Nå har jeg skrevet mye om familien til muttern, at det var mange kjente på både mors og farsiden hennes.
Men foreldrene til fattern, Ågot og Øivind, dem tror jeg ikke har så mange kjente i familien.
Bestemor Ågot, var jo fra Rollag, i Numedalen.
Og hun hadde mange søsken, de bodde vel på en gård der, som het Mogan.
Jeg tror hun hadde åtte søsken, eller noe sånt kanskje.
Hun het også Mogan da, og senere Mogan Olsen, etter at hun gifta seg med bestefattern.
Øivind husker jeg ikke helt hvor var fra.
Men jeg tror det var kanskje nærmere Berger, enn Numedal, det må prøve å finne ut mer om.
Han hadde også mange søsken, kanskje ca. åtte søsken han og.
Og tre av de, de bodde i et hus, og var/er kunstnere og sånn, tror jeg, på Holmsbu, i Hurum, rett over fjorden, fra Berger og Sand da.
Drammensfjorden.
Jeg kjørte bestemor Ågot dit engang, med båten til Haldis.
Men da syns hu at jeg var så morsk, så hu turte ikke at jeg skulle kjøre henne tilbake, men da ville hun ta bussen.
Men det var bare det, at motoren bråkte ganske mye, så det gikk ikke ann å prate osv.
Og jeg ville konsentrere meg da, på å kjøre ordentlig og sikkert da, med båten, siden bestemuttern satt på da.
Så sånn var det.
Jeg vet ikke helt hva hu skulle der men.
Men man kan ikke vite alt.
Bestefar Øivind, lurer jeg på om det var noe rart med, for det var liksom fattern som var sjefen, virka det nesten som.
Og bestefar Øivind, hadde ikke lappen eller bil.
Og han satt bare i stolen sin, hele tiden.
Og i begravelsen, så sa presten, Eivind Olsen, istedet for Øivind.
Og Jensen Møbler, ga en krans, som var mye større enn de andre kransene.
Men jeg likte ikke det.
Jeg synes ikke det skulle stå Jensen Møbler A/S reklame, i en begravelse.
Så sånn var det.
Og en gang, så fortalte bestefar Øivind, at han ikke hadde blitt med gutta på skauen, for han hadde kone og barn sa han.
Og da sa nesten bestemor 'fy da'.
Og det var nesten det sterkeste bestemor sa, for hun var veldig kristen og stemte kristelig folkeparti.
Så sånn var det.
Så jeg lurer på om det var noe mer, i forbindelse med det.
Og ved julemiddag-bordet, et par ganger, så sa han et par ting, som var rimelig teite.
Han satt ikke på enden av bordet vel.
Skulle han ikke ha gjort det?
Runar satt på enden av bordet vel.
Hvis jeg husker riktig da.
Men men.
Han sa, at foreldrene hans hadde egentlig tenkt å kalle han, Øystein.
Men så var det redd for, at noen skulle mobbe da, og kalle han for Øye-stein, da.
Og det ville de ikke.
Så da ble det Øivind da.
Det var en jul.
Mens en annen jul, så sa han noe annet, som var så dumt, at jeg gidder ikke å skrive det engang.
Runar kjefta må meg engang, fordi jeg spiste brødskive med leverpostei, ved julebordet.
Eller julemiddagen, heter det vel.
Det gikk ikke ann å spise brødskiver med leverpostei, på julaften, skjønte jeg.
Ikke akkurat at jeg skjønte det da.
Det skal jeg ikke påstå.
Fordi, hvis det ikke var lov å spise brødskiver med leverpostei, på julemiddagbordet, (i tillegg til masse annet da, vi satt vel i to timer omtrent og spiste sikkert, ribbe og medisterkaker og medisterpølser og alt mulig).
Men hvis det ikke var lov å spise en brødskive med leverpostei også, hvorfor stod det på bordet da?
Dette her forstod ikke jeg.
Han burde vel sagt fra på forhånd da, hvis det ikke var lov å spise leverpostei.
Forstå det den som kan.
Men det er greit at noen vet hva som er lov å spise da.
Så det er ikke dårlig.
Det er helt sikkert.