Når vi satt der i pausen da.
Utafor samfunnshuset på Sagene.
Så satt jeg ved siden av Irene, fra Bjørndal der.
På andre sida, så satt det vel en kar fra Pakistan, eller noe, som var butikksjef på Kolbotn tror jeg.
Og han husker jeg var misfornøyd med det her Rimi systemet da.
Han lurte på hvorfor jeg ikke jobba sentralt i Rimi, siden jeg hadde jobbet så mange år i butikkene.
Jeg tenkte det var for mye som hadde skjedd, så jeg gadd ikke å begynne å forklare.
Men han og Irene begynte å prate sammen da.
Mens jeg satt i mellom dem.
Så det synes jeg var litt rart synes jeg.
Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre gitt.
Og noe lignende husker jeg skjedde et par ganger når jeg jobba på Arvato og.
Men om det er uhøflig eller ikke, det veit jeg ikke helt sikkert for å være ærlig.
Jeg kjente jo ikke noen av de her, som venner da.
Jeg kjente jo Irene, men det var mest bare som kollega.
Så jeg blåste i det.
Men det var litt rart.
For jeg kom ikke på noe å si.
Så dreiv de her å babla om noe dem var opptatt av da.
Og mange dreiv vel å så på meg, siden jeg hadde kommet for seint osv.
Så det så kanskje litt rart ut da, husker jeg at jeg tenkte.
Men samme det.