RE: Supperåd?
Skrevet av cons 20.02.2008 kl. 08:47
Og jeg kom også på noe mer angående museumene.
F.eks. så er jo folkemuseet og vikingeskipmuseet, gjemt bort, bort på Bygdøy.
Hvis man kikker på London f.eks. med British Museum osv., og Paris med Louvre osv., så har jo de byene store museer, midt i sentrum av byen.
På Bygdøy, så har dem jo ikke T-bane eller trikk engang.
Man må sitte på en svett buss, med en sur bussjafør, det er jo ikke ledd-buss engang, i en halvtime.
Hvem er det som gidder det da?
Man kan jo kjøre selv, og jeg har jo kjørt til stranda på Huk der, et par-tre ganger.
Og da har jeg vel kjørt fordi der museene er osv., men det virka som det var mye lettere å finne parkering på Huk, uten at jeg er så kjent på Bygdøy.
Så det kan virke som om de museene på Bygdøy, mest er ment for turister som kommer i buss da(?)
I sentrum er det vel museer som brukskunstmuseet osv., hvor jeg forestiller meg at de stiller ut ting som pent brukte, hekla gryteklyter osv., uten at jeg vet det i detalj.
Men hadde det ikke vært smartere, å flytte de vikingeskipene, og stavkirken osv., i et museum, i sentrum av byen, ala British Museum i London, eller Louvre i Paris?
Da tror jeg de hadde fått veldig suksess, og jeg tror sikkert de hadde fått mange fler norske og utenlandske besøkende, hvis dem hadde hatt et bra museum mitt i sentrum, og presantert vikingeskipene og stavkirkene osv. på en ordentlig måte da.
Det tar vel ikke så mye plass med de skipene og stavkirkene osv., de har jo store museer i sentrum av byene i utlandet.
Og da hadde også staten fått mulighet til å gjøre det de sier at de ønsker, på Norsk Språkråd sin hjemmeside, nemlig å ta vare på den norske kulturarven.
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/18/527276.html#comments_container
onsdag 20. februar 2008
Supperåd? (In Norwegian).
Her er fra Språkrådets formål og oppgaver:
'Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal særleg arbeida med å styrkja det norske språkets status i notid og framtid og å forvalta dei to offisielle norske språknormene. Språkstyrkingsarbeidet omfattar både norsk språk generelt og den nynorske målforma spesielt.
Språkrådet skal verna om den kulturarven som norsk skriftspråk og talespråk representerer, fremja tiltak som kan auka kunnskapen om norsk språk, fremja toleranse og gjensidig respekt i forholdet mellom alle som brukar norsk språk i den eine eller andre varianten, og verna om dei rettane som kvar enkelt borgar har når det gjeld bruken av språket.'.
http://www.sprakrad.no/Spraakraadet/
Jeg synes dette høres ut som tull, fordi det er bra å ta vare på kulturarven, men språket er vel ikke noe mål, det er vel middel for kommunikasjon.
Det er vel viktigere at språket får ha sin oppgave som middel for kommunikasjon i fred.
Hvis man skal regulere språket, med vikarierende motiver, så går vel det på bekostning av hvor egnet språket er for kommunikasjon da.
Sånn at Språkrådet og staten egentlig bare regulerer ihjel språket, og gjør det vanskelig å bruke språket som effektivt kommunikasjonsmiddel.
Jeg lurer på om det heller er andre ting som burde tas vare på, for å bevare kulturarven.
Man må vel sette nåtiden som viktigst, og ikke bare finne på en 'tullegrunn', at vi skal bevare kulturarven, og derfor opprettholde et språkråd som
regulerer og konserverer og muligens antikverer språket?
Det minner litt om sabotasje mot landet spørr du meg.
At det er luring-agenda i forbindelse med dette.
Jeg tenkte å si at det var mer som supperåd, og det er det vel.
Dem kunne jo bare brukt Tanum ordboka.
Men det er vel værre enn som så.
Det virker som om Språkrådet kan være et plot, med et vikarende motiv, å ta vare på språkarven,
som vil saboterer kommunikasjonen i det norske samfunnet.
Jeg mener dem kunne latt språket leve fritt, og heller vært flinke til å ta vare på gamle bøker osv.
Da ville man ivaretatt både hensynet til å ha språket som et effektivt kommunikasjonsmiddel, og også
tatt hensynet til å bevare kulturarven.
Det virker ikke som om staten vanligvis er så glad i å ta vare på den norske kulturarven.
Se på Folkemuseumet osv., hvor vel halvpartene av lokalene hadde vært siden krigen, eller noe.
Så jeg blir litt mistenkelig når staten plutselig sier at den vil ta vare på den norske kulturarven.
Da mistenker jeg at noe må være galt.
Og i det andre avsnittet, så skriver dem at Språkrådet skal fremme respekt og toleranse mellom de som
bruker de forskjellige versjonene av norsk.
Men det holdt ikke å skrive det.
De må ta med 'i den ene eller andre varianten', også, så det virker som om dem driver å stigmatiserer
litt her.
Så det er nok tull det og.
Jeg fant linken til supperådet og:
http://www.youtube.com/watch?v=E3dYRqpvC9Q
Men suppe er vel ikke så viktig for samfunnet.
Hvis noen hadde regulert og sabotert med suppe-oppskriftene, så kunne vel folk bare spise grøt eller
andre ting.
Men med språket, så er det vel litt vanskeligere.
Skal folk begynne med tegnspråk eller gestikulere da.
Kroppspråk, har det stått mye om i aviser og magasiner osv. opp igjennom årene.
Jeg har ikke pleid å ha så mye venner, så jeg har alltid lest alle avisene.
Men samme det.
Men skal man gå over mer til kroppspråk da, siden staten driver å ødelegger det vanlige språket?
Eller skal staten begynne å regulere dette området og?
Når skal de starte med Norsk Kroppspråksråd?
Og hva skal formålene og oppgavene være?
Finnes det flere dialekter?
Det var kanskje litt dumt eksempel, men jeg får finne på bedre eksempel neste gang eventuelt.
Vi får se.
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/18/527276.html
'Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal særleg arbeida med å styrkja det norske språkets status i notid og framtid og å forvalta dei to offisielle norske språknormene. Språkstyrkingsarbeidet omfattar både norsk språk generelt og den nynorske målforma spesielt.
Språkrådet skal verna om den kulturarven som norsk skriftspråk og talespråk representerer, fremja tiltak som kan auka kunnskapen om norsk språk, fremja toleranse og gjensidig respekt i forholdet mellom alle som brukar norsk språk i den eine eller andre varianten, og verna om dei rettane som kvar enkelt borgar har når det gjeld bruken av språket.'.
http://www.sprakrad.no/Spraakraadet/
Jeg synes dette høres ut som tull, fordi det er bra å ta vare på kulturarven, men språket er vel ikke noe mål, det er vel middel for kommunikasjon.
Det er vel viktigere at språket får ha sin oppgave som middel for kommunikasjon i fred.
Hvis man skal regulere språket, med vikarierende motiver, så går vel det på bekostning av hvor egnet språket er for kommunikasjon da.
Sånn at Språkrådet og staten egentlig bare regulerer ihjel språket, og gjør det vanskelig å bruke språket som effektivt kommunikasjonsmiddel.
Jeg lurer på om det heller er andre ting som burde tas vare på, for å bevare kulturarven.
Man må vel sette nåtiden som viktigst, og ikke bare finne på en 'tullegrunn', at vi skal bevare kulturarven, og derfor opprettholde et språkråd som
regulerer og konserverer og muligens antikverer språket?
Det minner litt om sabotasje mot landet spørr du meg.
At det er luring-agenda i forbindelse med dette.
Jeg tenkte å si at det var mer som supperåd, og det er det vel.
Dem kunne jo bare brukt Tanum ordboka.
Men det er vel værre enn som så.
Det virker som om Språkrådet kan være et plot, med et vikarende motiv, å ta vare på språkarven,
som vil saboterer kommunikasjonen i det norske samfunnet.
Jeg mener dem kunne latt språket leve fritt, og heller vært flinke til å ta vare på gamle bøker osv.
Da ville man ivaretatt både hensynet til å ha språket som et effektivt kommunikasjonsmiddel, og også
tatt hensynet til å bevare kulturarven.
Det virker ikke som om staten vanligvis er så glad i å ta vare på den norske kulturarven.
Se på Folkemuseumet osv., hvor vel halvpartene av lokalene hadde vært siden krigen, eller noe.
Så jeg blir litt mistenkelig når staten plutselig sier at den vil ta vare på den norske kulturarven.
Da mistenker jeg at noe må være galt.
Og i det andre avsnittet, så skriver dem at Språkrådet skal fremme respekt og toleranse mellom de som
bruker de forskjellige versjonene av norsk.
Men det holdt ikke å skrive det.
De må ta med 'i den ene eller andre varianten', også, så det virker som om dem driver å stigmatiserer
litt her.
Så det er nok tull det og.
Jeg fant linken til supperådet og:
http://www.youtube.com/watch?v=E3dYRqpvC9Q
Men suppe er vel ikke så viktig for samfunnet.
Hvis noen hadde regulert og sabotert med suppe-oppskriftene, så kunne vel folk bare spise grøt eller
andre ting.
Men med språket, så er det vel litt vanskeligere.
Skal folk begynne med tegnspråk eller gestikulere da.
Kroppspråk, har det stått mye om i aviser og magasiner osv. opp igjennom årene.
Jeg har ikke pleid å ha så mye venner, så jeg har alltid lest alle avisene.
Men samme det.
Men skal man gå over mer til kroppspråk da, siden staten driver å ødelegger det vanlige språket?
Eller skal staten begynne å regulere dette området og?
Når skal de starte med Norsk Kroppspråksråd?
Og hva skal formålene og oppgavene være?
Finnes det flere dialekter?
Det var kanskje litt dumt eksempel, men jeg får finne på bedre eksempel neste gang eventuelt.
Vi får se.
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/18/527276.html
Ordbok II. (In Norwegian).
Tanums store
Skrevet av deva(devza) 19.02.2008 kl. 10:45
I Tanums store rettskrivningsordbok er det over 300 000 ord, og alle ordene ovenfor er å finne. Hvorfor ikke bruke den istedet for en ordbok med kun 70 000 ord og mangel på helt elementære begrep?
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle 7
anbefalingerBra! RE: Tanums store
Skrevet av NN 19.02.2008 kl. 11:57
Ja, når jeg sjekker i Ordnett står "baugport" i NRO.
Dokpro ordboka er et sympatisk og GRATIS tiltak, men bare Ordnett og Tanum tilsammen kan gi et riktig bilde av "hva som står i ordboka."
I noen av de blå bøkene til Kunnskapsforlaget vil det også finnes en hel del ord som ikke står i Ordnett.
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle 0
anbefalingerBra! RE: Tanums store
Skrevet av cons 20.02.2008 kl. 05:37
Ja, det hørtes smart ut.
I utlandet så opereres det vel ikke med statlige ordlister(?)
Ordene i de andre språkene blir vel ikke regulert i samme grad(?)
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/18/527276.html
Skrevet av deva(devza) 19.02.2008 kl. 10:45
I Tanums store rettskrivningsordbok er det over 300 000 ord, og alle ordene ovenfor er å finne. Hvorfor ikke bruke den istedet for en ordbok med kun 70 000 ord og mangel på helt elementære begrep?
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle 7
anbefalingerBra! RE: Tanums store
Skrevet av NN 19.02.2008 kl. 11:57
Ja, når jeg sjekker i Ordnett står "baugport" i NRO.
Dokpro ordboka er et sympatisk og GRATIS tiltak, men bare Ordnett og Tanum tilsammen kan gi et riktig bilde av "hva som står i ordboka."
I noen av de blå bøkene til Kunnskapsforlaget vil det også finnes en hel del ord som ikke står i Ordnett.
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle 0
anbefalingerBra! RE: Tanums store
Skrevet av cons 20.02.2008 kl. 05:37
Ja, det hørtes smart ut.
I utlandet så opereres det vel ikke med statlige ordlister(?)
Ordene i de andre språkene blir vel ikke regulert i samme grad(?)
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/18/527276.html
Ordbøkene oppdateres oftere andre steder. (In Norwegian).
Bare for å ta Storbritannia da.
Der er det vel et forlag eller et tidskrift eller noe, som driver å oppdaterer ordbøkene vel.
Det er ikke styrt av staten, som vel Norsk Språkråd er(?)
I engelsk, så er det jo mange fler gyldige ord man kan bruke, og det gir vel både fordeler og ulemper.
Men mest fordeler vel.
Jeg tror ikke det ville ha skjedd med f.eks. det engelsk språket, at det var mange vanlige ord, som ikke ble inkludert, av varierende motiver, i ordboka.
Jeg tror de nyeste ordene hvert år blir snappet opp, og inkludert i ordboka.
Det er vel sikkert folk som jobber med det på heltid da.
Det er det vel også i Norge vel antagelig, men de jobber kanskje i staten da.
Nå er jo bokmål et konstruert språk, det var den danske embedsmanns-staten, som konstruerte bokmål, da Norge fremdeles var under Danmark, fordi de danske embedsmennene, ikke forstod alle de norske dialektene.
Og i tillegg til bokmål, som er konstruert, så har vi også nynorsk da, som også er konstruert.
Så spørsmålet er vel kanskje om de kunne vært litt mindre ivrige, i å prøve å hindre nye ord og dukke opp i ordlista.
Det er vel viktig for kommunikasjonen, å ha mange ord å velge mellom.
Det er kanskje noen som er uenige men, jeg er ikke akkurat noe ekspert på dette, men er det noe mål i seg selv, å ha færrest mulige ord i ordboka?
På forhånd takk for svar om dette.
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/18/527276.html
Der er det vel et forlag eller et tidskrift eller noe, som driver å oppdaterer ordbøkene vel.
Det er ikke styrt av staten, som vel Norsk Språkråd er(?)
I engelsk, så er det jo mange fler gyldige ord man kan bruke, og det gir vel både fordeler og ulemper.
Men mest fordeler vel.
Jeg tror ikke det ville ha skjedd med f.eks. det engelsk språket, at det var mange vanlige ord, som ikke ble inkludert, av varierende motiver, i ordboka.
Jeg tror de nyeste ordene hvert år blir snappet opp, og inkludert i ordboka.
Det er vel sikkert folk som jobber med det på heltid da.
Det er det vel også i Norge vel antagelig, men de jobber kanskje i staten da.
Nå er jo bokmål et konstruert språk, det var den danske embedsmanns-staten, som konstruerte bokmål, da Norge fremdeles var under Danmark, fordi de danske embedsmennene, ikke forstod alle de norske dialektene.
Og i tillegg til bokmål, som er konstruert, så har vi også nynorsk da, som også er konstruert.
Så spørsmålet er vel kanskje om de kunne vært litt mindre ivrige, i å prøve å hindre nye ord og dukke opp i ordlista.
Det er vel viktig for kommunikasjonen, å ha mange ord å velge mellom.
Det er kanskje noen som er uenige men, jeg er ikke akkurat noe ekspert på dette, men er det noe mål i seg selv, å ha færrest mulige ord i ordboka?
På forhånd takk for svar om dette.
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/18/527276.html