Nå kom jeg på, hvordan det var å besøke fattern, etter at fattern og mutter skilte seg, i 1973, da muttern flytta til Larvik.
Da flytta fattern til foreldrene sine, Ågot og Øivind, i huset dems på Sand, der dem hadde bodd, siden slutten av 50-tallet vel.
Så da vi besøkte fattern, så bodde vi det huset, siden fattern solgte huset på Toppen, etter at muttern flytta.
Etter et år, eller to, kanskje, så kjøpte fattern nytt hus, i Hellinga, på Bergeråsen.
Like ved der onkel Håkon og tante Tone bodde.
Men de første en eller to gangene, som jeg og Pia besøkte fattern, etter at vi flytta til Larvik, så bodde vi i huset til Ågot da.
I det rommet, som er rett fram, når man går inn inngangsdøra.
Og muttern, og også stefaren vår da, Arne Thormod.
De var sånne sterke personer, og litt strenge, og muttern var underfundig, og ironisk, og de var ganske sterke da, og brydde seg ikke alltid så mye, om hva jeg og Pia mente eller syntes.
Vi ble ganske overkjørt da, omtrent hele tida.
Det var ganske strengt, hva vi fikk lov til osv.
Så man lærte seg, at man burde prøve å spille kortene sine fornuftig, hvis man ville ha litt frihet osv.
For det var ikke så mange kort man hadde å spille.
Men om morgenene, før muttern og Arne Thormod stod opp.
I helgene osv.
Da gikk det ann å gjøre hva man ville.
For vi våkna vel tidlig om morgenen, på søndagene, for vi måtte legge oss tidlig.
Så da kunne vi gjøre hva vi ville stort sett.
Raide skapene og se om det var noe som kunne spises osv.
Sånne ting.
Det var ikke så ofte det var godteri der men.
Men det var en sjelden gang noe som gikk ann å spise.
Så sånn var det.
Og da gikk det ann, f.eks. da vi bodde i Brunlandnes, å gå ut i skogen og kikke.
En gang hadde bikkja vår, en engelsk setter, Rex, lyst til å gå tur, en søndags morgen, da jeg var fem år, eller noe.
Og vi bodde like ved skogen.
Så bikkja fløy ut i skogen, og jeg etter da, for jeg ville ikke at bikkja skulle stikke av.
Jeg hadde ikke lært det med bånd.
Og bikkja var ikke dressert.
Så jeg løp i ti minutter kanskje, innover i skogen, etter bikkja.
Men jeg klarte ikke å ta igjen bikkja, som synes det her var veldig gøy da.
Så dro jeg tilbake, og da hadde vel Pia vekt opp muttern og Arne Thormod, så jeg så en bil som kjørte forbi, på veien, det var vel Arne Thormod.
Jeg gikk tilbake til hytta, og bikkja kom tilbake av seg selv, seinere.
Men da oppførte jeg meg veldig 'out of line' da, at jeg gjorde noe som ikke var lov.
Det var ikke ofte, at jeg turte å gjøre ting som ikke var lov, for de var ganske strenge osv., Arne Thormod og muttern.
Men det var ganske kjedelig å bo ute i skogen der, så kanskje de syntes det var morsomt, det er mulig.
Men men.
Men bestemor Ågot da, hun var veldig mild da.
Da jeg og søstra mi, var på besøk, mens jeg fortsatt var tre år, tror jeg.
Eller kanskje fire.
Det var en påskeferie.
Jeg lurer på om det kan ha vært påsken 1973, eller 74.
Da fikk vi svære påskeegg, når vi kom fram til Sand.
Og dem hadde kjøpt Reodor Felgen bil.
Hvis det ikke var neste gang, eller noe, da, det er mulig.
Men en sommer vi var der.
Kanskje sommeren 1973 da, eller 74.
Da gikk vi på jordet bort mot der Jensen Møbler, bygde seinere, og der var det masse bilvrak.
Cortinaer, osv.
Som fattern ville vi skulle se på.
Jeg skjønte ikke helt poenget.
Og det var skog der, før Jensen Møbler, og Sandbu Tepper bygde, så det gikk ann å traske rundt der.
Jeg tror fattern viste meg den skogen.
Og det er hyttefelt, like ved huset til Ågot og Øivind.
Og det var også en kiosk.
Kiosken, var bygget i tre, og var med inngang, så man kunne gå inn.
Og en dame som het Liv, jobba der.
Med mørkt hår, jeg tror hun bodde på Berger.
Den kiosken, lå der, hvor Sandbu Tepper, ble bygd.
Det her var på begynnelsen av 70-tallet, som sagt.
Og da var det masse ungdommer og sånn, som dro på hyttetur til Krok.
Isteden for å dra til Syden, så dro de til Krok da.
Så sånn var det.
Og i stedet for å dra på diskotek og barer, i syden, om kvelden, så dro til kiosken til Liv da.
Og jeg og Pia, vi fikk hver vår pose, med ti-øringer, og femti-øringer, og noen kronestykker.
Så tok bestemor Ågot oss med, i kiosken, og forklarte oss, hvordan vi kjøpte godteri da, smågodt, i kiosken.
Vi måtte peke, vi ville ha noen sånne og noen sånne.
Og det var sol husker jeg, og da var vi veldig glade, i hvertfall jeg, for noe så morsomt, tror jeg ikke vi hadde gjort før.
Jeg tror det her må ha vært sommeren 1973.
Så jeg var vel tre år da.
Eller muligens sommeren 1974.
Noe sånt.
Og da satt det masse ungdommer og sånn, utenfor kiosken til Liv.
Så jeg var litt skeptisk, til å gå inn der, husker jeg.
Så det var bra at bestemor var der.
Men det var nok sommeren 1973, for i 74, så pleide jeg å gå i butikkene på Østre Halsen.
Men men.
Men det som skjedde, når jeg Pia var på besøk, en gang vi var sånn tre-fire år da.
Så løp fattern etter vårs, i huset til Ågot.
Det var første dagen, i ferien, som vi var der, så det her tror jeg de må ha øvd på.
Først sa jagde fattern meg og Pia, rundt i huset, og sa, 'Nå kommer ulven', og skremte vårs da.
Og vi var bare tre-fire år osv., så vi løp og lo, og synes det her var morsomt, for fattern smilte også.
Og så sa bestemor Ågot, når fattern var ferdig, at 'her kommer gribben'.
Og så løp hun etter oss, liksom med henda som klør da, og smilte, mens jeg og Pia lo da.
Og da vi skulle sove, i det rommet, ytterst mot inngangen, i huset til Ågot.
Et rom som hadde racerbil-klistremerker, på veggen osv., så det var kanskje fatterns rom før, hvem vet.
Og da leste fattern om masse Troll, Norske Folkeeventyr, om troll, så det var veldig morsomt.
Så fattern måtte lese halve boka, om trolla før vi var fornøyd.
Men men, sånn var det i hvertfall.
Men det her med ulven og gribben, var litt rart synes jeg.
Jeg lurer på om fattern og bestemuttern, kan ha vært noe mafia, eller noe.
Fordi de holdt rede på bestefar Øivind, da han gikk bort på jordet til Lersbryggen.
Og stod i vinduet på kjøkkenet, og sa, er han bortpå der nå.
Hva skal han der osv.
At de holdt oversikten over han.
Han satt nesten alltid i stolen sin, så det var vel ikke så vanskelig.
Men han var ikke noe snill, sa Ågot, etter at han døde.
Men men.
Jeg prøvde å si det til onkel Håkon, det Ågot sa, at Øivind ikke hadde vært noe snill mot hu.
For å få han til å trøste mora si.
Men da fikk han bare et hardt blikk i øya, og ble sint, men behersket seg, og sa ikke noe, og trøsta ikke mora si.
Så hva som foregikk, det er vanskelig å si.
Men jeg synes det var litt rart, at en av de første gangene, som jeg og Pia, var på besøk, hos fattern og bestemor Ågot osv., etter at foreldra våre hadde skillt seg.
Så skulle fattern og bestemuttern løpe etter vårs, i huset der på Sand, da tre-fire år, og skremme vårs, og fortelle oss, at dem var ulven og gribben.
Så det synes jeg var litt rart.
Men bestemor Ågot, var jo ofte snill da, og veldig mild, som person.
Det var liksom ikke noe vondt i henne.
Hun var ikke så streng, som f.eks. de i familien på morsiden.
Hun var ikke så slitsom, som de.
Og fattern er også veldig sånn rund, oftest.
Man kan ikke si at han er slitsom heller.
Så det var veldig fint, på Bergeråsen og Sand osv., at man slapp unna alt det maset og slitsomme greiene, fra familien på morssida.
Så det husker jeg, at jeg satt veldig pris på, fra bestemor Ågot osv.
Så noen ganger vi var der på ferie, så fikk jeg mareritt, og ville ikke dra tilbake til muttern osv.
Og låste meg inn på dassen der, og nekta å gå ut, i en halvtime, da muttern og Arne Thormod dukka opp.
Det var nesten hver gang jeg var der, så skjedde det noe sånt.
Untatt hvis fattern kjørte vårs tilbake da, da var det vel litt roligere.
Så sånn var det.
Men det ulven og gribben-greiene, var litt rart.
Men alt kan vel ikke være forståelig.
Det er vel ikke å forvente antagelig.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog