fredag 24. oktober 2008
Dagens StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog fengsel', og 'erik ribsskog rulleblad', på Google. (In Norwegian).
http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20fengsel&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20rulleblad&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
Noen lurer på om jeg har vært i fengsel eller har rulleblad, på Google.
Men jeg har aldri vært noe kriminell.
Jeg har aldri hatt noe på rulleblad, eller vært i fengsel, eller hatt noe annet med politiet å gjøre.
Bortsett fra en gang, da jeg var ti år.
Da gikk jeg og Geir-Arne Jørgensen, hjem fra skolen, og bort mot Sand, hvor jeg skulle spise middag hos farmora mi.
Da skulle vi tøffe vårs for hverandre da, for jeg hadde nettopp flytta til Berger, og vi dreiv og så ann hverandre litt osv., for vi var uvenner, fra da jeg hadde vært på besøk på Sand, mens jeg bodde i Larvik osv.
Så kasta Geir Arne snøball, eller isklump, på en bil som kjørte forbi da.
Så skulle jeg også tøffe meg da.
Så var det sivil politibil.
Men det var fordi jeg måtte liksom tøffe meg jeg og.
Men det var bare fordi han Geir Arne var der.
Ellers hadde jeg nok bare gått vanlig.
Men men.
Og da spurte de om navnet mitt osv.
Jeg ville ikke ha noe bråk med politet, så jeg bare fant på noe, at jeg het Kåre Kristiansen, eller noe.
Bare noe jeg fant på.
Men da måtte selvfølgelig Geir Arne ødelegge, og si at, nei, du heter Erik Olsen.
Han skjønte at jeg ikke het Kåre Kristiansen.
Han måtte vel skjønne det, at jeg visste det sjæl og.
Men sånn var det.
Jeg brukte faren mins navn, på den tida, for faren min sa det da, at jeg het Erik Olsen.
Han heter jo Arne Mogan Olsen.
Men jeg fikk ikke hete Mogan, for 'det var det vi som heter', sa onkelen min, Håkon.
Men men.
Men jeg forklarte det her, til besteforeldra mine, og fattern da, når jeg kom bort til huset til besteforeldra mine på Sand der.
Så det skjedde ikke noe.
Jeg var jo bare ti år, eller noe, så.
Og det var litt anspent situasjon, siden jeg nettopp hadde flytta til Berger, og måtte gå samme veien hjem fra skolen, som han uvennen min der, Geir Arne da.
Dette var altså i 1980.
Så går vi ti år fram i tid, til 1990.
Da bodde jeg i Oslo, og studerte, og var vant til å gå mye på studentfester, og russetida hang igjen enda.
Så da satt jeg og søstra mi, Pia Ribsskog og Cecilie Hyde, på torget i Drammen.
Bragernes Torg, for Cecilie ville absolutt sitte der, ikke langt fra taxiene, mens vi venta på bussen til Berger, eller noe.
Så hadde jeg kjøpt en bærepose øl da, for vi var jo ungdommer.
Jeg var hjemme en helg på Berger, og vi pleide jo å drikke, når jeg hang med søstra mi og Cecilie.
Cecilie hadde vel spurt kanskje, om jeg ikke skulle kjøpe øl.
Så da vi satt der, så hadde jeg vel vane, fra vertsfamilien i Brighton, da jeg var på språkreise osv.
De var skikkelig kule og ungdommelige, de foreldrene i vertsfamilien.
Så vi kjøpte øl hele tida, på Off Licence, i Shoreham.
Også hvis vi skulle noe ærend.
Jeg og Øystein, tremenningen min, og han faren i vertsfamilien.
Vi pleide å drikke øl ute og, hvis han faren i vertsfamilien slapp fra hun kona si.
Så da spurte han om jeg ikke skulle kjøpe en øl og da.
Og Øystein spurte om jeg ikke skulle drikke på stranda i Brighton, mens han selv ikke drakk.
Men men.
Og jeg var også vant til å drikke ute, fra russetida.
Så jeg åpna bare en øl, uten å tenke, på torget i Drammen.
Så kom det to politifolk, og hellte ut ølen.
Jeg tenkte ikke det hele tatt, at det ikke var greit.
Det blir jo som om folk sitter i parkene i Oslo nå, og drikker vin eller øl, i parken, mens de er sosiale.
Sånn var det her.
Det var ingen andre enn oss tre, som satt der.
Og det var ikke til sjikane for noen heller, vil jeg si.
Selv om det var lett å se, for vi satt jo for oss selv, midt på torget.
Men untatt dette, så har jeg ikke hatt noen problemer med politiet i Norge, de 34 årene jeg bodde der.
I England, så ble jeg så irritert, siden nordiske folk ble behandlet som slaver, og også som horer, virka det som, på Microsoft sin Bertelsmann Arvato-drevne produktaktivering, i the Cunard Building, i Liverpool.
Og siden politiet, og andre myndigheter, og advokatfirmaer osv., bare tuller med meg, i ettertid.
Og jeg ikke får rettighetene mine, i hverken Norge eller England, på tross av at jeg overhørte i Norge, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i 2003, og at jeg ble forsøkt drept, på gården til eksdama til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005.
Så da ble jeg så irritert.
Cunard Building, har et sånn krigsmonument, stående utenfor.
Som jeg mener er noe frimurergreier, med Lucifer på toppen, og noe vikingeskip, i søylen.
Så om det er noe krig mot etterkommerne av vikingene, tolker jeg det monumentet.
Så jeg gikk litt berserk på det, en kveld her, som jeg fikk raserianfall, siden politiet og alle andre bare kødder med rettighetene mine.
Jeg ville også advare folk om det at folk som brukt som slaver og evt. horer, hos Arvato, i the Cunard-building.
At jeg prøver å varsle om det, såkallt 'whistleblowe', siden jeg ikke har klart å få noen til å gjøre noe med disse problemene, eller skrive om dem i avisa f.eks.
Så da gikk jeg litt berserk på et sånt, mer eller mindre, frimurer-krigsmonument, som jeg mener det er, her i Liverpool.
Så da fikk jeg en 'caution' da, en advarsel, av politiet i Liverpool.
Men da mener jeg, at jeg ble kraftig provosert, siden jeg ble behandlet, som en slave, må jeg si, i firma, og siden politiet og andre myndigheter, i både Norge og England, bare tuller med meg.
Så da rant begeret over, og jeg klikka litt her en kveld da.
Det er fordi at situasjonen min, virker litt håpløs, når jeg bare blir tullet med, av alt og alle, virker det som, av myndighetene, i Norge og England.
Da er det som at man er i en hengemyr, og man kan fort bli litt desperat osv. da.
Så sånn er det.
Jeg lurer også på hva som har skjedd med kolleger som plutselig forsvant fra jobb osv., på Microsoft-aktiveringa.
Og jeg har vært litt i sjokk, siden jeg overhørte, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', og ble forsøkt drept, i 2005, og siden politiet ikke vil hjelpe noe i forbindelse med dette, eller engang forklare hva som foregår.
Så jeg har ikke vært helt meg selv.
Så hvis det hadde vært som i Oslo, at jeg bare fikk lov å gjøre jobben min, og leve livet mitt vanlig, fram til jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian', i 2003, så ville jeg nok ikke klikka sånn.
Men nå er det mye rart som har skjedd da, og når man er i sjokk osv., så er det ikke sånn, at man oppfører seg sånn som vanligvis ville oppført seg osv., men kanskje klikker litt og får raserianfall litt oftere da, beklageligvis.
Men altså, på de 37 første årene mine, så har jeg aldri vært i nærheten av noe fengsel.
Men jeg fikk altså en advarsel, eller en 'caution' da, for å stjele de metallbokstavene, fra det monumentet da, når jeg fikk noe sånn raserianfall her, tidligere i år.
Så sånn var det.
Så får jeg prøve å skjerpe meg, jeg lovte at jeg ikke skulle gjøre noe sånt igjen, da jeg prata med politiet der.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om det krigsmonumentet, som jeg gikk ganske berserk på, en kveld jeg fikk noe raserianfall, på Aravato/Microsoft, og politiet osv., her tidligere i år:
http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Being%20in%20police%20custody%20and%20receiving%20a%20caution%20for%20stealing%20metallic%20letters%20from%20the%20Cunard%20Building
(Men de bokstavene, de satt ganske løst og da.
Så det var ikke sånn at jeg måtte gå skikkelig berserk, for å få dem løs.
Det var bare å nappe dem ut med fingra, de første av de i hvertfall, for de var ikke så veldig bra bolta fast da.
Så sånn var det.
Men jeg oppfordrer selvfølgelig ikke folk å gjøre sånne ting.
Men det virka, på den måten, at man roer seg ned litt da, etter at man har gått berserk.
For det er bedre å ta ut aggresjonen, på døde ting, som monumenter, eller en vegg, eller noe, f.eks., eller en brødrister og et sandwichjern og sånn, som jeg har smadra her, når jeg har vært på det mest forbanna.
Det er bedre det, enn å ta det ut på mennesker i hvertfall, mener jeg da.
Og det var jo også for å varsle, at det er noe galt, med slaveri og at de gjør de gjør nordiske damer, til horer, inne der, på the Cunard Building, hos Arvato.
At jeg gjerne ville varsle om det, og at jeg ikke har vært helt meg selv da.
Men i sjokk, og også veldig frustrert og forbanna siden alle myndighetene bare driver å kødder med rettighetene mine.
Så sånn er det).