fredag 23. mai 2008

Filmselskap vil kalle filmen basert på Lars Ramslies bok 'Fatso', for 'Knullegutt'.

Filmselskapet Paradox, som jeg ikke vet så mye om, men det kan jeg jo prøve å søke på.

Her var det mer om de:

About Paradox

Paradox is an independent producer of commercials and feature films. In 1998 the company was established by a group of people with numerous years of experience in the industry.

Since the start-up, we have produced over 200 commercials and 10 feature films. Paradox wishes to be a central contender within Scandinavian film production through competence, new thinking, and a conscious investment in young talent.

Paradox is a company in which continuity and format exchange is regarded as the most important building blocks. Through this, we can utilize internal and external resources, maintain focus and develop competence among the co-workers in the company


http://www.paradox.no/about_paradox

Jeg klarte ikke å finne noe skummelt om de.

I hvertfall ikke før jeg kikket på hvem de hadde produsert reklamefilmer for, som de skriver i den linken, så har de laget over 200 tv-reklamer.

Så så jeg at de hadde lagd reklame for DNB Nor, og den banken, Svelvik-banken, som han banksjefen, Berg, som fattern sa var med i 'Svelvik-mafiaen', den banken heter jo DNB Nor nå, så jeg klarte å finne en link der og.

Så var det poenget da.

Dette selskapet, Paradox, de insisterer på å kalle Ramslies bok for 'Knullegutt', enda forfatteren og forlaget ikke ønsker dette, skriver NRK.no:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.5657930

Så man må vel si at filmselskapet har lurt Ramslie.

Hvor morsomt er det å være forfatter, også lager noen en film, til og med, av en av bøkene man har skrevet, også kaller dem filmen et sånt navn.

Er det mange av familie og venner som vil ringe og be om gratisbilletter til en film med en sånt navn da?

Så må man vel si da, at filmselskapet, eller produksjonsselskapet, driver å tuller litt.

Jeg tror ikke de får oppdraget å filme de andre bøkene han har skrevet ved senere anledning, hvis jeg skulle gjette.

Før, da jeg jobba på Rimi, som assistent og butikksjef, i en årerekke, i Oslo, så husker jeg, at dette ofte en hektisk jobb, å være leder i Rimi.

Man måtte ha mye selvbeherskelse, for å takle alle henvendelsene fra sjefer, medarbeidere, kunder og selgere.

Det kunne være mye rart som dukket opp fra noen av dem, uten at jeg skal gå i detalj nå.

Men det mest stressende, var vel at det skjedde såpass mye hele tida, med 500 kunder innom butikken hver dag, så kunne det ofte bli litt mye strabaser.

Men men.

Og de her sjefene i Rimi, var jo så autoritære og steile, mange av dem, og kombinert med alt maset fra kunder og medarbeidere osv., så ble det ofte sånn, at man måtte liksom koble av fra alt maset, når man kom hjem.

Og da var man ofte utkjørt, for i tillegg til maset, så var det også mye som skulle gjøres i butikken.

Det var varer som skulle spres, bestillinger som skulle tas, varer som skulle stables, tipping, retur i kassa.

Det var noe hele tida.

Så da var det sånn, at det var ikke alltid man hadde lyst til å gå ut på byen f.eks., og ta en halvliter f.eks., eller gå på kino, eller hva som helst, etter jobben.

Jeg ble ofte veldig sulten, særlig da jeg jobba alle seinvaktene på Rimi Bjørndal, var det ofte veldig mye å gjøre, også da jeg jobba som butikksjef de neste åra, husker jeg at jeg spiste mye, da jeg kom hjem fra jobb.

Jeg pleide å kjøpe en stor kebab, som jeg pleide å ringe fra bilen og bestille, på kebabsjappa, på hjørnet, ved krysset Waldemar Thranes gate/Uelandsgate der.

Det var en pakistaner som dreiv den kebab-sjappa.

Men der virka det alltid reint og ordentlig, og kebaben var ganske billig og med mye mat.

Jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg var butikksjef en del år, for det var ofte innbrudd i bilen der jeg bodde, på St. Hanshaugen, og jeg hadde jobba mange år med lav lønn, som assistent i Rimi, så når jeg fikk en brukbar lønn, så kjøpte jeg ting jeg trengte som nye klær, kjøleskap, etc, etc.

Så jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg jobba som butikksjef.

Og jeg brukte masse penger på mat, for jeg så stressa og overarbeida, så jeg kjøpte bare ferdigmat.

Og bilen slukte jo penger.

Men men.

Så pleide jeg å spise en stor pizza, etter kebaben, og så noe snacks eller godteri osv.

Og da var jeg ikke i form til å gjøre noe spesielt annet, enn å sitte hjemme å chatte på irc osv.

Jeg pleide å henge på #quiz-show, og en kanalen jeg og noen kjente opprettet, som het #blablabla, hvor vi pleide å bare chatte da, blant annet Glenn, som er kamerat til tremenningen min Øystein, og som hadde automatfirma sammen med han, og som også bodde på Skansen Terrasse, på Ungbo der, når jeg og søstra mi bodde der.

Men, hva var det jeg skulle skrive der.

Jo, det var rimelig hektiske år det her, med all stresset på jobben, og chattinga på irc osv om kvelden.

Og jeg lærte meg også en del mer data som jeg ikke kunne, jeg har jo studert informasjonsbehandling, men jeg lærte meg også å bygge pc-er og sånn selv da, i de her åra, og mye om internett, vi pleide å dele filmer og musikk osv., vi så Lord of the Rings lenge før den kom på kino osv.

Og jeg var helt hekta på mp3, når det formatet kom i 97, var det vel, selv om det tok 20 minutter å laste ned en sang.

Monkeywrench tror jeg den første sangen jeg lasta ned var.

Og hva het den gruppa da.

Foo Fighters ja, det var vel fra en weblink eller noe, da mp3, var nytt format i 97 eller noe da.

Det var artig, husker jeg, å koble pc-en til stereoanlegget, og bruke pc-en som cd-spiller omtrent.

Så kjøpte jeg cd-brenner i 98, og fikk til å koble tv-en til pc-en og.

Så det gikk ann å se south park episoder osv., på tv-en.

Det var artig.

Og jeg har jo alltid fulgt med på nyheter, så jeg leste alltid nettavisene osv da.

Og internett, var jo dyrt på den tida, så å være online 3-4 timer hver dag, på dial-up, det ble fort penger.

Så jeg hadde ikke så bra råd da jeg bodde i Oslo heller.

Men men.

Jeg ble med en kamerat, som heter Magne Winnem, til BI, i 96, var det vel, i datasalen der, det var vel ved Schaus plass der.

Og da skjønte jeg, at det gikk ann å chatte, på internett.

Så da kjøpte jeg meg pc, og fikk internett osv. da.

For det gikk ann å chatte med folk over hele verden.

Først fant jeg ikke noen norske chatte-steder, det var kanskje ikke så mange i 96.

Men jeg fant noen amerikanske, som jeg prøvde å chatte på, selv om jeg følte meg litt utafor der, for dette var jo mange år seinere, enn jeg hadde vært i England om sommerne, og det var bare amerikanere der omtrent, husker jeg, så jeg var ikke helt på bølgelengde.

Men så skjønte jeg at det var noe som het irc da, og da søkte jeg på alle kanalene, og fant #quiz-show da, og det var artig, det var/er en norsk quizze-kanal, så da ble det til at jeg hang mye der om kveldene, etter jobben, for jeg var sliten etter jobben, og hadde egentlig ikke noen gode venner, må man vel nesten si.

Da jeg var snørris, og bodde aleine, på Bergeråsen, så fortalte en kamerat av meg, som het Tom Ivar, som gikk i klassen min, at det var noe som het kontakttelefon, som man kunne ringe for hele helga for en krone.

Det var før de økte prisene igjen.

Så da pleide jeg å ringe mye dit, siden jeg ikke var så populær på Bergeråsen, og ble mye mobba på skolen osv.

Men det kontakttelefon greiene, det slutta vel å være så populært, etter at telenor/televerket, økte ringeprisene på kveldene og i helgene, så utover 90-tallet, så dabba vel det av.

Men da jeg skjønte det, da jeg satt i datasalen på BI, i 96, at det gikk ann å chatte på internett, og at det var omtrent på samme måte som kontakttelefonen hadde vært.

Da bestemte jeg meg for, at det her var noe jeg måtte skaffe meg, for man må vel nesten si at jeg savnet rimelig mye, noen nye kjente å prate med osv.

Med en gang jeg skjønte det, at man kunne snakke med folk rundt i hele verden, på internett, da var det bare at jeg skjønte at det her var noe jeg hadde sanvnet, og gjerne ønsket å ha, siden jeg egentlig ikke var så særlig på bølgelengde med venner og familie og jobbkolleger osv., hvis jeg skal være helt ærlig.

Så da tok det ikke så mange ukene før jeg hadde fått raska sammen noen penger, og investert i ny pc og modem osv.

Men livet mitt var ganske hektisk med spesiellt jobb, men etterhvert, så fikk jo en del folk jeg kjente internett, dem også, og man ble jo kjent med nye folk og, så da ble det ganske mye chatting, og lasting av mp3er og filmer osv.

Jeg har jo alltid vært interessert i musikk og få tak i de nye filmene, når det var VHS osv., så det at man kunne laste ned filmer og musikk, det var nesten som på 80-tallet, når man kunne kopiere musikk og video-kassetter, så det var ganske artig husker jeg.

Så pleide jeg å brenne cd-er for kolleger på jobben osv.

Det ble bare sånn, at jeg spurte en om det var noe musikk dem så etter, så måtte jeg nesten spørre de andre og, så jeg brukte vel en tid på å brenne cd-er for folk jeg kjente og.

Men men.

Men for å slappe av fra alt det her da, så var det ikke alltid så lett å få sove om kvelden osv.

Jeg var vel for stressa fra all jobbinga osv.

Så da pleide jeg å lese bøker da, for å roe ned helt, og klare å sovne.

Så da pleide jeg å lese norske bøker osv., kanskje en ny bok hver måned, eller annenhver måned, eller noe.

Og da har jeg også lest et par bøker av Ramslie.

Og det var en som het Mikrokaos, som jeg mener var ganske artig.

Selv om jeg som sagt, var ganske stressa på den tida, så ikke spørr meg for mye om handligen osv.

Men jeg synes egentlig at det har dukket opp mange dyktige norske forfattere de siste årene, som man vel kanskje kan si er i klasse med folk som Lars Saabye Christensen, eller Agnar Mykle f.eks., for å ta noen som ikke er helt nye.

Men de er vel kanskje ikke helt på høyde med Knut Hamsun, f.eks., han synes vel jeg er i en særstilling.

Men i klasse med Axel Jensen, eller hva han het, og Ingvar Ambjørnsen kanskje.

Jeg synes egentlig det er mange dyktige norske forfattere.

Jeg bor i England nå, og hvis jeg går på WH Smith, så er det ikke sånn at jeg akkurat finner masse bøker jeg har lyst til å lese.

Men det er kanskje fordi jeg er vant til å lese på norsk.

Dem har jo noen mindre bokhandlere her og, så kanskje jeg skulle kikke der.

Selv om kanskje typisk 90-talls forfattere, eller hva man skal kalle dem, som Erlend Loe og Ari Behn, kanskje er litt oppskrytt(?)

Det er mulig.

Men den Mikrokaos, den tror jeg kanskje kunne egnet seg til å lage film av.

Jeg tror den hadde vært like morsom, minst, som den tatt av kvinnen osv., selv om den vel hadde en artig stil, men kanskje ikke hadde like mye innhold, men det var kanskje typisk for 90-tallet.

Men nå er ikke jeg noe ekspert på bøker egentlig da.

Men det blir spennende å se hva navnet til slutt blir på den her filmen da.

Vi får se.

Det sier vel litt om det norske samfunnet. (In Norwegian).

Anbefalt av 0

SIer vel litt om det norske samfunnet. 23.05.08 15:23

(Svar til: Artikkel)

cons

Ikke registrert

Dette forslaget om blogg-lønn, sier vel sitt om det norske samfunnet.

Jeg husker jeg var på Unge Høyre møte, i Høires Hus, i Oslo, i 1990, var det vel.

Da lærte vi hva konservatisme betydde.

Det var, at forrandringer i samfunnet, og ellers, skulle gå gradvis, sånn at man ikke tapte kontrollen f.eks.

Dvs. at hvis man burde ikke forrandre på mer enn en ting av gangen.

F.eks. ikke som ved revolusjonen, når alt blir forrandret på en gang, det var motsetningen av konservatisme da, for da, ved revolusjon, så var det lett å miste kontrollen, og folk følte seg fremmedgjort osv.

Vi lærte også, andre ting, i grunnfilosofien til Høyre, og det var, at man (staten) skulle ikke hjelpe alle som hadde to bein, for da ble det ikke noe igjen til de som bare har et bein.

Så at folk som skriver blogg, venter seg å få hjelp av staten, det sier vel sitt, om at det ikke er Høyre-politikk som har blitt fulgt i Norge, for da hadde vel folk skjønt, at dem med to bein, ikke ville få noe blogg-lønn, så da hadde de vel ikke giddi og søkt.

Men, nei, det er nok en annen type politikk som har blitt ført i Norge, og hva man skal kalle den, det vet ikke jeg, men Siste Sovjetstat politikk kanskje?

At noen er likere enn andre?

De som er likere enn andre i dette tilfelle, det er vel de som bestemmer hvem som skal få kunstnerlønn, eller ikke.

Det var vel begrunnelsen som bloggerne brukte, at kunstere fikk kunstnerlønn, derfor kunne bloggere få blogg-lønn.

Og det er vel egentlig et logisk resonement.

At hvorfor skal alle mulige moderne kunstnere, få kunstnerlønn, av staten, når ikke bloggere får blogg-lønn av staten.

Og så svarer staten, eller Giske, var det kanskje, at kun de som har produsert kunst av høy kvalitet de siste år, får kunstnerlønn.

Men, hva som er bra kunst, er jo subjektivt.

Hvem er det som skal dømme om kunstnerne får lønn eller ikke?

Dette er vel noen i eliten da, grisene fra Orwells Animal Farm.

Et system som skriker av maktmisbruk, bare man tenker på det på avstand.

Hvorfor skal noen bestemme hvem som skal få lønn av staten på subjektivt grunnlag?

Det lukter av korrupsjon og Sovjetstat-tankegang, spørr du meg.

Her er det ting som kan utnyttes, man kan forestille seg scenarier, hvor faktige kunstnere, må gi gjenytelser, til disse fra eliten, som bestemmer om noe er bra, eller ikke.

Man kan tenke seg at ting som trynefaktor osv., spiller en rolle.

Det er sikkert mange som sier, at eliten, nei de er kjempefine, de gjør ikke sånn tullball.

Ja, det er greit det, det gjør sikkert ikke de fleste.

Men her er det et system, som kan ytnyttes, og er sårbart for slik utnytting, og som det ikke er lett å gå tilbake og sjekke om folk har blitt behandet urettferdig i, fordi det går på synsing.

Jeg har f.eks. studert markedsføring, på videregående, og da lærte vi, at alle mål, skulle være målbare.

Om det var i en time på handel og kontor vi lærte dette, det er mulig.

Så i forretningslivet, så driver man ikke å tuller med synsing.

Der skal alt være målbart.

Og det er vel at alt skal være gjennomsiktig.

At man kan vise til, at her har ting foregått på en ordentlig og redelig måte osv.

Men hos Staten, så er det ikke gjennomsiktig, når de har sånne subjektive regler, for hvem som skal få kunsterlønn, eller ikke.

Jeg synes ikke det er noe grunn, til at ting skal være mindre gjennomsiktige, hos Staten, enn hos næringslivet.

Dette for å lette revisjon, unngå korrupsjon osv.

Så dette systemet, med kunstnerlønn, det er system, som er sårbart for korrupsjon, så jeg synes det er en dårlig løsning.

Fordi, vi som skattebetalere, har rett til, å vite, at pengene våre, blir brukt på en fornuftig måte.

Og, å la en gjeng, mer eller mindre, selverklærte eksperter, eller elitister, synse seg frem til, hvordan de synes pengene vi har jobbet for, skal brukes, det synes ikke jeg er riktig.

Så dette synes jeg er en dårlig løsning fra staten.

Eller den siste Sovjetstaten, er vel nærmere sannheten, når de driver med sånn her humbug.

Så takk for forsøket til Staten, og bedre lykke neste gang.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog







http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=14&ThreadID=236269&page=1#item3648024

Er det en Svelvik-mafia? (In Norwegian).

Fattern ringte i går, og da prøvde jeg å forklare han hva det var som foregikk, om hvorfor jeg skreiv på blogg osv.

Jeg forklarte om han trudaduren, eller musikeren, i Eiker, som hadde blitt plaget av offentlig forvaltning, som samarbeidet bak scenen, til de klarte å knuse han.

Her er linken til en bok om dette:

https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?docid=78&pid=1826

Og jeg sa, at jeg synes det virka som, at myndighetene, i Staten, samarbeider på samme måten, bak scenen, som en mafia, bare på et høyere plan da.

Så sa fattern, at han kjente igjen det jeg forklarte om han karen i Eiker.

For sånn hadde det vært i Svelvik og, sa han.

På slutten av 80-tallet, så husker jeg at fattern kjøpte et gammelt hus i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

Det er en vei som går ned fra riksveien mellom Svelvik og Sande, og ned til Drammensfjorden, og til Sand gård da, de som opprinnelig eide hele Sand, og som dyrker jordbær, hvor jeg jobba en sommer, eller var det to, med å plukke jordbær.

Så jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det, husker jeg, for man bli litt lei.

Men vi fikk kr. 2.50 pr kurv vi plukka, mener jeg å huske.

Og hvis vi fant brennesle, så tror jeg vi fikk 5 kroner pr. brennesle.

Noe sånt.

Det siste var bare i åkern da, men samme det.

Fattern kjøpte et hus der, rundt 1988 kanskje.

Fattern han kan masse forskjellig, han har bygd hus, blant annet et svært hus for onkelen min i Son.

Han har bygd masse båter, blant annet en havseiler på 30-40 fot vel, som måtte støpes i sement osv.

Han har drevet snekkerfirma, og startet opp produksjon av vannsenger, på 80-tallet, og solgte mye av dem, og importerte vannsengmadrasser fra USA osv.

Nå har visst Jensen Møbler kjøpt opp jordet, som lå like ved snekkerverkstedet, og det gamle huset til besteforeldra mine, så nå er det visst ikke så trivelig å bo der lengre.

Men samme det.

Jensen Møbler hadde visst gode kontakter i Svelvik kommune osv., så det var visst ikke få folk han hadde overkjørt gjennom åra.

Og fattern sa, at det var en sånn gjeng i Svelvik og, som hadde knust noe sånt som ti folk opp igjennom åra.

Ledet av banksjef Berg, i Svelvikbanken, visstnok.

Mens fattern dreiv å bygde nye hus i Sandsveien, så hadde visst banksjef Berg & Co., i Svelvik-banken, nå heter den vel Dnb NOR, men den har hatt flere andre navn opp i gjennom tidene også.

Svelvik Sparebank, eller sparebanken NOR, het vel banken på den tida.

Så hadde Banksjefen, Berg, & Co., sperra kontoene til fattern, mens han dreiv å bygde.

Så han fikk vel ikke kjøpt materialer osv. da.

Til å bygge ferdig de siste husa.

Så da gikk vel prosjektet med underskudd, og fattern gikk konkurs da.

Og det husker jeg allerede fra den tida, at fattern kalte dem for Svelvik-mafian.

Så det kan virke som at det noe lignende i de forskjellige stedene rundt omkring, som var beskrevet i den boka, av Freddy Kristoffersen, mafiaen i Eiker.

For det var visst et titall personer, som hadde blitt knust av denne banksjefen Berg, i Svelvik.

Fattern sa også, at datra hans, var venninne, med stesøstra mi, eller datra til dama til fattern, Christell, og også med søstra mi.

Jeg husker mange av venninnne til Christell og Pia, men at det var noen av dem som het Berg, det skal jeg ikke påstå at jeg husker.

Men dem hadde visst vært mye sammen med hu dattra til banksjefen, ettersom jeg skjønte, uten at jeg skal påstå at jeg veit hvem det var.

Noe som jeg syns var litt rart, at jeg ikke visste det, hvis dem var mye sammen.

Men nå bodde jo jeg i et hus for meg selv på Bergeråsen da, så det var vel ikke alt søstra mi og Christell gjorde, som jeg fikk med meg nei.

Jeg hadde egentlig ikke noe sjangs til å ha kontroll på dem.

Jeg hadde nok med meg sjæl, for jeg ble mobba ganske mye på skolen, når jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg trodde at jeg gjorde dem en tjeneste, hvis jeg holdt meg unna dem, på ungdomsskolen osv., så kanskje ikke folk skjønte at vi var i slekt, for da ville kanskje dem bli mobba og.

Og jeg var litt flau over at jeg ble så mye mobba, så jeg ville ikke at Christell og Pia, skulle se at jeg ble mobba hele tida, så jeg holdt meg unna dem, det året jeg gikk i 9. klasse, og dem gikk i 7. klasse, på Svelvik Ungdomsskole.

Så det var vel bare et år vi gikk på samme skole, og da ble jeg mobba hele tida, som sagt.

Og, vi bodde jo ikke i samme hus heller, så det var litt begrensa hvor mye jeg kunne følge med på dem.

Jeg tenkte at Christell hadde jo to storebrødre, Jan og Viggo, selv om dem flytta vekk etterhvert.

Pluss at hu hadde fattern da.

Og søstra mi, ville jo ikke bo i samme huset som meg, hu ville bo i Havnehagen, med Christell og Haldis og fattern.

Så da regna jeg med at fattern passa på hu da.

Og Jan også da, som vel ble nesten som broren hennes da, siden dem bodde i samme huset der, de første åra da.

Pluss at Haldis passa vel på dem.

Så jeg så ikke på det som min jobb, å passe på dem, husker jeg.

Jeg husker når fattern traff Haldis, så slutta han plutselig å bo i Hellinga, der hvor jeg bodde da.

Så jeg var bare ni år, så jeg var ikke vant til å bo aleine.

Så noen uker etter, så tok fattern med meg ned til Haldis, og der var det to jenter, Nina og Christell, som var et og to år yngre enn meg.

Så jeg så vel ikke på Christell som søstra mi.

Jeg så vel på hu og Nina osv., som noen jenter jeg kjente der, omtrent.

I hvertfall i starten.

Jeg hadde jo masse familie på stedet, som besteforeldre, og onkel og tante og fetter og kusine osv.

Så det var liksom den ordentlige familien min.

Og søstra mi, hu var jo hos moren min i Larvik da.

Larvik, synes jeg var såpass fredelig, så jeg trodde egentlig ikke at noen turte å gjøre noe mot søstra mi.

Jeg tenkte ikke på sånne ting, i det hele tatt.

Og da søstra mi valgte å bo nede i Havnehagen, når hu flytta til Bergeråsen, i 82, eller når det var.

Så tenkte jeg, at da ville hu jo, at fattern skulle passe på hu, og ikke ha så mye med meg å gjøre.

Så jeg ble litt såra da, siden jeg ikke likte å bo aleine, da jeg var sånn ni, ti, elleve år osv.

Så jeg tenkte ikke på det sånn, at jeg måtte passe på, og følge med på dem.

Siden dem hadde Jan og Viggo og fattern osv.

Og Christell likte ikke meg så bra heller, husker jeg, så hu tålte omtrent ikke meg, i hvertfall ikke alltid, husker jeg.

Så de siste åra jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg ikke alltid like mye kontakt med dem.

Så jeg veit vel ikke hvem alle venninnene dems fra Svelvik var, osv.

Men kan han Berg, ha vært med i noe frimurere, eller noe sånn.

Jeg tror dem hadde Lions og Rotary, i Svelvik.

Kanskje dem har noen fler og.

Og så har dem sitti der, og styrt hvem dem skulle knuse osv?

Bergeråsen ble forresten solgt fra Jebsen, som eide Berger Gård, til Svelvik kommune, for dem ville ha flere innbyggere i Svelvik, av en eller annen grunn.

For en halv million, rundt 1970 da antagelig.

Jebsen solgte også Blindvann, innsjøen som drikkevannet til Svelvik kommer fra, til kommunen.

Så den elva som går fra Kafe-dammen, til Drammensfjorden, den var det sikkert en god del mer liv i før da, når den ble brukt til å drive maskinene på Berger-fabrikkene.

Nå går vel mye til drikkevann, så da blir det sikkert ikke like mye vann igjen i elva, men det er vel ingen som bruker vannkraft fra den elva lenger nå, så det spiller vel kanskje ikke så stor rolle.

Men det virka ikke som at fattern synes det var så god ide, å bygge byggefelt på Bergeråsen.

Det blei vel mye mer folk med en gang da.

Men kommunen ville kanskje ha mer skatteinntekter da.

Det er mulig.

Men det hadde kanskje vært artig, å visst mer om hvordan disse lokale 'mafiaene', er bygd opp.

Om dem følger et visst mønster, og at det er sånn, at det er en mafia på hvert sted?

Og at det bare er untaksvis, at dette kommer ut, sånn som det skjedde i Eiker?

Så hvis noen har noe mer kunnskaper om dette, så hadde det vel vært artig, om dem hadde skrevet en kommentar om dette.

Noe annet jeg har tenkt på i det siste, er at det virker som at jeg har havnet borti Illuminati, her på Arvato, i Liverpool.

Jeg overhørte noen sa, like etter jeg sluttet der, at 'they only want the girls/women'.

Om dette var politiet som kommenterte Illuminati-agendaen da.

Og, at de har alle de pene damene.

Men ingen av de, vil at det skal bli kjent, at de må jobbe for dem, på den og den måten.

Så derfor, er det ingen som vil at dette skal bli kjent.

Var det derfor Merseyside-politiet, kalte meg 'Miss', tro.

Fordi de damene som dette med, ikke vi at dette skal bli kjent, så det blir holdt skjult?

Eller var det bare for å kødde.

Man kan i hvertfall se det brevet, i denne linken:

http://nb.xiandos.info/Politiet_i_England

Jeg har i hvertfall lest, at alle har plikt å stå opp for sine sivile rettigheter.

At det er de vanlige folkas plikt, hvis man blir tullet med, av myndighetene.

Jeg skjønner jo det, at hvis nordiske jenter, har blitt tulla med, av noe Illuminati, eller noe, i Liverpool, så vil de ikke at dette skal bli kjent.

Men jeg synes jo ikke det er riktig, at vanlige folk skal bli tulla med hele tida da.

Det kommer jo bare til å fortsette og fortsette, hvis ingen forklarer hva som foregår.

Kanskje damene synes dette er artig?

De bare synes ikke det er så artig, hvis det blir kjent?

Hva vet jeg.

Men jeg får bare forholde meg til det som jeg har lest, om rettigheter osv.

At det er enhvers plikt å stå opp for sine sivile rettigheter, overfor maktmisbruk fra myndighetene osv.

Så får de heller kalle meg 'Miss', hva nå grunnen er for det.

Ikke at jeg aksepterer det, jeg har rapportert om dette videre til IPCC osv., men de gjør ingenting.

Så hva som foregår, det kan man lure på.

Men jeg lurer på, om Illuminati, kan være beskyttet av politiet.

Eller hvordan dette foregår.

Eller om det er noen andre enn Illuminati.

Noe tull var det i hvertfall på den Microsoft aktiveringa.

Så vi får se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog