Samvirkelagene - Et alternativ til privateid handelsvirksomhet
Et samvirkelag er en økonomisk virksomhet som eies av medlemmene, og et alternativ til privateid og –drevet handelsvirksomhet.
Samvirkelagenes formål er å tilby medlemmene gode varer og hensiktsmessige tjenester til konkurransedyktige priser. I tillegg får medlemmene utbetalt kjøpeutbytte.
Det første samvirkelaget
Verdens første samvirkelag ble etablert av fattige vevere i den engelske byen Rochdale 21. desember 1844 for å bedre egne levevilkår. De første samvirkelagene ble etablert i Norge på midten av 1800-tallet med Thraniterbevegelsen. De første butikkene ble også kalt samvirkelag, men i dag er samvirkelag betegnelsen på en forening med flere ulike butikker.
Thraniterbevegelsen
Den første store reisingen av arbeiderklassen i Norge var Thraniterbevegelsen. Det hadde før vært en del lokale aksjoner, så som på Kongsberg i slutten av 1600-tallet da bergmennene i byen og bøndene som kjørte for sølvverket gikk til aksjoner for å få utbetalt opptjent lønn. Det gikk så hardt for seg at bøndene tok selve bergamtskriveren til fange, så det har vært spenning nok. Men dette var ikke en samlende bevegelse som tok sikte på endringer i samfunns-strukturen. Det var spontane aksjoner for å løse lokale konflikter. Og av slike har det vært mange rundt om i landet - fra tidenes morgen.
Marcus Thrane var en drømmer, men med vilje og evne til å sette drømmen ut i praksis, så langt datiden tillot det. Han studerte teologi, forsøkte seg som lærer, en tid i Åsgårdstrand også, men det var andre ting som opptok ham mer. Han hadde ”nymotens i franske ideer” om større rett og rettferdighet for arbeiderklassen.
Thrane kalte seg sjøl sosialist, og han definerte forskjellen mellom sosialisme og kommunisme slik at kommunismen ville gjøre alle mennesker fullkomment like og dele alt likt mellom alle, mens sosialistene erkjenner at det må være en forskjell fordi evnene er forskjellige. Kommunistene vil avskaffe rikdommen, mens sosialistene vil avskaffe fattigdommen og helst la rikdommen være uantastet. Det var de utopiske sosialistenes tanker han bar fram her, som ville overbevise de som har makten i samfunnet - kongen og rikmenn - om at deres ideer er gode, og de ville også arbeide for reformer gjennom lovgivningen. Han studerte arbeiderbevegelsen i andre land og lærte av deres erfaringer, og han la stor vekt på at arbeiderne måtte ta sin framtid i sine egne hender. Han håpet arbeiderne skulle bli så sterke at de mektiges frykt for opprør ville virke langt sterkere enn selve opprøret. Han var mot lokale opptøyer, men tok aldri avstand fra tanken om opprør en gang i framtida. Han mente det var nødvendig å skape en egen arbeiderbevegelse som kunne føre sakene deres fram. Thrane ble redaktør av den liberale avisen ”Drammens Adresse” fra august 1848. Han var imidlertid for radikal for eieren og måtte tre tilbake allerede ved årsskiftet. Men før han forlot avisen hadde han stiftet den første arbeiderforening i Drammen med 30 medlemmer. Allerede før nyttår var det inntegnet 160 medlemmer, som organiserte seg med rotemenn som skulle agitere for større tilslutning. Foreningens formål ble formulert slik: ”At virke lidt efter lidt til Arbeidernes forbedrede Kaar og mindre Avhængighed av Pengemændene”.
Thrane forberedte seg på å organisere en stor bevegelse og allerede 5. mai 1849 sendte han ut første nummer av ”Arbeiderforeningenes Blad”. Det fikk en voldsom tilslutning, for allerede i juni hadde det fått 1700 abonnenter, som var meget stort opplag i den tida. Men så hadde han også i mellomtida stiftet en rekke foreninger i Buskerud og en i Oslo. I juli måned var tallet på foreninger 24, med et samlet medlemstall på 2360. I september samme år var det dannet 49 foreninger med i alt 4091 medlemmer.
http://www.coop.no/ncms.aspx?id=0C5C5652-0564-46FB-8BB0-3DCA6AF1DDB6&mEx=19504&mId=19504&tmid=21034
http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/arbeiderbevegelsen/index.html