Nå fikk jeg flasback her, til begynnelsen av 90-tallet osv.
Først kan jeg jo forklare, at på begynnelsen av 80-tallet, i 1982, eller noe, så fikk jeg en VIC-20 datamaskin, av faren min, som vi kjøpte i Oslo, i en dataforretning, i Vika.
Men på den tiden her, så var de kassettspillerne, som hørte til VIC-20 og C64, utsolgt, i Norge.
Men det fulgte med en bok, med programmer, spill, for det meste, som man kunne taste inn selv.
Men det var ikke harddisk, på VIC-20.
Så hver gang man skrudde av strømmen, så forsvant spillet.
Så man fikk etterhvert ganske mye øvelse, i å taste inn de her spillene.
Og etterhvert så begynte jeg å skjønne hva de forskjellige kommandoene betydde osv.
Så begynte jeg å lage noen spill selv også.
Selv om det ikke var alle spillene jeg hadde tid å bli ferdig med.
Jeg drev med andre ting enn programmering også.
Jeg spilte fotball, og skøyt med luftpistol og luftgevær, og kjørte båt på fjorden, og var interessert i musikk og film og bøker og sport på TV osv.
Så jeg satt ikke bare foran datamaskinen.
Men jeg lærte grunnleggende programmering da.
Og basisen i programmering, er mye lik, fra et programmeringsspråk, til et annet.
Så da jeg studerte data på høyskolenivå, på NHI og HiO, så trengte jeg egentlig å følge forelesningene, når det var datafag.
Det holdt å lese i boka, og herme litt etter det som stod i boka, og så forrandre på det, til det ble riktig.
Så jeg trengte ikke egentlig å følge alle forelesningene, ved NHI og HiO, for å få med meg pensum.
Og jeg var også ganske deprimert, pga. av problemer med familien osv. de årene jeg studerte, så det var ikke alltid at jeg hadde ork til å dra på skolen.
Så sånn var det.
Mens de 12 årene jeg jobba i Rimi, da var jeg sjelden syk.
De 10-11 første årene jeg jobbet i Rimi, så var jeg syk bare en dag.
Da blødde jeg så mye neseblod, som ikke ville stoppe, så jeg måtte gå til lege.
Men men.
Men på begynnelsen av 90-tallet, så var jeg en helg på Sand, i huset til bestemuttern, i forbindelse med noe selskap eller ferie, eller noe.
Og da var fattern og onkelen min i Son, Runar, der.
Han Runar, er tannlege i Ås.
Og han hadde en ide, til et tannlege data-program.
Så han ville, at jeg skulle flytte inn i villaen deres, i Son, og bo der hos han og familien hans.
Men da skulle jeg ikke få noe lønn.
Men jeg skulle prosenter av salget, når programmet var ferdig, om så og så mange år.
Og det var ikke sikkert at jeg ville få noe penger i det hele tatt.
Jeg var jo vant til å jobbe på CC Storkjøp i Drammen, og på OBS Triaden, ved siden av studiene.
Så jeg var vant til å ha penger.
Dessuten, så hadde jeg jo kontakt med søstra mi, på ferie i Sveits i 1987, og hun flytta opp til leiligheten min, på Bergeråsen, i 1988.
Og søstra mi røyka.
Og hadde kanskje litt dårlig inflytelse på meg.
Jeg er jo eldst, og jeg ville liksom ikke være kjedelig, så jeg begynte å røyke jeg og.
Så det gjorde jeg fortsatt da, på begynnelsen av 90-tallet.
Så å ikke ha noe lønn eller inntekt, det virket helt absurd på meg.
For jeg var vant til å gå ut på byen osv. også.
Så jeg takket nei til det tilbudet.
Jeg husker at jeg syntes det hørtes litt ut som lureri.
Som at jeg ville være en slags slave, eller noe.
Onkelen min, og fattern, kikka misfornøyd på hverandre, så de hadde tydelig pratet om det her, på forhånd.
Men jeg ville bare tilbake til Oslo da, og komme vekk fra folk som skulle prate om merkelige jobbarrangementer.
Det var bare et flashback jeg fikk her nå.
Så sånn var det.