Nå ringte jeg politiet i Oslo.
Det var angående den saken mot hun Siri Rognli Olsen, som drev med noe overgrep, på Abildsø, i 1990.
Det var saksnummer 10560968.
Sa en som het Kristian Hatlo, hos politiet på Grønland.
Han sa det var 10 års foreldelsesfrist, på den slags saker.
Han sa også, at han ikke mente det var noen forbrytelse.
Men da sa jeg, at jeg har lest i avisa mange ganger, at sånne saker, ble tatt opp i domstoler osv.
Og at folk ble dømt for sånne ting.
Så det skjønte jeg ikke helt, hva han mente med det.
Men hvis det er ti års foreldelsesfrist, så gadd jeg ikke å prate med han mer om det.
Han prata ganske lavt og, så jeg hørte ikke hva han sa, for vifta på laptopen lagde mer lyd enn stemmen hans.
Så sånn var det.
Men de hadde ikke registrert, e-postene jeg sendte politiet i Oslo, 30/9 og 4/10.
Så vi ble enige om at jeg skulle sende noe påminnelser.
Så begynte han å prate om en anmeldelse som jeg sendte til Drammen, 24/9, men det tok litt tid å få han til å skjønne, at jeg hadde ringt politiet i Drammen, om den anmeldelsen i går.
Men til slutt så huska jeg navnet på han etterforskeren i Drammen, Johansen, og sa jeg hadde prata med han om den anmeldelsen i går.
Og da tror jeg han Hatlo forstod hva jeg mente, med at politiet i Drammen, drev med den saken.
Så fant han noe med noe innbrudd i bilen min, fra 2001 eller noe, når lommebok med førerkort osv., ble rappa.
Da hadde jeg vært og spillt fotballkamp med IT-akademiet, på Ekebergsletta.
For en kamerat av meg, fra videregående i Drammen, han jobba på IT-akademiet.
Og de trengte folk, i starten, så da ble jeg med der.
Men jeg var i så dårlig form på den tida, så i mange av kampene, så gikk det ikke så bra.
Men vi spilte mot noen værnepliktige, og de var ikke så sluggete, som de andre lagene, i bedriftsfotballen, så da gikk det greit.
Men jeg hadde jo hatt skade i kneet, og formen var dårlig, for jeg var sliten fra Rimi.
Så kondis og fart, var ikke så bra.
Kondisen var vel grei, men farten var ikke så bra.
Og jeg måtte være forsiktig med kneet.
Så det var vel ikke ideellt, å spille så mye bedriftsfotball osv.
Og kneet røyk igjen, på trening med IT-akademiet, på Voldsløkka, i år 2001, var det kanskje.
Noe sånt.
Kjetil, som jobba som låseansvarlig, på Rimi Langhus.
Han ble også med å spille for IT-akademiet.
Enda han bare kjente meg der.
For dem trengte folk da, og han syntes vel det var artig å spille fotball.
Og Glenn Hesler var også med der, mener jeg å huske.
Vi spilte fotball for et annet lag og, en gang, som han kjente, et firma fra Skårer vel.
Så trente vi med dem på Fjellhamar, eller noe, og spilte kamp i Lilllestrøm, var det vel.
Da var jeg keeper, og klarte å redde noen skudd faktisk.
Men jeg fikk ikke lov å spille ute på banen.
Så det var litt kjedelig.
Men men
Men tilbake til den gangen lommeboka mi ble stjålet.
Da vi spillte med IT-akademiet, på Ekeberg.
Da kjørte jeg hjem han keeperen, som spillte på laget vårt da, for han hadde ikke bil da i hvertfall.
Han jobba visst mye, og tjente mye penger, men han leide en leilighet på Frogner, som kosta mer enn 10.000 i måneden, mener jeg å huske.
Så han klagde litt på det.
Så da er det vel kanskje ikke noe vits å jobbe så mye, hvis man bruker alt til å betale for leie, for en leilighet.
Men jeg jobbe mye sjæl og, på Rimi Langhus da.
Og jeg spillte også fotball, for Rimi Langhus sitt bedriftsfotballag.
Som jeg sa det var greit, at dem kunne starte.
Så det ble litt mye.
Men all jobbinga og fotballen, og han klagde litt høl i hue på meg nesten, han keepern.
Det er vel dårlig gjort å skylde på han.
Jeg får vel ta skylda sjæl.
For da klarte jeg å glemme lommeboka i bilen.
Jeg tok vel fram lommeboka, for å betale bomringen, eller noe.
Noe sånt.
Og da huska jeg det om kvelden, etter kampen.
Da tenkte jeg vel å gå å kjøpe noe mat, eller noe.
Jeg hadde vel hatt tidligvakt, og da pleide jeg å være trøtt på jobb osv.
Og det som skjedde da, var at da var lommeboka stjælt.
Med førerkort, og et visakort, et kreditkort.
Så noen tok taxi, på min regning, i mange måneder etterpå.
Og jeg gikk til politiet på Sentrum stasjon.
Og anmeldte dette.
Men det virka på de, som at det var ikke noe hast, med å få tak i nytt sertifikat.
Så lenge man stod registrert at man hadde gyldig sertifikat, mener jeg å huske.
Jeg tror jeg fikk noe midlertidig sertifikat, eller noe.
Så dro jeg til Statens Biltilsyn, eller hva det het, på Økern, var det vel.
Noe sånt.
Men det var da jeg var sykmeldt fra jobb, i år 2002, mener jeg.
Da skaffa jeg meg nytt sertifikat.
Det var litt seint, men jeg hadde mye å gjøre på jobb osv.
Og, jeg fikk inntrykk av at politiet som jeg snakka med på Sentrum stasjon, ikke syntes det var noe alvorlig, om man ikke hadde sertifikat, hvis det hadde blitt stjålet, og man var registrert hos biltilsynet, at man hadde gyldig sertifikat.
Så derfor stressa jeg ikke med det.
Skal jeg se om jeg har det førerkortet i en fil her.
Her var det.
Jeg var litt nedfor, på den tida, jeg var sykmeldt og bare var hjemme, og prøvde å få tilbake kreftene, etter mange års hardkjør i Rimi, så jeg ser litt bleik og daff ut på bildet vel, men det er vel sånn det er.
Det er mulig.
Skal vi se.
Her er det førerkortet jeg fikk da i 2002, (det som ble stjålet, var et sånn gammelt type førerkort, som det ikke var kreditkortstørrelse på, men som var ca. dobbelt så stort. Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er det nye førerkortet jeg henta da, i 2002:
PS.
Jeg ringte jo også politiet i Oslo, angående dette, i forrige uke.
Jeg har jo sendt en anmeldelse, på dokumentfalsk, til politiet i Vestfold, siden det skjedde der.
Og de har svart meg på brev, om at anmeldelsen er registrert.
Og jeg sendte en anmeldelse, til politiet i Drammen, på faren min for telefonsjikane.
Siden han bor i Drammen.
Og den fikk jeg e-post tilbake for, at de hadde mottatt anmeldelsen.
Også sendte jeg jo tre anmeldelser, til politiet i Oslo.
Et brev, en anmeldelse, på hun Siri Rognli Olsen, 19/9.
Og to e-poster, 30/9 og 4/10.
Så ringte jeg politiet i Oslo, forrige uke.
Siden de ikke har sendt hverken brev eller e-poster, for å bekrefte at de har mottatt disse anmeldelsene.
Da begynte hun damen, hos politiet på Grønland, Vold og sedelighetsavdelingen vel.
Hun sa, at de hadde sendt et brev til min adresse hos folkeregisteret i Norge.
Jeg sa at jeg hadde omadressert adressen min hos posten.
Men det merkelige er.
Som jeg sa til Hatlo.
At den anmeldelsen var jo sendt pr. brev.
Og da stod jo den engelske adressen min på brevet.
Hvorfor sender de det til en norsk adresse da?
Det var rart, synes jeg.
Jeg ba han, om han kunne sende et nytt brev, til adressen som stod på anmeldelsen.
Men da måtte han først se om han kunne finne det brevet.
Og da sa jeg, at jeg skulle vente og se, om det dukket opp noe brev fra dem.
Så jeg får se hva som skjer.
Om det dukker opp noe brev.
Vi får se.
Jeg har vært travelt opptatt her, med å få rettighetene mine osv., etter at jeg dro til England.
Og jeg vet jo ikke hvor lenge jeg skal være i England.
Jeg er som en flyktning omtrent.
Siden jeg ikke får rettighetene mine.
Så om jeg skal melde adresseforranding hos folkeregisteret da.
Det vet jeg sannelig ikk.
Men jeg har meldt adresseforrandring hos posten i hvertfall.
Men jeg får kontakte folkeregisteret og da.
Vi får se.