lørdag 24. mai 2008

Ingen ende på inkompetansen fra NFF. (In Norwegian).

0

anbefalinger

Bra!

Ingen ende på inkompetansen fra NFF.

Skrevet av cons 24.05.2008 kl. 20:22

De siste dagene har det vært mye tull og uproffesjonalitet, fra NFF, når det gjelder merkevarebygging osv.

Selvfølgelig, skulle ikke disse drage-skjortene vært solgt, når det er en logo som ikke kommer til å bli brukt, det er vel å vanne ut merkevaren, og tulle med tradisjonene, vil jeg si.

Det er som at Rimi skulle ha ny logo, så lagde de for eksempel kulepenner, med den nye logoen på.

Så bestemmer Rimi seg for, at den ny Rimi-logoen, med ny rimi-stjerne på, ligna for mye på f.eks. et pentagram, heter det vel, så det så ut som at Rimi var blitt djeveldyrkere.

Så bestemmer Rimi seg for, at da skal selge disse kulepennene med djeveldyrker-logo, for halv pris, kun 50 øre, for Rimi vil ikke tjene noe penger på dette med djeveldyrkingen.

Hva slags merkevarebygging, ville dette vært for Rimi?

Jeg kan strengt tatt ikke skjønne, at det skal være noe anderledes, for Norsk Fotball Forbund.

Men ingen bryr seg om dette, at NFF, tuller med merkevarebyggingen sin, og selger skjorter med en logo, som ikke vil bli brukt.

Dette betyr, at merkevaren NFF, må være på et ganske lavmål.

NFF, skal få et gratis råd fra meg.

De klager på, at de har problem, med piratkopiering av landslagsdrakte, fordi de kan ikke ta patent på den, siden de kan ikke ta patent på flagget.

Men, jeg ser det finnes en umbro-logo, og et spillenummer-tall, på forsida av den nye drakta, sammen med drage-logoen.

Hva med å sette _både_ flagget, og NFF-logoen på drakta?

Da ville alle de som ønsket å beholde flagget på brystet, få viljen sin.

Og NFF, ville også kunne tatt patent på drakta, siden de nå har NFF logoen på drakta.

Så hva NFF tuller med, det vet ikke jeg.

Dette rådet er forresten gratis fra meg til NFF.

Hvordan kan det komme seg, at NFF ikke tenkte på dette selv, men begynner å tulle med en nymotens drage-logo?

Jeg sitter her, og har hundre ting å tenke på, og jeg kommer på ideen, at de kan ha både flagget og NFF-logoen på drakta, så får tradisjonalistene sin vilje, og NFF kan ta patent på drakta.

Men NFF, de vil ha en ny drage-logo, for ellers så kan de ikke ta patent på drakta, sier de.

Dette må da være rent tøv fra NFF.

Det er bare å legge til NFF logoen.

Så dette må være noe form for juging, eller kvasi-argumentasjon, fra NFF.

Det må egentlig være en annen grunn, til at de vil ha dragen der.

Hvorfor det?

Nei det får folk spørre NFF om.

Men nå vil de ha en slags bastard-løsning, med kombindert flagg og drage.

Det virker som at det ikke finnes grenser for inkompetansen, hos NFF.

Hele greia har blitt gjort til en vits, omtrent som med pizzavalget.

Det, at ingen reagerer, på at disse draktene, med en logo som ikke skal brukes, når markedet.

Det tyder på at det må være noen kommunister, eller noe, som styrer NFF:

For maken til grising med merkevaren, det kan ikke jeg huske å ha sett.

Jeg tror ikke noe internasjonalt konsern, f.eks., ville opptredt på denne måten.

Det er nok lite som minner om professjonell forretningsmessig drift hos NFF.

Så hva de folka kan der, det vet ikke jeg, men økonomi, og forretningsvirksohet, det tror jeg hører til i fremmedorboka, når det gjelder NFF.

Så kanskje de heller skulle investere i ny ledelse, istedet for ny logo, jeg er ikke sikker på at det hadde vært en dårligere løsning.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle





http://www.dagbladet.no/sport/2008/05/24/536145.html#comments_container

Høyskolegrad i fra HiO. (In Norwegian).

Fattern ringte her om dagen, og da fortalte han, at det var så mye bra, ledige jobber i Norge for tiden.

Nå mener jo jeg at jeg burde finne ut hva som foregår først, i forbindelse med dette:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/02/lack-of-openness-from-government.html

Før jeg bestemmer meg hva jeg skal gjøre.

Men jeg sa svarte jo fattern, at jeg har egentlig en 2-årig høyskolegrad, fra HiO.

Jeg sliter bare litt med å få tak i karakterutskriften, fra NHI, som nå heter NITH.

For de skal ha 500 kr, for den karakterutskriften, og nå har jeg mer regninger enn penger, og de vil bare sende i oppkrav til en adresse i Norge, og jeg bor jo i Enlgand.

Men jeg har kontaktet University of Sunderland, angående dette, for jeg har tenkt at kanskje grunnen til at jeg ikke får noe hjelp fra myndighetene, er at jeg ikke har noen universitetsgrad, eller noe sånt.

Noe er det i hvertfall.

Men jeg har jo egentlig den to-årsgraden inne, jeg må bare sende noen papirer i posten til HiO.

Men jeg kan jo bare gjette på hva det skyldes, dette at man ikke får noe hjelp av myndighetene, når man blir forfulgt av 'mafiaen', som jeg hører folk sier, og blir jaget vekk fra gården til onkelen min, av folk med våpen og hunder, som jeg hørte skulle skyte meg.

Så spørr fattern hvorfor jeg ikke har papirene mine engang.

Så forklarer jeg at dem lå i kofferten, hos onkelen min Martin, i Kvelde, da jeg ble jaget vekk derfra, av folk med hunder og våpen, i 2005.

Og jeg har ikke hørt noe om klærna mine og papirene mine (vitnemål og attester osv), etter dette.

Fattern sa jeg burde ringe Martin.

Men jeg svarte, at jeg visste at Martin var innvolvert i dette, fordi jeg overhørte at han prata om det her, at jeg ikke hadde noen sjangse til å komme unna, før dette skjedde.

(Han ga meg nesten ikke noen jobb-oppgaver på gården, den siste måneden, og kjøpte masse godteri og potetgull og cola, for mine penger da, den siste måneden, deromkring, som jeg bodde der.

Så jeg lurer på om, dette var planlagt, at dem ville (hvem dem nå var), at jeg skulle være i dårlig form, og ikke komme unna.

Men jeg trente så mye svømming osv., i Sunderland, tidligere samme året, så var i bra form, så jeg bare løp non-stop til Farris-vannet, gjennom skogen, og fant en robåt der, og rodde rundt en halvøy der osv., til jeg kom til et hyttefelt, hvor det var en del biler).

Og apropos svømming, jeg tror de (Thor, naboen som dyrka all marijuanen som dem røyka, og jeg måtte nesten være med jeg og, for jeg ville ikke ha noen spørsmål fra dem, for jeg ville ikke at Thor og dem skulle få vite om det her med, at jeg var forfulgt av noe mafia osv., så jeg tok et trekk av jointen, når dem sendte den rundt, ellers så hadde dem vel bare begynt å spørre hva det var med meg osv.

Og jeg svømte i dammen på gården der, i fylla, for det var så kjedelig der, så man måtte nesten drikke litt øl innimellom, jeg hadde jo penger fra studielånet fra Sunderland, og synes nesten jeg måtte spandere litt øl på onkelen min og, siden jeg hadde dratt inn folka, om enn uforskyldt, i sånne problemer, mente jeg.

Så da holdt jeg meg unna båten, som Thor og Martin satt i, i tilfelle dem skulle slå meg i hue med åra, eller noe.

Så det var litt den stilen der, at det virka som dem ville bli kvitt meg.

På eiendommen Thor leide, så var det en bever, som hadde tetta igjen en elv/bekk, som gikk fra dammen, hvor det gikk ann å svømme, på eiendommen da.

Og da skulle dem ha meg til å gå ut på der beveren hadde lagd demning da.

For dem ville at jeg skulle sparke bort det beveren hadde bygd.

Og mens jeg stod der, så tok han Thor, fram ei rive, eller noe, og begynte å ta vekk den demningen, som om han hadde øvd mye.

Og da gikk demningen bort, med en gang, så hvorfor dem skulle ha meg til å sparke bort demningen, det skjønte jeg ikke.

For Thor han klarte jo det mye bedre, med en sånn rive, eller hva det var, som det virka som at han hadde gjort mange ganger.

Han hadde skikkelig teken, som man sier, teknikken.

Så det kunne neste virke litt som, at dem prøvde å lure meg, for da kom jo alt vannet fra dammen, plutselig, i full fart, når den bever-demningen forsvant.

Så at dem egentlig prøvde å få det sånn, at jeg skulle bli dratt med av alt vannet som kom da.

Det kunne nesten virke sånn.

Men jeg ville gjerne være sikker på hva som foregikk, før jeg bestemte meg for hva jeg skulle gjøre.

Sånn som jeg skjønte det, så var jeg forfulgt av noe mafia-greier, og jeg prøvde derfor å holde meg mest mulig på gården, for jeg ville ikke at folk skulle vite at jeg var der.

Fordi, jeg hadde jo blitt jaget gjennom Europa, like før det her, av noen albanere, var det vel, på toget mellom Paris og Berlin, blant annet.

Så når man ikke kan få være i fred, nede i Europa, på grunn av noe som skjedde i Oslo, så er det vel ikke sikkert at man får være i fred i Larvik heller, tenkte jeg da.

Og jeg så også en fyr som observerte meg, ved gatekjøkkenet på Nanset der.

Og jeg overhørte også Thor si, til noen kamerater, som sikkert var der for å kjøpe marijuana, eller noe, at 'han skjønner vel hvordan folk vi er'.

Altså at de var kriminelle da.

Men, jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle takle det mafia-greiene.

For jeg har ikke sett noe om i nyhetene, enda jeg leser avisa hver dag, at det finnes en mafia, i Norge, som man kan bli forfulgt av.

Så det er tydelig at myndighetene er med på det her, siden de holder det skjult.

Så hvem man skal stole på, om sånt her, det vet ikke jeg.

Men tilbake til Martin da, og den karakterutskriften, som jeg prøver å få tak.

Jeg forklarte fattern, at jeg har prøvd å kontakte tanta mi, Ellen, som bor i Stavernveien, var det vel, i Larvik, nå.

Men at hu har jo rota bort telefonnummeret mitt, sier hu.

Jeg ringte her for en drøy uke siden, og prata med den nye mannen hennes, Diderik, på telefonen, og han skreiv opp telefonnummeret mitt.

Så får jeg e-post av tante Ellen, at hu har rota bort telefonnummeret mitt:

erik. hørte du hadde ringt. nummeret ble vekk.

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/etter-at-jeg-sendte-denne-e-posten-s.html

Og etter at jeg sendte den siste e-posten, (se den samme linken):

RE: AW: RE: tlf‏
From: Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com)
Sent: 07 May 2008 15:00:33
To: ripsen@bluewin.ch

Hei,

så man skal lukke øynene for problemene, og late som at ikke noe er galt, er det det du mener?

Jeg hadde egentlig tenkt å ringe deg, angående noe problemer, i familien, som jeg har prata med
Ingeborg og Rahel om.

For å ta det her på e-post, det tror jeg kanskje er litt lite hensiktsmessig.

Men du har jo mista telefonnummeret mitt, skjønte jeg, og nå skulle du til Irland?

Så jeg vet ikke helt om jeg skal ringe når du er tilbake fra Irland, eller når det passer?

Med vennlig hilsen

Erik


Etter det her, så har jeg ikke hørt noe fra hu tanta mi, Ellen, og den e-posten sendte jeg 7. mai.

Så hun roter, eller 'roter', bort telefonnummeret mitt.

Og hun svarer ikke på den siste s-posten jeg sendte, om når det passet å ringe.

For jeg tenkte, at jeg kunne kanskje ta dette, med den karakterutskriften, og de andre vitnemålene osv., gjennom henne.

Men nei.

Og søstra mi, hun virka det faktisk som, at hadde planlagt å skyte meg, på gården der, en måneds tid før de andre folka kom, som også skulle skyte meg.

Fordi søstra mi og Grethe, dama til onkelen min.

De kom med gullpistolen til Grethe, og Martin hadde gjort et poeng av, et par ganger, at de skulle øvelsesskyte litt, med gullpistolen til Grethe, Pia og Grethe, seinere om dagen, når Pia kom til gården.

Jeg var nede på enga, like ved der dem pleide å skyte, og gravde grøfter, for å drenere enga, siden det var myr, mer eller mindre, på den ene siden av enga.

Og da, kom Pia og Grethe ned til enga.

Men de stod bare i bakken der, de stoppa opp der, og prata seg i mellom.

De hilste ikke.

De bare stod der, og nesten viska, seg i mellom, i noen minutter.

Jeg synes de virka truende.

De var ikke vennlige, siden de ikke hilste.

Og Pia hadde på seg en matrix-aktig, svart frakk.

Sånn som hun Destiny, eller hva hun het, i Matrix, hadde.

Så jeg bestemte meg, for at det gikk ikke ann å holde på, på den måten.

At de stod innenfor synsvidde av meg, så vi så hverandre, men for langt unna til å prate.

Men de vinka ikke, eller noe.

Så jeg tok med spaden jeg, siden de virka så uvennlige.

Så spurte jeg om det var Matrix 4.

Siden det så sånn ut på søstra mi, med uvennlig oppførsel, matrix-frakk, og gullpistol.

Så hørte jeg hu sa til Grethe, 'at det hørtes jo ut som noe Axel (broren min) ville ha sagt det'.

Så sa jeg hei da, for søstra mi var jo på besøk fra Oslo.

Så gikk de tilbake til gården, etter et par minutter.

Men de øvelsesskøyt ikke.

Så hva det her var, det lurer jeg på.

Om det var meg dem skulle øvelsesskyte på.

Søstra så så anspent og uvennlig ut, i trynet, så det skulle ikke forrundre meg.

For hvorfor skulle dem ellers glemme å skyte?

Og hvorfor skulle dem stå å viske i bakken der, uten å hilse, enda vi var innenfor synsvidde?

Nei, det var rart.

Og det med at tanta mi, roter bort telefonnummeret mitt, enda mannen hennes skreiv det ned samme dagen.

Og at hu ikke svarer på e-post.

Det må være noe alvorlig galt, med den sida av familien.

Jeg tror hele den Ribsskog-sida av familien, må være innvolvert, i hva det enn er som foregår.

Jeg er ikke sikker på om bestemora mi i Nevlunghavn er innvolvert.

Hu sendte et brev i uka, angående det antikke ølkruset fra 1700-tallet som ligger i Oslo, sammen med tinga fra HV, da jeg bodde i Walton.

Så det var jo litt rart.

For vanligvis, så sender hu et brev i året kanskje.

Og noe av det som stod i de breva, var skrevet i en annen stil, enn det hu pleier å skrive.

Så hva det er som foregår, det vet ikke jeg.

Men det virker som at hele Ribsskog-sida, av familien, i hvertfall, er involvert.

Så hva det er dem driver med, det vet ikke jeg.

Men når familien din, ikke sender deg klær og vitnemål, enda dem vet at du ikke har klær og vitnemål, da må det jo være noe galt.

Så hva dem driver med, det veit ikke jeg.

Men jeg får håpe dem veit det sjæl i hvertfall.

Så får dem ha god bedring.

Men jeg kan ikke skjønne det annet enn at familien var involvert i noe mordforsøk på meg, da jeg ble jaget fra gården der, i 2005.

Så det er flaks at man har famlilie da.

Da er man heldig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Er det noe muslimsk verdensomspennende mafia? (In Norwegian).

Jeg var på Tesco i går, og kjøpte noe mat, jeg har bare noen mynter her nå, jeg får lønnsjekken til uka, men jeg har noe kreditt hos et pantelånsfirma, i sentrum, som er over hele Storbritannia, som heter H & T.

Jeg tror sånne pantelånsfirma er mer stuerene i England enn i Norge, de folka som jobber der er i hvertfall hyggelige.

Jeg ser de aveterer etter folk, men jeg vet ikke om jeg skal søke, siden det ser vel ikke så bra ut på CV-en i Norge, å ha jobbet på et pantelånsfirma, selv om det er over hele England osv.

Men men.

I Liverpool, så åpner snart et av Europas største kjøpesentre, midt i Liverpool sentrum, som heter noe med Paradise.

Det var der bussstasjonen lå før, men den rev de ned, og bygde en litt grimmere en, utendørs, litt lengre øst, blir det vel.

Men det senteret åpner i slutten av måneden da.

Og det har foregått veldig mye byggearbeid i Liverpool, de siste par årene.

Ekstremt mye, vil man vel kanskje kunne si.

Det er som om hele byen blir bygget om på en gang, for å overdrive litt, men det kan i hvertfall nesten virke sånn til tider.

Så det er vel steder hvor det er vanskeligere å finne jobb for tiden, ville jeg gjette.

Men jeg jobber som Company Researcher, hjemmenfra, og da får jeg planlegge dagen min selv osv., og det synes jeg er ganske greit, så jeg får se om hvor mye jobb de har osv.

Vi får se.

Men hva skulle jeg skrive.

Jo jeg hadde noen mynter da, igjen.

Jeg får gå og skrive en sjekk hos det pantelånsfirma i dag, så får jeg noen penger, som jeg må betale om en måned osv.

Det er sånn forskuddslån, på lønn, som jeg har fått kreditt på der da.

De siste månedene, så har jeg jo drevet minst like mye, med å prøve å få rettighetene mine, fra myndighetene, med å skrive til alle mulige etater, og skrive blogg, og opprette websted osv.

Så det har nok gått litt utover jobben og lønninger osv.

Men vi får se om jeg klarer å få organisert alt arbeidet bedre, så jeg får tid til alt.

Jeg prøvde å regne sånn at jeg hadde £2 igjen til en Big Mac, på Tesco, så jeg kjøpte brød som var prisa ned.

Men hu dama slo selvfølgelig full pris, så jeg måtte kjøpe to hamburgere, a 79 pence, var det vel, istedet for Big Mac.

Men sånn er det.

Men da, når jeg stod i køen der, på McDonalds, i Church St., eller om det er Lord St., gata skifter navn rundt der McDonalds er.

Det er hovedgaten i Liverpool, eller the High Street, som de sier i England.

Så så jeg plutselig, at en pakistansk jente, eller noe, kanskje 17-18 år, eller noe, kikka på meg, fra bak der de lagde burgerene.

Alstå gjennom der de plasserer burgerne når de er ferdige da, det er liksom en slags luke der, som hun kikka på meg gjennom da.

Det virka som om hun gjenkjente meg, på hvordan hun så på meg på.

Jeg hadde jo noen problemer, med en muslimsk dame, Songül, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003, uten at jeg kan si at jeg har gjort noe galt.

Og da jeg jobbet på Arvato, i Liverpool, i 2006, så var det en Somalisk dansk/britisk dame der, som het Nina, som begynte å si til meg, for å liksom skremme meg, synes jeg det virka som, at tyrkere var sinna osv.

Siden hun Songül var fra Tyrkia da, selv om hun var kurder.

Jeg fikk inntrykk av at det var derfor hun Nina, sommeren 2006, etter at hun hadde vært i USA vel, gjorde et poeng av, at tyrkere var sinte.

At det kan ha vært pga. problemene på Rimi Bjørndal i 2003.

Og, om det, at hun pakistanske jenta, var hun vel, i går, kjente meg igjen, på McDonalds.

Og det tullet som var, da jeg ble jaget rundt i Europa, i 2005, selv om jeg egentlig aldri helt skjønte hva det var, annet enn, at jeg overhørte mye rart som ble sagt hele tiden.

Og jeg så jo noen albanere, var det vel, i Paris, osv, når jeg skulle ta toget til Berlin, ved påsketider i 2005.

Og også på Schipol flyplass i Nederland, i juli 2005.

Så om det er en verdensomspennende muslimsk mafia, som man kan ende opp med å bli forfulgt av, hvis det blir en misforståelse, på jobben, hvis man jobber på Rimi, f.eks. i bydeler i Oslo, som f.eks. Bjørndal, eller Holmlia da, for å ta et annet eksempel.

Jeg skal ikke si det hundre prosent sikkert at det er sånn.

Men det begynner å bli 99 prosent sikkert.

Så det er vel kanskje på sin plass, å rope et lite varsku her, om at det kan være en sånn verdensomspennende muslimsk mafia, som driver å forfølger folk.

Jeg har også hørt det, litt tidligere i år, da jeg var på St. John senteret her i byen, og kjøpte noe burger osv., at noen, som spionerte på meg, noen briter da, politi eller lokal mob eller noe, hva vet jeg, sa, 'why does the muslims want this guy'.

Så det begynner vel å bli hundre prosent sikkert her.

Men jeg lurer på om ikke muslimene bør være litt forsiktige i såfall.

Jeg vet ikke hvor mange flere ting, som folk i vesten tåler nå, etter det som har skjedd tidligere, med han Van Gogh, i Nederland, f.eks.

Jeg vet ikke om begeret snart begynner å bli fylt opp.

Det er mulig jeg tar feil, men jeg lurer på om kanskje Europa har fått nok, og at Europa ikke tåler en ny sak ala Van Gogh f.eks., hvis det her blir kjent, hva som egentlig foregår.

Og politiet prøver å dekke over hva som foregår, så det er mulig at dette, at en muslimsk verdensomspennende mafia, terroriserer Europa, er del av f.eks. en New World Order agenda.

Som går på, at det skal være en elite, og så skal resten være mer eller mindre slaver.

På et globalt nivå.

Jeg synes det er mye som kan tyde i den retningen for tiden, men jeg etterlyser litt åpenhet om dette fra myndighetene og media.

Så får vi se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Finurligheter i Svelvikbanken. (In Norwegian).

Jeg bodde jo på Bergeråsen, fra 1971 til 1973, var det vel, og igjen fra 1979 til 1989, etter at jeg hadde bodd seks år i Larvik, sammen med muttern, fra 1973 til 1979, siden hun skilte seg fra fattern, og dro med meg og søstra mi, til Larvik.

Så jeg bodde vel noe sånt som 12 år tilsammen på Bergeråsen da.

Men vi var også på besøk hos fattern og besteforeldra mine på Sand, da vi bodde hos muttern i Larvik.

Selv om muttern nekta vårs å besøke fattern og dem, i et drøyt års tid vel, da vi bodde ute på ei hytte, som stefaren vår Arne Thormod hadde bygd, mener jeg å huske, ganske gjemt bort, i skogen, mer eller mindre, i Brunlandnes, utenfor Larvik.

Så flytta vi til Mellomhagen, på Østre Halsen, og da kom fattern og onkelen min Runar, og kidnappa meg og søstra mi, så da var vi på Sand et par ukers tid, sånn rundt 1976, vil jeg tippe.

Og da vi bodde på den hytta i Brunlandnes, så hadde farmora vår, Ågot, dukket opp der, for hu mente at muttern måtte la fattern og dem få treffe meg og søstra mi.

Men da dytta muttern bestemor Ågot ned trappa så hu brakk armen.

Så fattern sa ganske ofte at muttern var gæern.

Men hva det var som egentlig foregikk, det er vanskelig å si.

Jeg tror fattern muligens rota med ei dame i Oslo han kjente, som het Margrethe, eller noe, som bodde på Bislett, det er mulig.

Og kanskje han slo muttern, jeg mente at jeg har hørt noe sånt, men hva nøyaktig som skjedde, det vet jeg ikke.

Men iallefall.

En gang, som jeg var på Sand der, mens jeg fortsatt egentlig bodde i Larvik, det var kanskje den gangen i 1976 da, når fattern og Runar, hadde kidnappa meg og søstra mi, i Mellomhagen.

Hvis ikke, så var det kanskje en gang i 1977, eller noe.

Det var en sommer, mener jeg i hvertfall å huske.

Så tok fattern med meg i bilen til Svelvik, til banken der, for da skulle jeg ha bankkonto, sa fattern.

Jeg het jo Erik Olsen, når jeg ble født, eller døpt, eller hvordan det fungerer.

Så, dro muttern med meg og søstra mi til Larvik i 1973, må det vel ha vært.

Så, rundt 1975, så bytta muttern etternavn, for meg og søstra mi, til Ribsskog, så fra da, så har navnet mitt vært Erik Ribsskog.

Men fattern tok meg med til banken, etter det her, mener jeg, og da sa han, at jeg skulle si, at navnet mitt, var Erik Mogan Olsen.

For fattern likte ikke å stå i kø i banken, husker jeg, så han gikk på Kafeterian, der hvor hotellet er, i Svelvik, og venta der.

For banken var så treige.

Så stod jeg der i et kvarter eller noe da, fattern hadde allerede forklart, at jeg skulle ha konto.

Så, spurte dem om navnet da, så svarte jeg det fattern sa, at jeg het Erik Mogan Olsen.

Så fikk jeg bankkonto i det navnet.

Så, i 1979, så flytta jeg til Berger, for muttern trua meg, at hvis jeg ikke oppførte meg, så måtte jeg flytte dit.

Men jeg likte meg egentlig bedre på Berger, for mutter var alltid litt hysterisk, må man vel si, eller gæern som fattern sa da.

Jeg vet ikke om hu egentlig var gæern, eller om hu bare lot som, det var alltid noe som foregikk i hvertfall.

Men men, samme det.

Men da diskuterte vi, i huset på Sand der, hva navnet mitt skulle være.

Dem sa at jeg skulle hete Olsen.

Så huska jo jeg, at fattern het Mogan Olsen, og bestemuttern og onkelen min og.

Men 'det var det vi som het', sa onkelen min, Håkon, så Mogan Olsen, fikk jeg ikke lov å hete, så da ble det Erik Olsen, da.

Jeg spurte om jeg skulle hete Erik Ribsskog Olsen, jeg stod inne på kjøkkenet og prata, om det her som jeg hadde i hue da, mens bestefattern og bestemuttern og fattern og onkelen min Håkon, var i stua der da.

Men det ble ikke så bra, for det ble E.R.O., så det låt ikke helt bra, var det vel bestefattern som sa.

Så da ble det at jeg skulle hete Erik Olsen da.

Men fattern glemte å melde fra til folkeregisteret.

Så jeg het fortsatt Erik Ribsskog, hos myndighetene.

Men vi jo bestemt at jeg skulle hete Erik Olsen, så jeg forklarte det på skolen, hver gang noen sa jeg het Erik Ribsskog, at jeg het Erik Olsen, så da forrandra lærerne på det.

Det medførte litt forviklinger da husker jeg, sånn som at jeg måtte dra til skoletannlegen i Svelvik to ganger osv., de første ukene jeg gikk på skole på Berger osv.

Så andre gangen jeg dukka opp der, så forklarte tannlegen, at jeg hadde jo nettopp vært der, og det huska jo jeg og, men det var skolen som sa jeg måtte dra dit.

På ungdomsskolen der.

Han likte ikke meg, han tannlegen, selv om han kjente fattern.

Jeg likte ikke han heller, han hadde så dårlig ånde osv., mener jeg å huske.

Så da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, så fikk jeg brev, om at jeg måtte dra til Sande Videregående, til tannlegen der, for han ville vel ikke se meg, han på ungdomsskolen, det var vel siste året der.

Det var meninga, at jeg skulle ha regulering, sa tannlegen, men jeg fortalte han og fattern, i 8. klasse, var det vel, at jeg ikke trengte å ha regulering. For jeg synes jeg ble nok mobba fra før, så jeg bare forklarte dem, at tenna var ikke så gærne, så jeg droppa det med regulering. Jeg husker tannlegen hadde vært litt i tvil i 7. klasse og, var det vel, om jeg trengte regulering, og jeg huska det, når jeg gikk i 8. klasse, at han var litt i tvil om det var nødvendig, så da bare bestemte jeg det sjæl, at jeg droppa det.

Men hva var det jeg skreiv om.

Jo, det var om banken ja.

I 1990, så bodde jeg et år, hos halvbroren min Axel, og faren og stemora hans.

Faren hans, var stefaren min, etterhvert, da jeg bodde hos muttern i Larvik, i 1973 til 1979 da, selv om han også jobba på steder som Rauland og Oslo, innimellom.

Han var vel i Oslo et års tid engang, i hvertfall et halv år vel, før broren min ble født, mener jeg å huske.

Men da jeg bodde der, mener jeg det må ha vært, i 1990 eller 1991, så fikk jeg et brev, om at jeg hadde en konto, i Svelvikbanken, med navnet Erik Mogan Olsen.

Svelvikbanken lurte på om jeg, Erik Ribsskog, var den personen da.

Og det var jeg jo.

Banken skrev, at de ville ikke ha kontoer, med navn som ikke eksisterte i folkeregisteret, så jeg ble bedt om å kontakte dem da.

Sommeren 1991, så tok jeg med bruttern, på ferie til bestemuttern på Sand.

Axel var vel bare tolv år, eller noe da, men hadde vært på ferie der før og da, mens jeg bodde på Bergeråsen, mener jeg å huske.

Og da, så hadde jeg ikke fått feriepengene enda, mener jeg å huske.

Så jeg og Pia og Axel, dro inn til Svelvik, for vi kjeda vårs vel en dag.

Og da tok jeg med det brevet, til banken.

Og da tror jeg kanskje, jeg innbiller meg i hvertfall, at det kan ha vært mora til Anders Røkås, som gikk på fotballen, faren var trener der, noen år, sammen med Skjeldsbekk.

Og dem bodd vel, i det huset, på Toppen, ovenfor Olleveien der, Toppen 4, mener jeg det var.

Det var det huset, som jeg og Pia og muttern og fattern bodde i, fra 1971 til 1973, hvis jeg ikke husker helt feil.

Og jeg lurte på om det var hu som åpna kontoen for meg der i 1976, eller når det var og.

Men det her skal jeg ikke si for sikkert.

Men jeg husker hu ble så fornøyd, når jeg sa fra om det her med kontoen.

Så spurte jeg om det var noe penger på den kontoen, men da svarte hu bare med noe bortforklaringer.

Så jeg fikk ikke noe penger gitt.

Så jeg måtte ringe det firma, som faren til Axel jobba i, hvor jeg hadde jobba en helg, Arne Thormod dro meg med, mer eller mindre mot min vilje, i 1990 en gang.

Det var når vi skulle rydde lageret til Forsvarets Overkommando, ved St. Olavs plass, like ved SAS-hotellet der vel.

Jeg mener det var noe Grete Waitz løp, eller noe, den helga.

Det var veldig bra betalt, jeg hadde jo jobba hele uka på OBS Triaden, så jeg var sliten fra før.

Men jeg jobba vel kanskje 30-40 timer fredag, lørdag og søndag, og da fikk jeg 5000 eller noe, husker jeg, og det var veldig bra lønn for en helg, i 1990.

Selv om jeg skulle prøve å kjøre sånn truck, inne i gangene hos Forsvarets Overkommando der.

Men da var jeg så sliten, etter å ha jobba hele uka på OBS Triaden, og hele helga på Forsvarets Overkommando, så da kræsja jeg trucken inni dørkarmen der.

Så da måtte vel forsvarets overkommando bytte dørkarm, vil jeg tippe.

Og jeg fant en tegning der, fra 1800-tallet, eller noe, som den gamle stefaren min, som var sjefen min da, sa jeg kunne beholde, ramma var litt knust, så noen hadde satt den på lageret, og det var mest ting vi skulle kaste der, så det bildet kunne like gjerne havna i containeren der, for vi var nesten i tåka, når vi jobba der, siden det var et hasteoppdrag, så det var litt texas hva som ble kasta og hva som ble beholdt, det viktigste var å få tømt det lageret, for det skulle brukes av Forsvarets Overkommando til noe da, så jeg husker at jeg synes at det var greit at jeg tok med det bildet, siden det hadde blitt satt der nesten som søppel.

Og jeg hadde også fått noen kart av muttern og bestemuttern i Nevlunghavn, som var antikke, så det bilde jeg fant der, var liksom i samme stilen som de kartene da.

Det var et gammelt fransk kart, tror jeg det var, over Skandinavia osv., som jeg fikk av bestemor Ingeborg.

Hun og jeg krangla, i 1977 eller 1978, om Danmark var noe greie mot Norge, under Dansketida.

For hun er fra Danmark, og jeg hadde lært på skolen, at Norge ikke hadde noe de skulle ha sagt under Dansketida, at alt foregikk i København.

Læreren vår, på Østre Halsen skole, var det vel, sa blant annet, for å illustrere, siden det var de eneste dokumentasjonen de hadde, at det var bare en tiendel, eller noe, så mange, trykte bibler, i Norge, som i Danmark, under dansketida, så læreren mente, at Norge ikke ble prioritert så bra, av danskene da.

Så nevnte jeg det her, for bestemora mi, som var dansk, så da krangla vi litt om det her da, i 1977 eller 1978, må det vel ha vært.

Så det er mulig det er derfor hu sendte det kartet, for der stod det vel Sverige og Norge, og ikke Danmark, så det er mulig hu er sur på meg enda.

Men sånn er det vel.

Jeg kan ikke huske at jeg prata noe om Sverige jeg da men, så hvis hu er sur enda, så burde hu vel ha sent et kart over bare Norge da, men sånn er det.

Samme det.

Men poenget, var, at da måtte jeg ringe det her firma, og få feriepenger.

Så da fikk jeg sannelig 500, eller noe, til, sånn at jeg fikk litt penger i ferien, for de feriepengene fra OBS Triaden, de hadde jeg ikke fått enda, og de gikk med til ferietur i Gøteborg, med Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og Magne Winnem, hvis jeg husker riktig.

Og jeg måtte også sikkerhetsklareres, husker jeg, for å jobbe på Forsvarets Overkommando der, så det var vel viktig arbeid.

Dem hadde også mange lamper der, som dem ikke brukte, sånne halogen tak-lamper, for kontorbygninger, må det vel ha vært.

Og jeg hadde ikke lampe, på rommet jeg leide av dem, så jeg spurte om det var greit at jeg tok med en sånn, og det sa Arne Thormod at var greit.

Så jeg fikk både lampe og bildet, og 5000 i lønn, og 500 i feriepenger, eller noe, fra å jobbe der.

Selv om det nesten ikke var frivillig.

Det hadde vel ikke blitt noe husfred, hvis jeg hadde nekta å jobbe der, selv om jeg var sliten.

For det var veldig mye arbeid, som måtte bli gjort av et team, under helga, så de var nesten desperate etter å få meg med til å hjelpe, så jeg kunne nesten ikke nekte.

Men da var jeg veldig sliten, og det var jo mest skrot som lå på det lagerrommet, så jeg regna med det var greit, at jeg tok med den taklampa og det bildet, siden nesten alt skulle kastes, fra det lageret, som var fullt av skrot, og han gamle stefaren min, Arne Thormod, sa det var greit da.

Og jeg jobba så mye den uka, at jeg gikk i en sånn døs eller dvale der nesten, noen timer, så jeg var kanskje ikke like oppegående som vanlig.

Det var nesten sånn at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt, om jeg skulle jobbe der, eller ikke, så det ble litt rart, jeg ble bare dratt med dit, samme dagen, jeg fikk ikke noe forvarsel om at jeg skulle jobbe der, så jeg fikk ikke forberedt meg, og det var veldig bra betalt, og de trengte mange folk, og Arne Thormod, som var sjefen der da, sa det var greit, så jeg regna med det var greit selv og, at når dem la sånne ting sammen med skrotet, så var det kanskje greit å ta det, siden det nesten like gjerne kunne ha havna i søpla uansett, så jeg regna med at det var greit, når han Arne Thormod sa det.

Så jeg får skylde på han, det ble bare sånn.

Men hva skulle jeg skrive mer.

Jo, jeg fikk aldri vite hva som skjedde med den kontoen, jeg hadde i navnet Erik Mogan Olsen, i Svelvikbanken.

Men nå hadde jo fattern problemer med Svelvikbanken, og banksjef Berg, et par år tidligere, når banken hadde slått fattern konkurs, og sperra kontoene hans, hørte jeg han sa nå.

Jeg bodde jo ikke i samme huset, som fattern, der på Bergeråsen, og jeg gikk på skole i Drammen, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde.

Så det var ikke sånn at jeg viste at fattern hadde blitt lurt av Svelvikbanken.

Eller jeg hadde jo hørt, at fattern hadde klagd på banken og Svelvikmafiaen da.

Men jeg hadde ikke hørt at noen andre hadde prata om noe mafia i Svelvik, så jeg visste ikke om det var tull eller ikke.

Så jeg tenkte ikke på, at f.eks. banksjef Berg, kunne ha sendt det brevet, siden han ikke likte fattern og den kontoen hadde samme etternavnet.

Det kan kanskje ha vært noe sånt.

Det er mulig.

For det var et litt rart brev.

Men det kan jo ha vært noe fra myndighetene og.

Men det var jo litt rart, kanskje, på samme måte som med tannlegen på Ungdomsskolen der, at han ikke likte meg, og sendte meg to-tre mil, til tannlegen på Sande Videregående.

Det er mulig at det var noe lignende av det.

At både tannlegen og banksjefen var i den her Svelvik-mafiaen.

Det kan godt tenkes.

Det skal jeg ikke si for sikkert.

Men noe var det nok.

Så jeg får kanskje ringe banken å høre hva som skjedde med den kontoen.

For jeg mener å huske at det var noen penger på den kontoen.

Og det er jo ikke riktig at banken bare tar de pengene, selv om det kan være litt surr med navna på folk, når foreldrene blir skillt og bytter navn på folk i hytt og pine da.

Så det synes jeg hørtes litt rart ut, så kanskje jeg skal prøve å kontakte dem.

Kanskje banksjef Berg har slutta.

Kanksje det er bedre der nå.

Vi får se.

PS.

Det er forresten mulig at det brevet ble sendt til farmora mi på Sand, det skal jeg ikke si sikkert.

At jeg fikk brevet der, og at det var derfor jeg dro inn til banken, eller om jeg kan ha fått det forrige gangen jeg var og besøkte dem på Sand der, eller noe, det er mulig.