Marius Müller - Carmen

Han her, var visst kunde, på Rimi Bjørndal.

Jeg husker han såvidt, han var ikke noe ovenpå, eller noe, såvidt jeg kan huske.

Det var Thomas, sønnen til butikksjefen Kristian, som fortalte meg at det var Marius Müller osv.

Men jeg var så opptatt av å få butikken bra, så jeg brydde meg ikke så mye om sånt.

Det var bandidos i butikken, og alt mulig der.

Det synes jeg kanskje var litt rart.

Men jeg tenkte bare på å prøve å holde butikken i bra stand jeg da.

Men jeg likte ikke helt det, at folka skulle gå med bandidos-jakker i butikken osv.

Så jeg var kanskje ikke blidest på dem.

Så jeg tror ikke dem følte seg så hjemme der da, så etterhvert så slutta dem vel å handle der, uten at jeg skal si om det var min skyld, eller ikke.

Jeg bare ble litt irritert, vi måtte liksom ha kontroll på butikken vi da, jeg og Irene og Kristian.

Og dem klagde så fælt, da jeg begynte der som assistent, at det var så mye tull med personalet osv.

Så da ble det bare sånn, at man ble irritert, for alle ting, som ikke var som det skulle da.

Så det var vel ikke så kult å være medarbeider der alltid, da jeg jobbet, kan jeg tenke meg, i hvertfall ikke hvis dem tok lange pauser osv.

Selv om jeg var vel sivilisert nok fra før jeg begynte der.

Men Irene og Kristian, var så fortvilte over situasjonen i butikken da, så det ble sånn at man ble veldig engasjert, og ble motivert for å få butikken bra og i orden osv. da.

Noe sånt.