tirsdag 17. juni 2008

Hva vi har fra Arvato nå. (In Norwegian).

Vi har at Katarina Murie, sa til han britiske Microsoft team-leaderen, mens jeg var på jobbintervju der, at 'but he's not a gentleman', mens jeg stod ved siden av dem, uten å bry seg om at jeg hørte det.

Vi har også, at jeg, etter å ha jobbet der et par måneders tid, overhørte to briter, kanskje i 40-åra, prate om kampanjen.

Som om de kjente den veldig bra.

Men jeg visste ikke hvem de var.

Og han ene lurte på hvorfor jeg var der.

Jeg hørte de prata sammen, bak ryggen min, men jeg satt og var fokusert på jobben, noe skriving eller noe kanskje, så jeg så ikke hvordan de så ut, jeg bare hørte hva de prata om.

Og jeg var der, hørte jeg han andre sa, for å få damene til å bli der litt lengre, roe ned damene, eller noe, sånn at de ikke skulle dra bort med en gang.

(Jeg trodde da det var ment noe med vanlig jobbing, for å minske turn-over, og at disse var noen innen ledelsen i firma).

Nå, tror jeg vel, at jeg er i the Slaugheterhouse (New World Order terminiologi, for de som kan utnyttes, av eliten osv, som ikke er noe å spare på/ta hensyn til rettighetene til), at det er en krig mot blonde folk, at hun Katarina må ha visst det her, og at det var derfor hun ikke brydde seg, om at jeg hørte at hun sa, at jeg 'ikke var en gentleman'.

Og de her to som prata sammen, må ha vært noen Illumanti-folk, vil jeg tippe.

Og damene på Microsoft-kampanjen, som ikke var noen ordentlig jobb egentlig, men bare en unnskylding for en jobb egentlig, i hvertfall for de som ikke tok så mange samtaler, må ha vært horer, for noen folk i the Cunard building, på doene der antagelig.

Vi har team-leader Jill og Charlotte Liljeblad, hvis jeg husker riktig, som jeg husker prata dritt om tidligere finske kollega-damer der, som kalte de svenske damene for 'vittu', og de som har lest fortellinger fra vittula, eller hva den het, vet hva det ordet betyr.

Og hun ene finske, hadde som mål, å dra til London å bli porno-stjerne, eller noe.

De pratet om dette, mens de visste at jeg kunne høre det.

Om de prøvde å fortelle meg, at de finske damene der, var horer?

Og min rolle, jeg skulle bare få damene til å trives og bli i form, og behandle dem bra, sånn at de ble kåte osv. jeg da.

At det var min tiltenkte rolle.

Ingen brydde seg om jobben der, Margrethe Augestad, sa at 'vi bare aktiverer alt vi'.

Hun kalte også den første Senior Team-Leaderen der, for 'pølsa', på en foraktlig måte, til Synnøve, og andre vel, mens halve kontorlandskapet kunne høre hun si 'pølsa', men det var vel bare de norske som skjønte hva hun sa.

Jeg lurer på om hun sa det på den måten, fordi hun hadde hatt nærkontakt med hans mer pølselignende deler?

Noe sånt.

Men men.

Vi har også team-leader Marianne, som kom trippende inn der, en del dager, som om hun var skikkelig sår, flere ganger.

Veldig kort tripping, uten at jeg skal si sikkert hva det kom av, så trodde jeg da, at hun hadde hatt seg med kjæresten sin, Kjell, eller Sjell, som hun sa.

Så kanskje noe var galt med han, for hun pleide å si de andre orda riktig.

Hva har vi mer.

Vi har Emelie Wallin da, som prata veldig søtt til han vikarierende team-leaderen, Ian Wormald.

Med 'Sir' og hele pakka, og med det søte/bedende tonefallende, om å få lov å ta en fem-minutter, eller noe.

Og det samme tonefallet på telefonen innimellom og vel.

Og, vi har de e-postene fra team-leader Vivian.

Hvor det står at den nye team-leader, Ian Warmal, skal 'brighte opp hverdagen', og 'fylle medarbeiderne mer inn om dette innen neste uke'.

Og vi hadde en annen e-post hvor hun skrev, at vi skulle flytte til et annet sted inne på Cunard der for å bedre kontakten og kommunikasjonen, med de andre agentene, på andre kamanjer da.

Jeg husker det var en E-Bay kampanje, like ved det bordet, i 4th floor, hvor jeg og Emelie, og Line og vel Charlotte satt.

Charlotte sa at det var ikke noe artig å jobbe der lengre, så hun slutta, juni 2006 vel ca.

Det satt en hel gjeng med engelske gutter, må man vel kalle dem, i begynnelsen av 20-åra, kanskje.

På en E-Bay kampanje, like ved bordet der vi satt ja.

Jeg satt ved det bordet, for det var lengst unna Judith og Vivian Steinsland, som oppførte seg skikkelig hurpete mot meg, hele tiden, av noen anledning.

Men men.

Men da gjorde hun Emelie meg oppmerksom på den E-bay kampanjen.

Hun sa 'Erik kollar inte'.

Jeg skjønte ikke hva hun mente.

Om team-leaderne ser oss, spurte jeg.

Nei, på det bordet med engelske gutter på e-bay kampanjen, bak meg, som mest skravla, og som vel ikke jobba så mye kanskje, uten at jeg så så mye på dem egentlig.

Så om hun mente at jeg var homo da, fordi jeg nesten aldri sjekka dem opp, fordi jeg ikke ville dra inn noen flere i det mafia-greiene, siden jeg ikke visste hva som foregikk.

Eller om hun ville hun ville hinte til meg, at det var noe med den kampanjen da.

Noe er det vel.

Men de nok ble brukt som horer de nordiske damene på Microsoft kampanjen.

Emelie, ble jo tilsagt av han Michael O'Shaughnessy, hvor hun skulle sitte.

Ovenfor meg, var det.

Men så sa hun, 'han er jo bög', og klagde til Michael da.

Så måtte Michael godsnakke med henne, for å få henne til å sitte der.

Om hun sa det fordi hun mente det, eller for å gjøre meg oppmerksom på at han kontrolerte henne, det vet jeg ikke egentlig.

Men det kan man lure på.

Hva mer da.

Jo, Michael kontrollerte hun norske jenta, som studerte fashion, Kristine, hun måtte si fra til han, at hun ville sitte et annet sted, hun satt ved siden av meg, ved samme bord, som Line, Emelie, Nina og Charlotte før hun slutta da, rundt juli 2006 osv.

Mer da.

Emelie, dro vel plutselig på sommerferie, da jeg flytta fra Mandeville til Leather Lane.

Og da hun kom tilbake, et par uker etterpå vel, så så hun helt bortkommen ut omtrent, Michael og henne oppførte seg som om de var i familie omtrent, og hun ville at han skulle kjøpe milkshake til henne på McDonalds osv.

Mer da.

Jo, da Sverige tapte for Tyskland, i Fotball-VM, for to år siden da, siden det er fotball EM nå.

Den dagen, så sendte hun Emelie meg noen e-poster.

Jeg svarte ikke, for jeg vet hvordan det er at laget ens ryker ut av VM.

Jeg husker VM i 98, da var jeg i Ayia Napa, og så Norge - Brasil blandt annet på Norway Pub der, eller hva det het, og det var helt villt.

Men Norge - Italia, var ikke så artig, og jeg og en kamerat, eller en jeg endte på samme rom med da, hva het han da, Nicklas, tror jeg, vi var litt seint ute til Italia kampen, vi var litt laid back, og vi gikk forbi svenskene, som satt ute og så kampen, på hotellet, da Itala scorte, da vi var, forsinka, på vei til Norway pub da.

Jeg er litt treig noen ganger, så det var vel min feil, som var litt for laid back.

Så det er jo ikke så artig, når laget ens taper da, så jeg tenkte at Tyskland vel var favoritter osv., så jeg tenkte at jeg fikk ikke mobbe for mye, så jeg gadd ikke å sende noen mobbe meldinger tilbake.

Men om e-post korrespondansen kan ha blitt overvåka da.

Fordi, da jeg gikk hjem kl 16.

Så observerte team-leader Vivian Steinsland meg.

(Hun må vel ha vært noe mafia eller noe, siden hun gjorde det?).

Hun prøvde å lese tryne mitt.

Jeg må være ærlig og si, at hun Emelie var veldig pen, og første gang jeg så henne, så tenkte jeg sånn, at hvem er gærne nok til å sende en så ung og pen jente til Liverpool aleine.

Så jeg tenkte at det måtte gå galt.

Så selv om det mafia-greiene holdt på, så prøvde jeg prate litt med henne noen ganger da.

Foreldrene jobbet også i politiet da, så jeg trodde ikke politiet i England ville la noe skje med henne, for jeg forstod det sånn at de overvåket meg, pga. det mafia-greiene som foregikk, så jeg var vel target-guy da.

Noe sånt.

Hva skrev jeg om.

Jo den dagen, da Sverige tapte, og gikk ut av VM, så gikk jeg rundt der hun Emelie satt, holdt maska, for jeg så at hun Vivian Steinsland, observerte tryne mitt.

Jeg ville ikke la henne se, at jeg hadde tenkt å si hadet til hun Emelie.

Fordi jeg huska hun Judith, hun ble helt rebelsk, eller hva man skal kalle det.

Emelie, gikk rundt og var blir og hyggelig, og man må vel si, underholdt, hun Judith, ved å spørre om noe morsomt da.

Som hun var en slags slave eller person til Judiths og dems fornøyelse, eller hva man skal si da.

Unødvendig å si at hun er blond kanskje, hun Emelie.

At det kan være en krig mot blonde, at de blir brukt som slaver, i en New World Order agenda osv?

Virker sånn for meg i hvertfall.

Videre.

Så spurte Judith meg, noe slikt som at, hun er fin hun Emelie, osv.

Og jeg klarte ikke å finne noe galt med henne.

Så jeg svarte bare ja da.

Og da tørna hun Judith skikkelig.

Hun Judith, fra nord i Skottland, studerte medisin, eller kjemi i forbindelse med medisin, eller faramsøyt heter det kanskje.

Noe sånt.

Hun var vel ca. 200 kg vel, og med rødt farget hår tror jeg.

Og hun Emelie var jo helt motsatt av hun Judith da, veldig pen og alt mulig.

Så etter det, så var hun Judith nesten alltid veldig uvennlig mot meg.

Men jeg synes nesten ikke jeg kunne finne på noe stygt å si om hun Emelie, for hun stod jo så nærme, at hun kunne høre det.

Og jeg klarte egentlig ikke å finne på noe stygt, selv om jeg hadde prøvd, så tror jeg at jeg skulle tenkt lenge for å klare det, for hun var veldig pen og alltid hyggelig og høflig.

Selv om hun var mye yngre enn meg, men alle de andre der, oppførte seg dårlig, etter at hun Lise slutta osv., så da var det egentlig bare hun Emelie som jeg likte der, så da prata jeg med henne uansett, for jeg så ikke noe grunn til å ikke gjøre det, jeg synes hun oppførte seg fint jeg.

Men, han Ian Warmald, han fikk hun Emelie, til å sitte foran seg, ved et annet bord, enn resten av kampanjen.

Og ingen reagerte.

Jeg synes det var så rart, så jeg gikk bort til henne, og sa at hun måtte sette seg ved vårt bord da.

Og da hadde han Ian Warmald, stoppa meg, utenfor Cunard, da jeg kom tilbake fra lunch-pause, mens han stod og røyka utenfor inngangen mot Port of Liverpool-building, og spurte meg, om jeg kunne hjelpe han med noe Excel-greier, når jeg var ferdig med pausen.

Og da gikk jeg bort til han, han var ny på kampanjen da, hadde jobba der et par dager kanskje.

Så spurte jeg hva han trengte hjelp til.

Og det var visst ikke noe likevel.

Men da gikk jeg bort til hun Emelie da, som satt alene ved et bord på veien mellom kampanjens bord, til og til han Warmald, som skulle ha hjelp med noe Excel greier, men så ikke skulle ha hjelp likevel.

Så lurte hun på hvorfor jeg prata med han Ian da.

Så noe må vel ha foregått.

At hun ble utnytta, og hun lurte på om jeg var med på plottet da?

Jeg sa at hun måtte sette seg bort til oss på kampanjen, hun svarte ikke på hvorfor hun satt der foran han Warmald i 50-åra vel.

Dagen etter satt hun i hvertfall ved kampanjens bord.

Men hva som har foregått, det er vanskelig å si.

Men dem har vel brukt de nordiske damene der som horer da.

Videre.

Jo, en gang, da jeg tok heisen fra 4th floor, i Cunard Building, så dukka Emelie opp, i 3rd floor, eller 2nd floor, gråtende.

Så spurte jeg henne, da vi kom ut av heisen, hva som var galt.

'Jag er sjuk', var det da, eller, 'jag är sjuk', er det kanskje.

Noe sånt.

Så det var vel noe galt da, jeg vet ikke hva som kan ha skjedd, i 2nd floor, eller 3rd floor, siden Arvato aldri holdt til i de etasjene, vi var enten i 1st floor, eller 4th floor.

(Vi ble flyttet veldig mye runt i perioder).

Så om noen har voldtatt henne på dass eller noe.

Jeg kan ikke skjønne noe annet jeg.

Jeg tok med noe sånn paracet-aktige greier til hu.

For jeg gikk alltid hjem i lunch-pausen, på den tiden, fordi det var etter at jeg hadde flyttet hit til Leather Lane.

Og husleia her, var så dyr, (eller lønna var lav), så det eneste jeg hadde råd å spise i lunchen, var brødskiver fra frysern, som jeg la i toasteren, og tok peanøtt-smør på, for jeg hadde ikke råd å unne meg sånne sandwicher, som de fleste her borte, kjøper i butikken eller kantina, og spiser i lunchen.

Men sånn er det.

Men da ville hun ikke ha noen sånne paracet-aktige greier.

Hun ble bare enda trister, og begynte nesten og grine.

Så hun var nok ikke syk, som hun sa.

Kanskje hun var kvalm da, det er mulig.

Hva vet jeg.

Mer da.

Anna Riski, en ung finsk studinne.

Fortalte meg at hun hadde fått en ny jobb, å selge bijouterix, eller hvordan det skrives.

Det vet jeg hva er, fordi faren til halvbroren min, jeg bodde hos dem et år i Oslo, på Furuset.

Og han faren til halvbroren min, han hadde en bekjent, som dukka opp i leiligheten der, en med lyst hår, i midten av 40-åra kanskje.

Så spurte jeg han, om hva han dreiv med, han var litt deppa pga. noe med kona, men han så streight ut, med business-klær omtrent.

Han sa han solgte bijouterix da.

Så forklarte han, at det var kjeder og armbånd.

Ikke sånne av gull, men mer juggel da.

Han hadde en sånn butikk, ute på landet et sted vel.

Og Mette, stemora til Axel, kallte han for veske-bjørn.

Fordi han solgte vesker da.

Jeg lurte på hvem han var, for han virka litt mer ordentlig enn de andre folka da, jeg tenkte kanskje han var noe dyktig eller oppegående kar osv. da.

Og det tror jeg de reagerte på, for de sa at jeg måtte bli med til en sånn butikk, en søndag vel, på et senter, ut mot Gardermoen eller noe vel, uten mulighet å nekte.

Så da skulle de vel sjekke om jeg var homo, tror jeg.

At Mette og Arne Thormod, foreldra til Axel, var noe mafia-greier.

Men da hørte jeg Mette snakke med hu dama som var i butikken der, veske-butikken.

At nei, hu trodde ikke det.

Det var ganske fin dame, så jeg tror jeg reagerte litt på hu.

For da skulle Mette pønske ut om jeg var homo da.

Hu hadde jo vært hos Ancona mafia familien i USA, noen år, på 60 eller 70 tallet, eller noe sånt vel.

Og jeg lurer på om det er sånn, med damer som har vært mafia-horer, eller hva man skal kalle dem.

At dem tror vanlige menn, er homo, fordi de er så vant med barske eller tøffe mafia-folk?

Jeg synes jeg merker noen sånn tendenser på søstra mi og, uten at jeg vet om hu har vært noe mafia-hore, men jeg har hørt hu har klagd på at noen av vennen til han somaliske ex-typen hennes Keyton, spiste med henda, så om det var noe hentydning, til at hu var noe hore for dem da, og at dem ikke behandla hu bra.

Det er mulig.

Damer har vel et sånt kode-språk, for sånne ting, det er mulig.

Men hvis hu skal si sånne ting, så er det vel bedre å si det rett ut, synes nå jeg i hvertfall.

Uansett, så er hu nå så fucka opp, av de her somalierne, eller hvem vet hvem, så hu er umulig, må man vel si, så jeg har kutta ut å ha noe med hu å gjøre, på grunn av juginga hennes.

Men hu ha egentlig vært mer eller mindre sånn, en del år, vil jeg si.

Hu var rar som barn og.

Begynte å tulle med knappene på TV-en og begynte å skjære ut på vugga til Axel og sånn, om natta.

Så jeg lurer på om hu er helt god.

Men samme det.

Det er ikke for å være slem, at jeg skriver det her om søstra mi, men jeg tror hu kanskje trenger at noen, som ikke kødder med hu, hjelper og støtter hu litt, for hu juger så mye til meg, og også om meg, mistenker jeg, så jeg vil ikke ha noe med hu å gjøre.

Men men.

Mere da.

Jo, hun Anna Riski, hun fikk tåren i øya, når hun forklarte, at den nye jobben, gikk ut på å selge bijouterix.

Og hun ser jo ut som et barn, eller veldig ung, må man vel si.

På grunn av dansinga, hun studerer dans, og har vel også anoreksi, vil jeg tro, hvis hun ikke har kommet over det.

Så hvis de driver å tuller med henne, så synes jeg det høres rart ut.

Hu har jeg sett et par ganger etter at jeg slutta der, og hu har farge håret mørkt, av en eller annen anledning, hvis jeg ikke har sett feil da, jeg har ikke snakka med henne, siden jeg ikke aner hva som foregår.

Men hun er veldig fin da, sånn at hun alltid er høflig og hyggelig.

Og hun likte ikke Judith, husker jeg, jeg så det på trynet til Anna, at Judith nok hadde fortalt en løgn for mye, om kjærester, i USA, eller hvor det var, på andre sida av jorda, eller Swinger-cluber, som hun sa hun var i, og dildoer prata vel hu kjærringa om og, mens jeg satt ved samme bordet.

Så hu Judith, hu er nok ikke helt god.

Og Anna skjønte at hu jugde, det så jeg på trynet hennes.

Men hva som skjer med hu Anna nå for tiden, det vet jeg ikke, men jeg hun er nok mer sånn vanlig jente, mer gammeldags vel egentlig, så jeg tror ikke hun har så godt av for mye mob/mafia greier osv.

Men jeg skal ikke si at jeg vet nøyaktig hva som skjer.

Men det er kanskje noen som vet det.

Så hva politiet osv. driver med, det vet ikke jeg.

Men ingen sier hva som foregår til meg.

Og ambassaden 'ville ikke hjelpe folk som samarbeidet med kriminelle'.

Selv om det er fine jenter mange av de som jobbet der.

Og det vel ikke sånn, at de alltid kan velge sånne ting, hva vet jeg.

De blir vel holdt under kontroll?

Jeg tror ambassaden trenger å stikke fingern i jorda, og sjekke ut hva som foregår, utenfor ambassademiljøet i Wimbledon.

Verden er vel ikke alltid så enkel som den er på te-selskapene der?

Hva vet jeg.

Jeg vet som sagt ikke hva som foregår.

Så det er lite jeg kan gjøre, hvis ingen forteller hva som foregår.

Og det er lite jeg kan gjøre, hvis jeg er forfulgt av mafia, og jeg ikke får noe hjelp heller.

Når poltiet i Norge og England tuller med meg.

Når alle lederne på jobben, på Arvato, tuller med meg.

Når jeg ikke kan stole på familie og venner.

Når jeg har hørt jeg er forfulgt av mafia, men ingen har forklart meg noe om hva som egentlig foregår.

Hva kan jeg gjøre da?

Nei det vet ikke jeg.

Men jeg holder politiet ansvarlig, som ikke 'leveler' med meg, og forteller meg hva som foregår.

Så hvis jeg får sjangsen, så skal jeg ta dette videre, hvis jeg får jeg får muligheten, og finner ut hva som foregår.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg glemte å skrive ferdig om det som skjedde, da Sverige tapte mot Tyskland, i fotball VM i 2006.

Da gikk jeg hjem klokken 16.

Jeg gikk rundt Vivian, som scanna trynet mitt.

Så tenkte jeg, at jeg måtte nesten si hadet til hun Emelie, siden hun hadde sendt meg e-post, som jeg ikke svarte på.

Så satt jeg fra meg permen, og stod ovenfor der hun satt da.

Da var hun helt blank i øya.

Hun hadde veldig pene øyne, så det husker jeg enda.

Og om det var fordi, at det stod en kraftig plugg av en kar, ved siden av henne, som om han forlangte noe av henne da.

Jeg trodde da, at hun kanskje hadde en type, som hun hadde ringt, eller noe.

Men nå lurer jeg på, om han kraftige, tause, stirrende karen, som stod der, var noe mafia/mob greier eventuelt?

Og at hun team-leaderen, Vivian Steinsland, var med på det, og scannet tryne mitt, for å se, om jeg brydde meg, om hva som skjedde med hun Emelie, for å si det sånn.

Kanskje de hadde fått opplystninger om at jeg ikke hadde svart på e-postene?

At de overvåket det?

Det var mye rart som skjedde i det firma, se de postene med dokumenter derfra, som jeg postet tidligere i dag.

Så ville ikke synes at det var helt for usannsynlig.

Selv om det kanskje ville ha vært det i et vanlig firma.

Så er nok Arvato noe slags mob-firma, i hvertfall infiltrert av noe sånt, vil jeg tro.

Hele Cunard-building, eller i hvertfall noen av dem som er der, er vel med på noe sånn Illuminati/New World Order greier, med den symbolikken på statuene på bygget og monumentene utenfor osv.

Så det er nok rimelig lysskye ting som foregår der, så det håper jeg folk i Norge osv. våkner opp for, for der har det nok foregått systematisk utnyttelse, slavedrift og muligens også 'people snatching', mot nordiske damer, i mange år.

Og det lurer jeg på, om fortsetter, på andre steder i Liverpool, som f.eks. Lufthansa-kundeservice avdelingen i the Cotton house, i en sidegate til Tithebarn Street.

At en eller annen mob, bare har flyttet hele utnyttelses-greiene dit?

For jeg har hørt, at mange av de samme damene, som jobba på Arvato, nå jobber der.

Jeg skal si det her helt sikkert, men det hadde sikkert vært bra, hvis folk i Norge og ambassaden osv., hadde kanskje gjort noe i forbindelse med det her.

Hvis dem ikke har gjort det fra før da.

Bare en oppfordring, eller for å gi et varsko da, eller hva man skal kalle det.

Men folk har kanskje nok andre ting å gjøre?

Det kan i hvertfall virke sånn noen ganger.

Vi får se.