Bestemor sa hun var bekymret for Martin og Ellen, men ikke Pia.
Jeg trodde det var en general som het Hedegaard, som var i familien hennes, men det var det visst ikke.
Det var en general som het Nyholm, Anders Gjedde Nyholm, tror jeg, og han hadde vært kurer i Russland, for danskene da sikkert, og sa at de lå hundre år etter Danmark, når det gjaldt veier osv.
Det var morfaren hennes det.
Og han, han var alltid veldig flink, og var ekspert på å bygge fort osv., og hadde visst hjulpet til med noe slik bygning i København osv.
Og han var visst øverstkommanderende general da.
Og broren hans, bestemors grandonkel, han hadde vært dommer, i Kairo, da engelskmennene styrte der, og også i Haag.
Det var egentlig bestemors grandonkel, som skulle dømme, i striden mellom Norge og Danmark, i Haag, angående Grønland.
Men så døde grandonkelen hennes, noen dager før, dette skjedde.
Så det var litt hell i uhell, sa bestemor, for ellers så hadde hun nok blitt mobbet fælt i Norge, siden hun har bodd i Norge i over 60 år.
Hun ble blant annet mobbet av en vaskekone i Stokmarknes, om at hun skulle holdt seg i Danmark, og i Nittedal så ble hun mobbet, (antagelig av noen kommunister), som sa, du mistet en hanske din dumme danske, eller noe.
Så sånn var det.
Det var mer og, men jeg får skrive det senere.
Så var det om faren til bestemor sin familie.
Han het Hedegaard, tror jeg det skrives.
Og faren hans, startet med noe isenkram-firma, i Samsø.
Så gjorde han det bra i forretningene, også flyttet han driften til Frederiksværk, eller Frederiksverk, og bygget en fabrikk der, med tre hundre ansatte eller noe, rundt 1850, tror jeg det var bestemor sa.
Og de hadde de første arbeiderboligene.
Og arbeiderne betalte 4 kroner, i måneden i leie, og det var fordi, at da trodde de, at de eide husene selv, og da tok de bedre vare på dem, enn hvis de hadde vært gratis.
Så det var sånn luretriks, kan man vel si.
De bygget også en havn det, i Frederiksværk, og ga den til byen visstnok, fordi da slapp de problemene med å frakte materialene med toget osv.
På den fabrikken, så lagde de ovner, jærngryter, granater og kirkeklokker.
De hadde landturer, hvor alle arbeiderne fikk bli med, og da var det et utrykk, som het smid kluden moder, eller noe, som stammet derfra.
Men men.
Faren til bestemor, havnet i noe diskusjon med en svoger, og de ble uenige, og det ble aksjeselskap, og faren til bestemor, og bestemor og dem, flyttet fra byen, og først et år til Tyrol, for der var det billig å bo osv.
Det firmaet heter Danske Jærnstøperier, tror jeg det var, i dag.
Faren til bestemor, ble så representant for noen veldig store tyske firmaer, i Danmark.
Og de bodde i København, og hadde stort hus, og en dame som spilte på piano der om kveldene, og kjente mange som var adelige osv.
Og bestemor gikk visst på slottsball osv. der, det har bestemor fortalt tidligere.
Men men.
Så sånn var det.
Johannes, morfaren min, han var fra Skedsmo der.
Og farfaren hans, var fisker, oppe ved Namsos der.
Og brødrene til farfaren hans, var ganske kjente.
Han ene het Bernhof Ribsskog, og ble kjent reformator av pedagogikken i skolen i Norge.
Og en annen bror, ble ordfører i Trondheim.
Begge disse var i Arbeiderpartiet.
Moren til Johannes, het Dørumsgård.
Og hun hadde en kjent bror, som het Asbjørn, og som skrev masse kjente dikt, fra Romerike osv.
Men moren til Johannes, mente at han Asbjørn-karen, muligens hadde rappa et dikt eller to fra henne da, sa bestemor da.
Men men.
Faren til Johannes og moren til Johannes, møttes på lærerhøyskolen.
De var begge fra ganske fattige kår, i forhold til forholdene bestemor var vant med i Danmark, men de kom seg fram.
Det å bli lærer, var en av de få mulighetene, for vanlige folk, å komme seg fram på, på den tiden.
Hvis de hadde en god artium osv., så kunne man gå et år på lærerhøyskole, og bli lærer, hvis man hadde gode karakterer.
Og begge foreldrene til Johannes ble lærerere.
Mormoren til Johannes, var visst i indremisjonen, så det var visst såvidt at moren hans fikk lov å gå på lærerhøyskolen.
En annen i slekten til moren til Johannes, heter eller het, Arne Dørumsgård, og han er visst kjent komponist.
Men han oversetter visst bøker først til engelsk, og så til norsk fra engelsk.
Så det er nok et eller annet som har skjedd der, siden han er vel norsk.
Moren til Johannes, var litt for vanlig, synes bestemor, hun hadde ikke så bra manerer, som de hadde i København osv.
Men hun ble lærer da, jeg har også hørt en bekjent av faren til halvbroren min, at han hadde henne som lærer, i Skedsmo der.
En eldre kar, som stefaren min, Arne Thormod, dro med til leiligheten deres i Høybråtenveien, da jeg leide et rom hos dem der, et år, på begynnelsen av 90-tallet.
Så sånn var det.
PS.
Bestemor hadde ringt Martin, og Martin sa han skulle sende kofferten.
Martin var visst melankolsk for tiden, sa bestemor.
Så noe er det vel som foregår, for jeg har jo bodd tre år i England, siden jeg var i Norge sist nå.
Så det er vel litt rart at ingen tenker på at jeg kanskje kunne trengt tannbørsten min, og klærna mine, og papirene mine fra jobb og skole, og også en oppgave jeg holdt på med, Final Year Project, ved University of Sunderland.
Det er vel sånn som folk burde skjønne av seg selv, at andre folk gjerne ønsker å ha sånne ting.
Men det er jo ting som har foregått, men hva nøyaktig det er, det vet jeg ikke, og myndighetene har ikke lyst til å hjelpe meg å finne det ut.
Så hva som skjer, det vet jeg ikke, men noe er det vel.
PS2.
Her var mer om Frederiksværk.
'I 1857 købte fabrikant Anker Heegaard (1815-93) en del af anlæggene og drev disse som maskinfabrik, jernstøberi og emaljeværksted.'.
http://da.wikipedia.org/wiki/Frederiksv%C3%A6rk
Det må være bestemors farfar.
'Hjemsted København. Anker Heegaard var fabrikant, jernstøber og legatstifter (1815-1893). Hans jernstøberi lå, hvor Blågårds Plads ligger i dag og ved købet af de statslige fabriksanlæg i Frederiksværk i 1857 blev Heegaard en af landets største industriherrer. I en årrække var han formand for Industriforeningen og 1868-85 medlem af Københavns Borgerrepræsentation.'.
http://www.jernbanen.dk/dsb_zvogn.asp?Aar=1893&Navn_ID=50
Her er mer om morfaren til bestemor:
'Generalkommandoen (1922-1950) (English: the General command) is the first combined command of the armed forces of Denmark, though neither with unified administration and operational control of all forces. [..] 1926 1931 Lieutenant General Anders Gjedde Nyholm'.
http://static.wikipedia.org/new/wikipedia/en/articles/g/e/n/Generalkommandoen.html
http://runeberg.org/salmonsen/2/26/0844.html
Den verdenskrigen, tror jeg må ha vært første verdenskrig, og bestemor, har en sånn rapport, med noen tegninger av noe tyske håndgranater osv., så den tror jeg kan ha vært fra den studiereisen osv., som det står om der, kom jeg på, når jeg leste om det her nå.
Under første verdenskrig, så var vel Danmark nøytralt, så hva de gjorde på studiereise der, det vet ikke jeg.
Men sånn er det vel.
Bestemors grandonkel:
'Permanent Court of International Justice (PCIJ)
Individual Judges in Alphabetical Order
[..]
Nyholm
Didrik Galtrup Gjedde
Denmark
1858
1931
Judge 1922-1930'.
http://www.indiana.edu/~league/pcijindjudges.htm
Her er bestefar Johannes grandonkel:
'Bernhof Ribsskog (født 1883 i Flatanger, død 1963) var en norsk pedagog, dr. philos. i 1931. Ribsskog var skoleinspektør i Skien i perioden 1919-29 og i Oslo fra 1929 til 1953. Han var formann i Lærerskolerådet i årene 1936-57. Ribsskog var en foregangsmann innenfor den såkalte aktivitetspedagogikken og drev utstrakte forsøk med nye undervisningsmetoder på 1930-tallet. Resultatene ledet fram mot Normalplanen for folkeskolen av 1939.'.
http://no.wikipedia.org/wiki/Bernhof_Ribsskog
Her er han andre grandonkelen hans, som var ordfører, eller borgermester, var det kanskje, i Trondheim:
'Ole Konrad Ribsskog (born 8 December 1886 in Flatanger) was a Norwegian politician for the Labour Party.
He was elected to the Norwegian Parliament from the constituency Trondhjem og Levanger in 1913, and served one term.
On the local level he was elected to Trondhjem city council in 1907. From 1917 to 1919 he was mayor.[1] He also chaired the local party chapter.
Outside of politics, he worked as a school teacher. He had studied in Sweden , Denmark and Germany , worked as teacher in Flatanger, Spydeberg and Drøbak before moving to Trondhjem in 1893. From 1911 he was headmaster at Trondhjem public school.'.
http://en.wikipedia.org/wiki/Ole_Konrad_Ribsskog
Han her er også i familien til bestefar, på morssiden:
'Arne Dørumsgaard (født 7. desember 1921 i Fredrikstad, død 13. mars 2006 i Varese, Italia) var en norsk komponist, gjendikter og samler, bosatt i Marzio, Italia. Han er mest kjent som gjendikter av over 20 bind poesi fra Kina, Japan og Korea, og som samler av musikk. Dørumsgaard var statsstipendiat siden 1975.
Hans virke som komponist utspant seg i perioden 1941-1951. Dørumsgaard flyttet fra Norge til Paris i 1950 i et «selvpålagt eksil», i protest mot norske myndigheters behandling av Kirsten Flagstad. I Paris studerte han sang, og arbeidet som akkompagnør, plateprodusent og sanger.'.
http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_D%C3%B8rumsgaard
Onkelen til bestefar Johannes:
'Rælingen Viseklubb med utspring fra RKF sang bl.a. Fedrejord av dikteren Asbjørn Dørumsgaard, Rælingens første ordfører!'.
Det var søstra hans, moren til Johannes, som bestemor klagde litt på da, at manerene ikke var like bra som i København, men sånn er det vel.
Men men.
PS 3.
Bestemor sa forresten, at en av slektene på morssiden hennes, Gjedde, det var en veldig gammel dansk adelsslekt, som var før de tyske adelsslektene, sa hun, som het Løvenskiold osv.
Nå var det jo en i troppen min, i militæret, som het Løvenskiold, så da blir kanskje han litt sur, hvis han leser det her, men han heter jo tross alt det til etternavn, så da blir vel det finere uansett.
Det skulle man tro.
Han mobba meg forresten fordi jeg gikk av bilen, da jeg satt på med dem hjem fra militæret en fredag.
For da gikk jeg av for å handle på Rema på Furuset senteret, og da blei det mobbing, for der gikk det ikke ann å handle eller bo da.
Men jeg bodde jo på Ellingsrudsåsen da, på Ungbo der, men jeg hadde jo bodd i Høybråtenveien og, hvor Furuset-senteret, er nærmeste senter og t-bane osv., så jeg kunne nesten ikke si, at jeg ikke bodde der, siden jeg bodde jo bare ti minutter å gå derfra cirka.
Så det er mye rart som skjer.
Men da tok jeg vel toget de neste gangene tror jeg, men det var jo kult av dem at jeg fikk sitte på uansett, uten at jeg husker nøyaktig hvem det var som kjørte, men sånn er det vel.
Vi får se.
PS 4.
Bestemor klagde på, at jeg ikke hadde redd opp senga, da de folka jagde meg fra gården til Martin, på bursdagen min, i 2005.
Men den senga, på den hytta jeg bodde i, var jo nesten som en hems.
Den var som en 2. etasje, i en køyeseng, med en vel litt ustødig stige ned fra osv.
Så, at man skulle re opp den senga, det synes jeg hørtes litt rart ut, for da hadde man kanskje falt ned fra den stigen.
Det var i hvertfall en sjangse for det.
Og ingen kunne se opp i den senga uansett, for den var ganske høyt oppe.
Så dette virka litt rart, når jeg tenker tilbake på det.
Og jeg kunne jo ikke akkurat bestille tidspunktet, for når Thor kom hjem, med han ene karen, osv., som gikk ned til gården, altså for når de angrep og skulle drepe meg da.
Jeg hadde jo ikke noe avtalt tidspunkt for dette, da ville vel noe av poenget med aksjonen deres, hva nå det var fra før, fallt bort.
Så dette får ikke jeg til å henge sammen.
Bestemor gjorde også poenger av, at Pia ikke var innvolvert.
Og bestemor, kvakk litt til, når jeg begynte å snakke om alle brevene, som hun sendte da jeg bodde i Walton, at Martin skrev bak på et av de brevene, men ikke nevnte tingene mine, i det hele tatt, enda han visste at klærna mine, og papirene mine, osv., lå hos dem.
Og de brevene jeg fikk fra bestemor.
Mange av de, så ut som om de var skrevet av en annen person, enn bestemor, med en tilgjort gammeldags stil.
Skal jeg se om jeg finner et av de brevene:
Ellen gjorde forresten et poeng av, at mor, altså bestemor, ikke hadde noe med dette å gjøre.
Det trodde ikke jeg heller.
For hun er jo over 90 år.
Men at det er noe med de brevene, det mistenker jeg litt.
Skal jeg se om jeg finner noe brev her da:
Jeg husker mye av det jeg har sagt, og jeg pleide ikke å si ting som, at jeg synes jeg var fin med mitt gule hår, som bestemor mener at muttern har fortalt henne, at jeg har sagt.
Det tror ikke jeg, at jeg har sagt.
Ettersom jeg kan huske, så pleide jeg ikke å si sånne ting, det synes jeg hørtes rart ut.
Og mye av det andre som står i brevene, synes jeg ikke ligner på bestemors skrivestil.
Så her tror det kan eventuellt ha vært noe lureri.
Men bestemor, er veldig flink, til å lede telefonsamtaler, inn på det sporet hun ønsker osv., så det er ikke så lett å ta opp alle tema.
Og hun er jo ganske gammel nå, så vi får se om det er mulig å finne ut mer om det her, ved senere anledning eventuellt.
Vi får se.
PS 5.
Bestemor har noe problemer med synet på det ene øyet osv., og hun er ganske ofte, hos Dr. Ness, eller Dr. Næss, i Helgeroa, i Larvik.
Da jeg flyttet til gården til onkelen min, ved påsketider 2005, så sa onkelen min, at han ikke trodde på det her med at jeg var forfulgt av noe mafia osv., men at jeg måtte gå til Dr. Næss i Helgeroa, for å få sykmelding, for tiden jeg var på flukt i Europa osv., for da kunne jeg få penger for det osv., for jeg hadde planlagt å dra til Kanada, eller Australia, eller noe.
Så sa Dr. Næss etterhvert, og også Martin, at jeg gå til en psykolog i Larvik, fordi de trodde ikke noe på det her mafia-greiene da, de ville få det klarlagt, om det var noe jeg innbilte meg, eller om det var reellt.
Og jeg ville jo få onkelen min, til å se alvoret i situasjonen, så jeg sa det var greit, for da tenkte jeg, at da ville han vel tro meg, hvis psykologen kunne bekrefte det, at det var reellt.
Men jeg vet at psykologen og Martin, må ha pratet sammen, bak min rygg, for jeg fant noe brosjyre, som Martin må ha fått av psykologen, om psykiske problemer, som var gjemt mellom forsetene, i bilen til Martin.
Og, psykologen, tok meg med til møte med en lege, på sykehuset i Larvik, den for psykiske sykdommer, hvor jeg dro på møte til psykologen, den i bakken ned til Torstrand skole der, hvor jeg gikk i 2. og 3. klasse.
Og da bare så legen på meg, en kar i 40/50-åra vel.
Også sa han en medisin da.
Så jeg fikk en resept på en medisin, som het Rivendel, eller noe.
Og den ville psykologen at jeg skulle ta.
For psykologen, fant ut, at jeg hadde symptomer, på en psykisk sykdom, schizofreni, eller noe, siden jeg noen ganger tok pauser, i arbeidet på gården, fordi jeg fikk noe flashback osv., til situasjoner, som hadde skjedd, da jeg ble forfulgt rundt i Europa, i månedene før osv.
Jeg mener det kan ha vært noe post-traumatisk stress, eller noe, jeg da.
Uten at jeg er noe ekspert.
Men jeg tror ikke de folka på det sykehuset, var helt på høyden.
Og det var bare snakk om, at jeg skulle prøve den her medisinen, for å sjekke om de oppfatede symptomene, som hun refererte til, ble borte da.
Det var det det var snakk om.
At jeg skulle tenke igjenom det her.
Jeg avtalte ikke at jeg skulle ta medisinen.
Men jeg måtte avtale, at vi skulle kjøpe medisinen, på apoteket, for ellers, så ble det ikke noe fortgang i søknad om sykepenger osv.
Hun psykologen, en tysk dame som het Silke, trenerte det, og de pengene ville jeg gjerne ha, for jeg hadde tenkt meg til Australia, eller Kanada, for å prøve å komme unna det her mafia-greiene da.
Så jeg tok ikke den medisinen.
Jeg søkte på internett.
Skal jeg se om jeg finner det nå:
Jeg tror det var den her:
Antipsykotikumet Risperdal (risperidon) er nå godkjent for behandling av alvorlige adferdsforstyrrelser hos pasienter med demens hvor aggresjon, agitasjon eller psykotiske symptomer er uttalte og fører til økt lidelse, økt grad av invaliditet for pasienten eller at pasienten representerer en fare for seg selv eller andre.
Behandlingen er kun indisert i alvorlige situasjoner når andre tiltak ikke fører til målet. Ikke-medikamentell behandling må alltid vurderes først, og adekvate tiltak må eventuelt iverksettes. I enkelte tilfeller, kan medikamentell behandling likevel være nødvendig. Tradisjonelt har konvensjonelle antipsykotika vært brukt ved adferdsforstyrrelser og psykologiske symptomer hos personer med demens, men atypiske antipsykotika har færre ekstapyramidale bivirkninger. De antikolinerge egenskapene ved risperidon er lite uttalte sammenlignet med konvensjonelle antipsykotiske legemidler. Det er observert tre ganger høyere risiko for cerebrovaskulære hendelser (CVA) hos demente eldre pasienter (gjennomsnittsalder >80 år) som har blitt behandlet med risperidon sammenlignet med placebo, og det er viktig at både behandlende lege og pasient/pårørende er klar over denne tilleggsrisikoen. Oppstart av behandling bør kun skje når legen har en plan for evaluering av effekt og bivirkninger, i tråd med generelle retningslinjer for bruk av psykotrope legemidler. Forventet effekt er begrenset, og det er viktig at medikamentet seponeres hvis effekten er usikker eller uteblir.
http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____58820.aspx
Psykologen, sa at hun trodde, at jeg måtte være sinnsyk, siden moren min var det.
Og da arver, en av tre sykdomen, sa hun.
Og siden, som hun sa, at broren og søsteren min, var friske.
Så måtte det nesten være sånn, forstod jeg av henne, at jeg måtte være sinnsyk.
Og legen han bare sa en medisin, uten å prate med meg engang, i møte.
Så hva som har foregått der, det er ikke godt å si.
Men jeg tror jeg vil advare folk å ha for mye kontakt med helsevesenet i Norge, i hvertfall ikke noe som har med psykologer osv., som er ansatt i kommunen eller fylke.
Det tror jeg at jeg hadde stått over, hvis jeg hadde visst hvordan opplegg det var.
Hun ville også ha meg til å dra en helg på sånn behandlingshjem osv., uten at jeg skjønte hvorfor, annet enn at jeg noen ganger fikk flashback, etter alt stresset i månedene før, når jeg jobbet på gården, meg jeg gjorde egentlig ganske mye arbeid der, ryddet masse skog og gravde grøfter og alt mulig, så selv om jeg brukte litt tid, på å tenke på det her mafia-greiene, så ville jeg jo nesten vært som en struts, som bare tok hodet ned i sanden, hvis jeg ikke hadde gjort det.
For når man blir forfulgt, i forbindelse, med noe mafia-greier, så er det vel dumt å late som at ikke noe foregår.
Så at man da, fordi man bruker litt tid, på å prøve å tenke igjennom situasjonen, i pauser fra arbeidet osv.
Så at man pga. at dette, blir sagt å være sinnsyk osv., hvis det er det som har blitt sagt, det synes jeg er veldig rart.
Så jeg kan altså ikke si, at tilliten min, til helsevesenet, i Norge, er helt på høyden.
Så bare for å gi et lite varsko om det.
Så skal jeg lese hva det står om den medisinen.