onsdag 9. juli 2008

VG skriver også om svenske pensjonister, som ikke får kjøpe røyk og lettøl osv. (In Norwegian).

VG skriver også om svenske pensjonister, som ikke får lov å kjøpe røyk og lettøl i butikkene.

Så ille er det vel ikke i Norge.

Jeg husker, at jeg har jo jobbet flere år, på CC Storkjøp, OBS Triaden, og forskjellige Rimi-butikker, i Oslo og Akershus.

Og vi lærte, at vi skulle bare spørre om legistimasjon, hvis vi ikke var sikkre på, om personen var gammel nok til å kjøpe øl da, eller sigaretter også da, hvor grensen økte fra 16 til 18 år, husker jeg, selv om øl vel var strengere, mener jeg å huske.

Men men.

Så hvis man spørr pensjonister, om legitimasjon, for å kjøpe øl eller røyk, da later man vel egentlig som, at man er tilbakestående, vil jeg si.

Hvis du ser at noen er over 18 år, hva er da poenget, med å spørre om legitimasjon?

Det må være for å plage/mobbe vedkommende da.

Og hvordan henger det sammen med kundeservice?

Det er jo verdens værste kundeservice.

(Så om Ica er kommunister, eller noe? Man kan begynne å lure).

Det som skulle skjedd da, i butikken, med min bakgrunn, med 12 år på Rimi, 2 år på OBS, og et år, på CC.

Man trenger vel strengt tatt ikke å ha jobbet i butikk i 15 år, for å skjønne det.

Men hvis vedkommende kunde klagde, så skulle kassereren, ropt på skift-leder, så kunne skift-leder bestemme.

Og si at selvfølgelig, skal gammern få lov å kjøpe røyk eller lettøl.

Enten, så er jo noe lov å kjøpe, eller ikke.

Det er jo ikke hasj, han skulle ha.

Det er lovlig nyttelsesmiddel, eller hva man skal kalle det, sigaretter.

Så hvis man ikke får lov å kjøpe det, eller lettøl, så er noe galt, spørr du meg.

Når man er pensjonist.

Man vet jo det, fra av å ha vært på ferie i Göteborg en del ganger, og på Arvika-festivalen osv., at i Sverige, så selger de bare noe som heter 'folkøl', i butikkene.

Folkøl, er vel en mellomting, av øl klasse 2, som selges i butikkene i Norge, og lettøl.

Så om ølet i Norge, i butikkene, har 4% alkohol da.

Så har dette folkølet kanskje 3% alkohol da.

Og lettøl har kanskje 2% alkohol da.

Uten at jeg kan disse tallene i hodet nøyaktig.

Men dette lettølet, og vel også dette folkeølet, i Sverige, det er vel så svakt, at man rekker nesten ikke å bli full av det, hvis man prøver engang.

For man må gå på do hele tiden.

Så hva svenskene driver med, med de lovene sine osv.

Og, som jeg leste i Aftonbladet, i går, at pensjonister, ikke får lov å kjøpe lettøl, for å ta med på pensjonistreff, fordi pensjonisten ikke har legitimasjon.

Det er såpass på tryne.

Så man må spørre om svenske mydigheter, og vel Ica spesiellt da, går inn for å bevisst tulle med innbyggerne i Sverige?

Og man vet jo det, at det som skjer i Sverige nå, det skjer i Norge om ti år.

Det er sånn det vanligvis har vært, at nye regler dukker opp først i Sverige, så dukker de opp i Norge 10-15 år senere.

Så jeg synes man burde være litt obs på hva som foregår i Sverige og, selv om man er fra Norge, for hvis Ica Sverige, og svenske myndigheter, driver å tuller sånn nå, da er det nok ikke mange årene igjen, før Ica Norge, og norske myndigheter, begynner å tulle på samme måte, hvis de følger det samme mønsteret, som har vært vanlig, at nye reformer/nyvinninger osv., de dukker først opp i Sverige, så innfører Norge, særlig sosialistene/sosialdemokratene, noen lignende kopier av dette, noen år senere.

Så snart, så må man vel oppgi personnummer, for å få handel på Rimi.

Sånn som jeg synes det stod noe om, i Aftonbladet osv., at svenskene måtte oppgi personnummer, for å gå i butikken.

Vi får se.

Jeg husker jeg og noen kamerater, Glenn, Øystein, Kjetil og Magne, vi var på Camping-tur, til Göteborg, sommeren 1991, tror jeg det var.

Vi hadde ikke bestillt på forhånd, jeg hadde vært på camping, med fattern og onkel Runar, og en del fettere og kusiner osv., ved Stavern, på 80-tallet, så jeg huska det, at man behøvde ikke å bestille, man kunne bare kjøre rundt, til man fant en ledig campingplass.

Og det fant vi tilslutt da, ikke langt unna Lydhus-stranda, i Larvik/Stavern eller Brunlandnes, heter det kanskje.

Det er mulig.

Så gjorde vi det samme da.

I Sverige.

Så dro vi på Askim Camping, for den så vel bra ut, fra et kart, som vi fikk et sted vi var innom, på vei til Göteborg da, en slags campingplass på veien vel.

Og da var det ingen andre som turte å prate med de her svenskene da.

Så da ble det meg, som skulle gå å betale for plassen da.

Det var vel min ide å dra til Göteborg den sommeren og da, vanligvis dro vi til England, i hvertfall meg og Øystein da.

Men vi kunne vel ikke gjøre det samme hvert år, så da fant vi på noe annet det året da.

Men da måtte jeg, husker jeg, oppgi personnummer, for å leie campingplass da.

Det husker jeg, fra da jeg var i Løkken, i Danmark, sommeren 1996 vel, å leide campingplass der, at da måtte jeg nok ikke oppgi personnummer.

Det var Irene på Rimi Bjørndal, som rådet meg å dra dit, for hun sa det var det beste stedet i Danmark, eller noe.

Noe sånt.

Men i Norge, så må man vel ikke oppgi personnummer, annet enn hvis det er noe med staten da.

Så hvorfor man skal oppgi personnummer, for alt mulig, i Sverige, men ikke i Norge og Danmark.

Det er vel litt rart.

Og i England, så har dem jo ikke personnummer engang.

Og hvordan det er i Danmark, det er jeg ikke sikker på.

Men jeg husker, fra da jeg jobbet, et par måneder, i Norsk Hagetidend, høsten 1990, i en praksisplass fra arbeidsformidlinga da, men alikevel.

Da husker jeg redaktør Knut Lønø der, sa, da han skrev sluttattest til meg.

En ganske bra attest faktisk.

Da spurte jeg, hvorfor han ikke skrev personnummer, på attesten da.

Siden jeg husket, at det gjorde de, på den attesten, som jeg fikk, da jeg jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, året før.

Da sa han redaktøren der da, i Norsk Hagetidend, at hvis de hadde hatt personnummer, i Norge, under krigen, så hadde tyskerne fått kontroll med en gang.

Så han likte ikke helt de personnummerne da.

Så man kan lure på, hvorfor myndighetene skal ha så god kontroll på folk nå, da de ikke hadde det før om åra, som før krigen, osv.

Om dette er noe kommunistisk-lignende greier, for at myndighetene skal ha full kontroll på alt og alle, det kan man lure på.

Det greiene med at pensjonister, i Sverige, ikke får lov, å kjøpe røyk og sigaretter, uten legitimasjon.

Det virker jo som, at folk i Skandinavia, ikke blir behandlet som voksne mennesker.

At de blir patronisert/trakassert, av myndighetene, og til og firma, som ICA her.

Sånn er det ikke i England, i det hele tatt.

Jeg tror ingen butikk i England, villa ha turt, å be en pensjonist, om legitimasjon, for å kjøpe alkoholfritt øl, eller noe annet.

Da ville de andre sagt at de var 'krauts'.

At de var som tyskere da.

Eller de ville vel sagt, at de var sinnsyke, ville jeg tro.

For det her, virker helt vannvittig.

For jeg tror ikke tyskerne, hadde nektet noen pensjonister å kjøpe lettøl, eller røyk, fordi de ikke hadde legitimasjon.

Øl blir jo sett på, mer som en matvare, i Tyskland, ettersom jeg har forstått.

Og jeg husker på Lidl, i Berlin, da mener jeg at ølbokser, kosta kanskje 2 kroner, pr. boks, eller noe.

Så her er nok Skandinavia, og Sverige da, i en særstilling.

Så noe må være galt, i Sverige, og Skandinavia, når pensjonister, blir behandlet som at de er barn, og butikker oppfører seg så firkanta, at det virker som at de som har laget reglene, ikke har hjerner inni huene sine.

Og noe må være galt med medarbeiderne og sjefene, i butikkene også, når de ikke klarer å bruke hue sitt, til å overstyre sånne tullete regler.

Så hva som foregår, det kan man lure på.

Jeg tror man kan lure veldig lenge på det, og fortsatt ikke bli noe særlig klokere.

Men Ica, lurer jeg litt på hva som foregår i.

Jeg ringte Ica Norge, her for et par uker siden, siden jeg lurte på, om de kunne sende meg, et brev, som jeg fikk fra Stein Erik Hagen, da jeg vant en sånn butikkdrift konkurranse, som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001.

Men Ica Norge, de klarte ikke å finne et eneste dokument, i min personalmappe, fra den tiden jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004.

Så hva som foregår i Ica, i både Norge og Sverige.

Det kan man lure på.

Men jeg tror kanskje det er like greit å ikke vite det.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er den nevnte VG-artikkelen:

Svenske Karl-Erik (64) fikk ikke kjøpe røyk

Måtte vise legitimasjon på svenske Ica

Av Ingrid Hvidsten 09.07.2008 kl. 10:22 Kilde: VG NETT

(VG Nett) Svenske Karl-Erik Borg (64) ville ha en røyk etter middagen. Men på Ica fikk han klar beskjed: Ingen sigaretter uten bevis på at du er over 18 år.

FIKK IKKE KJØPE: Karl-Erik Borg har klippet kundekortet sitt i to etter at nærbutikken nektet ham å kjøpe sigaretter fordi han ikke kunne bevise at han var over 18. Foto: Aftonbladet

VG Nett følger

Lag din egen RSS

- Jeg setter aldri mine bein på Ica igjen, fastslår pensjonisten overfor Aftonbladet.
Forrige uke var Karl-Erik Borg og noen venner ute og spiste middag i den svenske byen Gällivare. Etter maten ble Borg røyksugen, og gikk en tur på Ica.

Der spurte dama i kassa om legitimasjon. Det hadde ikke Karl-Erik. Da ble han nektet å kjøpe sigaretter.

- Jeg ble kjempesint, jeg har aldri følt meg så forulempet i hele mitt liv. Aldri har jeg vært med på noe rarere heller, sier Borg til avisen.

Har du vært med på noe lignende? Tips VG Netts journalist!

Flere tilfeller

Karl-Erik borg fikk kjøpt røyk til slutt, fordi en kvinnelig bekjent hadde med seg legitimasjon. To ganger til har han måttet legitimere seg, begge ganger på Ica.

- Ærlig talt, om ikke kassapersonalet ser forskjell på en 18-åring og en pensjonist, må man jo lure på om de ser forskjell på en 50-lapp og en 500-lapp, sier Borg.

Etter at Aftonbladet skrev om saken, fikk de flere henvendelser fra frustrerte, godt voksne svensker som hadde opplevd å bli nektet alt fra snus til alkoholfri cider.

- Jeg blir så sint. Forstår de ikke at det føles krenkende når en 17-åring ber en gammel mann legitimere seg, spør 67 år gamle Mahmoud Barzegar, som må legitimere seg hver gang han fyller opp pipa med tobakk.

- Egen policy

Icas pressekontakt i Sverige, Anders Lönnebring, sier at hver forhandler eier sin egen butikk, og dermed kan velge sin egen policy på området. Han innrømmer likevel at man i praksis bør kunne tillate seg å lempe litt:

- Man bør kanskje være litt fleksibel akkurat når det kommer til legitimasjon i enkelte tilfeller.





http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=193316