Og før jeg tok lappen, så hadde jeg også en ekstrajobb.
Det var telefonsalg, for Norsk Idrettshjelp, ikke langt fra Burger King i Karl Johan der.
Der var det mest folk som var yngre enn meg da, og fra Oslo Vest.
De trodde ikke på omtrent, at jeg var fra Ellingsrudsåsen.
Eller bodde der da.
Men søstra mi og meg, lærte vel å prate pent av muttern da, som prata som dem i Oslo Vest kanskje.
Noe sånt.
Men jeg trengte penger til lappen, det var derfor jeg jobba der.
Det var vel i 95 da.
Frem til sommeren eller høsten 95.
Og bruttern jobba også med telefonsalg da husker jeg.
Det var vel borte ved Saga Kino der.
Men det var litt kjedelig egentlig.
Man skulle ringe folk og høre om dem ville kjøpe en svær rull med dopapir fra det lokale idrettslaget.
Men jeg var jo vant til å selge dopapir på Rimi, så det gikk vel greit.
Men uansett.
Jeg sparte opp en del penger, så jeg fikk tatt lappen i hvertfall.
Så det var jo greit, forsåvidt.
Og der, til forskjell fra Arvato i England.
Der satt lederne inne på et annet rom.
Det eneste de gjorde, der vi satt og ringte, det var å legge nye ringeskjema fram.
Så der var det ikke noe, negative reinforcement og straff osv.
Untatt jeg husker en gang.
Så ble jeg kallt inn på kontoret til den som hadde ledervakta da.
Da var jeg nok sliten fra Rimi-jobbinga.
Så han kjefta litt, eller han spurte meg om noe greier.
Men jeg var skikkelig trøtt da.
Da han sikkert hørt på linja, at jeg var trøtt i stemmen osv.
Og da ba han meg bare om å gå en runde rundt kvartalet, for å våkne opp da.
Så det var vel egentlig greit nok vel.
En av de siste dagene.
Så måtte jeg sitte der og ringe.
Hele dagen.
Selv om det var sol, og jeg var den enste der.
Det var ikke så artig.
Men det var en fin sommer, den sommeren, så jeg dro mye på Frognerbadet og sånn da.
Siden jeg ikke hadde så mange venner osv. i Oslo da heller.
Men det var fin sommer husker jeg.
Så da var det digg å slappa av på Frognerbadet og i Frognerparken, etter jobbinga på Rimi osv.
Det var vel den sommeren jeg skada kneet.
Jeg ble med noen folk og spilte fotball i Frognerparken.
Og plutselig røyk korsbåndet.
Jeg tråkka/trampa nedover, så var plenen skikkelig hard der.
Som asfalt omtrent.
Så så jeg kneskåla spratt ut noen centimeter og tilbake da.
Så da gikk korsbåndet gikk.
Så da var det legevakta.
Men dem fant ikke ut hva det var.
Så jeg gikk og hinka i noen uker.
Så svikta kneet igjen, når jeg spilte badminton (jeg og Glenn og Magne noen ganger), vi pleide å spille badminton, eller trene da, for Skøyenåsen Badmintonklubb.
Så da trente vi noen dager i Ekeberghallen, og noen ganger i Haugerudhallen.
På høsten 95, så dro jeg med han ene kjørelæreren, og spilte badminton i Haugerudhallen.
Han klagde på at han ikke fikk trent eller noe tror jeg.
Så svikta kneet igjen da.
Så jeg måtte bare dra til legevakta igjen.
For plutselig lå jeg bare i en haug der.
Og da fikk jeg tatt undersøkelse av kneet, på Aker sykehus etterhvert.
Dem kjørte en pasient gjennom gangene der, og alle var i panikk og sa at det hadde vært så mye blod osv.
Så jeg vet ikke hva som foregikk der.
Men dem fant ut at korsbåndet hadde rykki da.
Så sånn er det.