Og da jeg hadde jobba på Rimi Langhus i et par uker eller noe sånt da.
Så ringte vel Stian fra Rimi Stasjonsvegen i Ski da.
Det var han som var assistenten min det siste året vel, på Nylænde.
Og da hadde hun, vietnamesiske, var hun kanskje, fra Langhus.
Linh, eller noe.
Hun som jobba, da jeg var ute der, den lørdagen i mars, april eller noe, for å se på butikken.
Hun som slutta da, samtidig med hun andre, i mellomtiden, før jeg begynte å jobbe der, to-tre uker etterpå, eller noe.
Da hadde hun søkt seg til Stian, i Stasjonsvegen, heter det vel.
Ved togstasjonen i Ski der.
Og da prata Stian om meg.
Akkurat som om han bebreida meg da.
At hva var det her osv. Erik.
Sånn som at han godta seg, eller noe da.
At jeg hadde visst ikke så draget på damene osv.
Siden de bare emigrerte fra butikken, så fort jeg skulle begynne der.
Men jeg hadde jo aldri prata med noen av de to før.
Hun Linh, prata jeg vel aldri med(?)
Og presanterte meg jo ikke, når jeg var der, for å se på butikken, og jeg kjøpte en sjokolade eller noe da.
Jeg lurer på om det var Hakon melkesjokolade.
Den var ikke noe god, den smakte strøsukker, som ikke var oppløst bra nok.
Men men.
Men dem kunne vel ikke vite, at det var meg?
Jeg sa ikke navnet mitt da.
Men alikevel, når jeg begynte der kanskje 10-12 dager seinere.
Så hadde de slutta.
Da var de ikke på personalmøte engang, som var første dagen jeg jobba der da.
Det er greit jeg så nok mer død enn levende ut, etter det helvete, må man vel kunne kalle det, jeg hadde hatt på Kalbakken, og også til en viss grad på Nylænde og Bjørndal.
Men jeg hadde jo aldri vært ute i Langhus eller Vevelstad før.
Så hvordan det her hengte sammen.
Om dem kan ha visst, eller skjønt, hvem jeg var da.
Og så har hu vietnamesiske, klagd eller noe til Stian da.
Siden han tok det opp med meg, hvorfor hun slutta der osv.
Jeg vet ikke nøyaktig om det var sånn.
Men noe var vel kanskje galt da.
Så hvordan de kan ha visst hvem jeg var, hvis de visste det, det ville vel vært litt rart vel.
Kanskje det gikk noe stygge rykter om meg.
Jeg kan ikke skjønne det.
For jeg har alltid prøvd å gå etter boka.
Og prioritere jobb, og ikke være useriøs på jobben.
Selv om jeg kanskje har hatt en uformell tone å jobben, så har jeg vel i hvertfall prøvd å oppføre meg ordentlig osv.
Jeg har ikke gjort noe galt, som jeg kan huske i hvertfall.
Ikke som jeg kan skjønne har vært så særlig galt i hvertfall.
Og ikke som noen har tatt opp med meg heller.
Så det var kanskje litt rart vel.
Men man kan vel ikke skjønne alt.