Noen ganger, så gjorde fattern en del rare ting, når jeg var med.
- En gang, så møtte han en kar, rundt et av stedene vest for Oslo.
Og kjørte en veldig dyr Mercedes, verdt kanskje nærmere en million, i hvertfall mer enn en halv milion, til et annet sted i Oslo.
Rundt 1980 kanskje.
Jeg tror det var en Mercedes 600, eller noe.
Den så ut, som de vanlige Mercedesene, E230 osv., bare at den var mye større.
En mellomting mellom E230 og en liten limosin kanskje.
Noe sånt.
- Og en gang møtte han en kar på et hotell i Sandefjord, og prata i baren der, når han hadde henta meg i Larvik.
Og han karen virka vel ikke helt som en vanlig forretningsmann, men kanskje mer som en kriminell, det er mulig.
Uten at jeg skal si det sikkert.
- En gang kjørte fattern en stol, til en sofa-gruppe, til et møbelverksted på Jylland.
For at han danske kollegeaen av fattern, skulle kopiere denne stolen da.
Mens andre ganger, så fattern sagt, at den og den personen er kjeltring.
Så hva som har foregått, det er vanskelig å si.
Men noe har nok foregått.
Og når jeg ringer fattern nå, så prater han mye i kode osv., og sier Co2 og sånne ting, så det er nok noe som foregår enda.
Det er nok ikke umulig.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Ja det stemmer.
Kusina mi, Susanne, hu sa en gang, på begynnelsen av 2000-tallet vel, at fattern og brødrene hans.
Runar og Håkon.
Dem prata alltid så høyt, når dem møttes.
Så om det var noe slags hint da.
Jeg har ikke hatt så mye med familien min å gjøre, siden jeg flytta til Oslo, i 1989.
Og før det, så bodde jeg aleine, på Bergeråsen, fra 1979 til 1989, med untak av noen måneder som søstra mi bodde der og, i 1988 og 1989.
Og før det igjen, så bodde jeg sammen med muttern og stefaren min da, Arne Thormod, og søstra mi, i Larvik.
Så jeg er ikke akkurat noe fast medlem av familien min, for å si det sånn, så det kan nok være en del som har foregått, som jeg ikke vet om.
Så sånn er nå det.