tirsdag 8. juli 2008

A-Pressen lurer på hva som skjedde, da en forsker, som jobbet med tåkemålinger i Hurum, fallt ut av vinduet, fra et hotell, i København. (N).



Dette har jeg lest en del om på nettet før.

Og det som jeg leste, var at Gro H. Brundtland, landsmoderen, som hun ble kallt, da hun var på det mest populære.

Hun uttalte, etter at Hurum, ble valgt til sted for hovedflyplass, i Stortinget, på 80-tallet, at 'dette vedtaket blir ikke stående'.

I frusterasjon da, som jeg skjønte det.

Hva skjer så.

Jo, en forsker, som oppdager, at tåkemålingene på Hurum, er sabotert, ved at noen har smørt vaselin, visstnok, på linsene, til tåkemålerne.

Denne forskeren, blir lurt til København, til et hotell der.

Jeg lurer på om det var en pen dame som lurte han, og at forskeren var gift, og at det er derfor det ikke ble så mye oppstyr.

Dette siste vet jeg ikke helt sikkert, men jeg mener å ha lest noe sånt.

Så, datt, eller 'datt', forskeren, ut av vinduet, på hotellet.

Jeg mener dette virker som et slags mafia-plot.

Og det kan tyde på, at Brundtland er innvolvert, jeg ville i hvertfall ikke funnet det usannsynlig, etter hva som ble hørt sagt, av Fru Brundtland, etter den første avstemningen, om hovedflyplass, i Stortinget.

Og at det da finnes, en norsk mafia.

Enten innfor AP/Arbeiderbevegelsen, eller uavhengig av denne.

Andre ting jeg har lest/hørt, tyder også på at det finnes en slik norsk mafia.

Uten at jeg skal gå i detalj om det nå, men det står mer på bloggen.

Så får man håpe, at A-Pressen, finner ut mer om dette, hvis de ikke vet om det fra før, og skriver det i avisene sine, så hadde det vært artig, å høre om hva det er som egentlig foregår.

Det er helt sikkert.

Så får vi se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

L.A. Guns - One More Reason



Tremenningen min, Øystein Andersen, og kameraten hans, eller vår, Glenn Hesler, pleide å høre på det her.

En på Rimi Bjørndal, Petter, var i familie med noe Bandidos, hvis jeg har forstått det riktig. (In Norwegian).

På Rimi Bjørndal, så var det forresten en kar som jobbet, som het Petter, vel, som faren, eller familien, var noe Bandidos, tror jeg.

Det var mulig det var de samme Bandidos, som hadde vært i butikken, rundt 1996.

Jeg ble jo ansatt av Skodvin, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, igjen, i 2002, etter at jeg egentlig hadde fått nok av Rimi, men jeg skulle jobbe der to dager i uka, ved siden av studier, for å beholde rimi-hybelleiligheten, eller 'bedsit', som det vel heter på engelsk.

Det var jo kjøkken og stue/soverom, i et rom, og hybelleilighet, er vel kjøkken i eget rom(?)

Samme det.

Men da, så ledet jeg først butikken, i noen uker, om sommeren.

Så om høsten, så var jeg tilbake der, for å jobbe to vakter i uka da.

Og dreiv jeg og rydda noen hyller, sammen med en som het Chris der osv.

Eller Chistoffer kanskje, noe sånt.

Og da, er det mulig at han ikke visste at jeg var såpass gammel som jeg var allerede da, for jeg ser vel kanskje litt yngre ut, enn jeg er.

Og da hadde jeg begynte med ny frisyre osv., for jeg var så bleik, og da så det så rart ut, siden jeg hadde begynt å få noe viker osv., så en frisør, på Oslo City, forrandra frisyren min osv, en gang jeg var der.

Først, så likte jeg det ikke, men etterhvert, så synes jeg det var greit, for det så så rart ut, for jeg var så overarbeida, så da syntes det så bra, at jeg hadde begynt å miste håret osv., men det syntes ikke så bra, med den nye frisyren, som de bytta til, på den frisøren på Oslo City, så da tenkte jeg, at jeg kunne jo like gjerne ha sånn frisyre da.

Så sånn var det.

Men da så jeg kanskje yngre ut da.

Eller kulere kanskje.

Noe sånt.

Og da begynte han Chris, og si noe sånt, at han Petter da, hvis det var noen jeg ville ha drept.

Så måtte jeg prate med han Petter da.

For han hadde visst noe Bandidos osv. i familien da.

Så sånn var det.

Seinere, så spurte han Petter, om jeg kunne lage en cd til han, med sanger, fra 80-tallet.

Det gjorde jeg da.

Noe Bon Jovi, LA Guns, Guns & Roses sikkert, osv.

Selv om den heavy, eller puddel-rocken, aldri var det jeg pleide å høre på egentlig.

Men jeg hadde kamerater som hørte på det, så jeg kunne en del av banda.

Og jeg pleide ofte å brenne musikk cd-er osv, til folka på jobben.

Jeg var vant til det, fra da jeg jobba som butikksjef.

For det var liksom min måte, å prøve å bli kjent med kollegaene osv.

Sånn for å prøve å være på god fot, eller bølgelengde, med dem da.

Sånn, også for å prøve å unngå problemer på jobben, pga. at medarbeiderne ikke likte sjefen (meg) osv.

For da ble det gjerne noe laber arbeidsinnsats, stjeling e.l. da.

Så det ble til at jeg brente ganske mange cd-er, for medarbeidere osv.

Men jeg var så vant til det, det var nesten en del av imaget mitt, etterhvert, eller hva man skal kalle det, at jeg fikk tak i nesten alt mulig, av musikk og filmer, på nettet.

For jeg synes det var artig, at man kunne få tak i nøyaktig den musikken, eller filmene, som man så etter, uten å gå i platebutikken f.eks.

Og det er jo ikke alt av musikk osv., som er så enkelt å få tak i butikken.

Og jeg hadde høy telefonregning, (før adsl kom), osv., så det ble til, at jeg ikke hadde så mye penger, til å kjøpe cd-er for osv.

Så det ble til, at jeg lastet ned mye musikk da, og filmer osv., og etterhvert, lærte en del, om hvilke programmer man kunne bruke osv.

Selv om Frederick på Rimi Bjørndal, også var veldig god på det, han viste meg et program som het Emule osv., og der var det ganske mye musikk osv.

Så sånn var det.

Så hvorfor jeg skriver det her.

Jeg skriver om alt mulig som foregikk, så ta tar jeg med det her og, siden jeg kom på det.

Han begynte å jobbe på en bensinstasjon etterhvert, han Petter, hvis jeg husker riktig, av en eller annen anledning.

Også synes han sånn 80-talls stil, var artig da, sånn heavy-stil kanskje, noe sånt.

Så det synes jeg var rart, som vokste opp på 80-tallet da, men sånn var det.

I Oslo, så er jo folk ganske opptatt av sånn stil og image osv. så.

Broren min, hadde peil på merkeklær osv.

Så da begynte jeg etterhvert, å prøve å skjønne meg litt på sånt og, så jeg gikk en del i sånne merkebutikker og kule klesbutikker og sånn i Oslo, må jeg innrømme.

Men her i Liverpool, så er det en god del mindre fokus på å være kul, eller trendy da, enn i Oslo, må jeg vel si.

Og nå driver jeg jo å skriver så mye på blogg osv., så jeg får ikke gjort noe jobb nesten, så jeg har ikke penger til å kjøpe klær uansett så.

Og, kofferten min, med de klærna jeg hadde igjen, fra da jeg studerte i Sunderland, den lå jo igjen etter meg, etter at jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Kvelde, i Larvik.

Så da jeg kom til Liverpool, ca. 4 dager, etter dette.

Så hadde jeg bare en olabukse, og en genser, og en t-skjorte.

Som jeg hadde på meg, da de folka kom på gården der, for å skyte meg da.

Og jeg hadde ikke så mye penger egentlig.

Jeg måtte jo få meg et sted å bo osv.

Og jobb.

Så jeg har ikke så mye klær osv., her i Liverpool.

Her har jeg bare et par bukser, og noen t-skjorter, og en jakke, og et par tennis-skjorter osv.

Så jeg vil vel si, at jeg egentlig mer er en flyktning nå.

Siden jeg ikke har klærna mine, eller papirene mine, eller noe som helst, og siden jeg ble jaget fra Norge, og myndighetene ikke gir noe hjelp.

Så da skjønner jeg, at noe er galt i Norge.

Så det er derfor jeg skriver, om ting som har skjedd.

I håp om at det kan være noe i forbindelse med det som er galt da.

Så får man se hva som skjer.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Rart at distriktsjef Skodvin, plasserte meg, en kar fra Vestfold, i en butikk, hvor det virket som at det var både Bandidos og noe muslimsk mafia? (N)

Sånn, når jeg tenker tilbake på den tiden jeg jobbet på Rimi Bjørndal nå, så kan det jo virke for meg, som at denne butikken, var midt i en slags front, med noe norsk og muslisk undergrunn da, eller hva man skal kalle det, Bandidos og noe muslimsk mafia da, må jeg vel si, at jeg synes det virker som.

Men hvorfor, ville Skodvin i Rimi, plassere meg, en kar fra Vestfold, som bare hadde bodd i Oslo, siden 1989, i en butikk, hvor det var mye mafia, eller hva man skal kalle det da.

Ble jeg brukt som noe 'target-guy' eller 'drone', av myndighetene, da jeg jobbet der?

Jeg husker jo, at Skodvin, ville ha meg som assistent på Rimi Klemetsrud, som det het før (Nå Rimi Mortensrud), som også ligger i bydel Søndre Nordstrand, i 1993.

Den dagen Johan Jørgen Holst døde, husker jeg.

Men jeg og han som var butikksjef på Rimi Klemetsrud da, (noe med Løvland? Noe sånt)).

Vi kom ikke så bra overens.

Jeg sa at OBS Triaden ikke var det værste stedet å jobbe.

Og det likte ikke han, for han kjente noen som hadde jobbet der, eller i familien hans, og han var sterkt uenig i det da.

Jeg sa det bare, fordi man er jo ikke ment å prate dritt om sine tidligere arbeidsgivere, i jobbintervju osv., hadde i hvertfall jeg lest noe tips om osv.

Men men.

Det ble til, at jeg ble aspirant, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i stedet.

Dette var det Skodvin som bestemte.

Og så, etter at jeg hadde opperert kneet, på Aker, i 1986, så ble jeg assistent, etter Skodvins forslag, på den større butikken, Rimi Bjørndal da.

Også i Søndre Nordstrand bydel.

Så om Skodvin er noe med etterttning, eller Stay Behind, eller noe.

Jeg vet at en med navn Skodvin, er i nyhetene innimellom, fordi han har en høy stilling innen etterettning osv.

Om det kan være en link der.

I 2005, så ble jeg jaget vekk, fra gården, til dama til onkelen min.

Det var noen folk som skulle drepe meg, hørte jeg, skyte meg.

Men jeg kom meg unna.

Jeg hadde flaks.

Hun dama til onkelen min.

Grethe Ingebrigtsen.

Hun bor nå i Østfold, hun flyttet til en gård, eller noe, der, i 2006, var det vel.

Mens onkelen min, ble på Kvelde, i Larvik, på den gamle gården hennes der.

Og hun, hadde en far, eller stefar, som også var noe innen etterettning, eller hadde vært det.

Så om det var en link der, til hvorfor jeg ble forsøkt drept?

Stay Behind, eller noe politi/ettettning, har brukt meg som noe target guy/drone.

Og da, som de ikke hadde bruk for meg lengre.

Så ville de drepe meg.

Og dette kan eventuellt, ha noe med militæret å gjøre, mistenker jeg.

Siden befalet trakasserte meg så mye der.

Jeg tror noe må ha vært galt der.

Jeg mistenker at det kan være noe sånt.

Så hvor folks rettigheter blir av i alt dette 'phoney'-e greiene, fra myndighetene, eller Stay Behind, eller hvem det er, det kan man lure på.

Jeg husker jeg leste, at Inka-sivilisasjonen, ikke blir ansett å være så høyverdig, lengre.

Etter at de fant ut, at Inkaene ofret mennesker.

Jeg vet ikke hva man skal si om vår vestlige, eller norske, sivilisasjon, da.

Men at den nødvendigvis er så særlig mer høyverdig, enn Inka-sivilisasjonen.

Det er jeg ikke så sikker på.

Jeg synes kanskje de som jobber innen Stay Behind, eller etterettning, kanskje heller skulle risikere sine egne liv, istedet å begynne å tulle, med andres liv, for eksempel mitt, som jeg nok må si, at jeg synes det virker som at, har forekommet.

Så får vi se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Marius Müller - Carmen



Han her, var visst kunde, på Rimi Bjørndal.

Jeg husker han såvidt, han var ikke noe ovenpå, eller noe, såvidt jeg kan huske.

Det var Thomas, sønnen til butikksjefen Kristian, som fortalte meg at det var Marius Müller osv.

Men jeg var så opptatt av å få butikken bra, så jeg brydde meg ikke så mye om sånt.

Det var bandidos i butikken, og alt mulig der.

Det synes jeg kanskje var litt rart.

Men jeg tenkte bare på å prøve å holde butikken i bra stand jeg da.

Men jeg likte ikke helt det, at folka skulle gå med bandidos-jakker i butikken osv.

Så jeg var kanskje ikke blidest på dem.

Så jeg tror ikke dem følte seg så hjemme der da, så etterhvert så slutta dem vel å handle der, uten at jeg skal si om det var min skyld, eller ikke.

Jeg bare ble litt irritert, vi måtte liksom ha kontroll på butikken vi da, jeg og Irene og Kristian.

Og dem klagde så fælt, da jeg begynte der som assistent, at det var så mye tull med personalet osv.

Så da ble det bare sånn, at man ble irritert, for alle ting, som ikke var som det skulle da.

Så det var vel ikke så kult å være medarbeider der alltid, da jeg jobbet, kan jeg tenke meg, i hvertfall ikke hvis dem tok lange pauser osv.

Selv om jeg var vel sivilisert nok fra før jeg begynte der.

Men Irene og Kristian, var så fortvilte over situasjonen i butikken da, så det ble sånn at man ble veldig engasjert, og ble motivert for å få butikken bra og i orden osv. da.

Noe sånt.

Jannicke - Svake Mennesker



Her er den første singelen jeg kjøpte vel, på Lyche platebar, i Drammen, vel, og som vel Erland, eller noen i klassen, skulle låne og ta opp osv.

Hvis det ikke var Ole da, det er mulig.

Omtrent på den tida her, så dro jeg og Peter og Christian, en gang til Larvik, for dem skulle være med, da jeg skulle besøke Pia og muttern osv., og da hadde dem faktisk pønkere i Larvik, med lilla eller grønt hår, eller noe da.

Hvis jeg husker riktig.

Vi bare så dem, da vi kjørte forbi.

Så sånn er det.

Shut up YOUR face!



Den her var mye på radio rundt 1980, mener jeg å huske.

Onkel Håkon, broren til fattern, synes den her var så kul.

Blå Ballong



Den her var på radioen, da jeg og muttern og Pia og stefaren vår, Arne Thormod, bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik, husker jeg.

En annen versjon da.

Det er mulig denne sangen er enda eldre, enn fra 1976 ca., men det er i hvertfall fra da jeg husker den her sangen.

Et par år før det her, så var jeg og søstra mi, og muttern og stefattern, på høyfjellshotell, på Bergsjø Høyfjellshotell, mener jeg det het.

Det var vel kanskje i 1975, eller noe sånt.

Der hadde dem en jukeboks, husker jeg, og da pleide muttern og gi meg en krone, og da pleide jeg å sette på en sang som het, du og jeg og vi to, seilte i en tresko osv., men den klarte jeg ikke å finne her.

Norske Jenter - The Kids



Mer musikk fra storefri i 6. klasse, på Berger skole osv.

Jeg vil ha en liten hund



Nå husker jeg hvordan det var med meg og Christell.

Fattern flytta jo ned til Haldis og Jan og Viggo og Christell, vinteren 1980, vel.

Og sommeren 1980, så dro jeg og Christell og fattern og Haldis, på sommerferie, til Jugoslavia.

Og da vi kom hjem, så bestemte vi vel oss, for at vi skulle være som søsken da.

Dette var samme sommeren, tror jeg.

Så hadde Haldis, tror jeg, funnet en haug med gamle singler, på loftet da.

Så sa jeg da, at hvis vi skulle være som søsken, da kunne vi kanskje dele de platene da, til Christell.

Så da bestemte vi hvem som skulle ha den singelen og hvem som skulle ha den singelen osv.

Men jeg tror ikke jeg tok med de hjem, de som liksom var mine da.

Men neste gang jeg kom ned dit, da fikk jeg streng beskjed, at da hadde Christell prata med faren sin vel, og de hadde sagt at det var hennes plater da, eller deres plater, så de kunne ikke jeg få noen av.

Så etter det, så var vi vel ikke som søsken lengre.

Men vi var i hvertfall som søsken i en dag.

Det er i hvertfall mer enn ingen dager.

Det er det vel.

Japanese boy



Det her er egentlig ikke den riktige sangen da.

Eller, det er den riktige sangen, men det er feil versjon.

Altså, jeg kom på den her sangen.

Fordi, rundt 1980, eller 1981, så dro jeg og fattern og Petter og Christian, og kanskje Pia eller Christell.

Vi satt på med fattern da, inn til Oslo, var det vel.

Av en eller annen anledning.

Kanskje fattern skulle levere køyesenger, eller noe.

Og da spilte fattern, en kassett, som den sangen her osv. var på da.

Så dreit jeg meg skikkelig ut.

Jeg sa vel, at hun sang 'japanese born', eller noe sånt noe.

Nei, det var ikke det.

Det var 'boy', sa alle sammen.

Så da ble jeg rimelig flau, for jeg var ikke vant til å drite meg ut så mye.

Så det blir jeg nesten flau over, når jeg tenker på enda.

Det var ikke så smart kanskje.

Det var det kanskje ikke.

Det er mulig.

Hey You - The Rock Steady Crew



Viggo, sønnen til Haldis, han flytta til Danmark, til Køge, på begynnelsen av 80-tallet.

Men der hadde de MTV, var det vel.

Så han, tok opp en tre-timers kassett, med musikkvideoer.

Det var vel Madness Our House og sånn.

Og det var også den videoen her da.

Og det var hip-hop da.

Og fattern, kjøpte en videospiller, Akai, til 9000, eller noe, helt på begynnelsen av 80-tallet, siden jeg hadde mast, så fattern var veldig kul da, og hadde kul bil osv. og, og jeg var rimelig bortskjemt da.

Jeg vet ikke om han kjøpte videospilleren, fordi jeg maste, eller om han hadde dårlig samvittighet, eller hva det var.

Kanskje han bare skulle være grei, eller at vi skulle ha alt osv.

Det var liksom sånn, at vi skulle ha alt mulig da.

Ny bil, og alt sånt.

Men jeg skjønner meg ikke helt på fattern, jeg må innrømme det, så hvorfor jeg fikk videospiller, det er jeg ikke helt sikker på, det må jeg innrømme.

Så sånn er det.

Men da satt jeg og Pia og Christell da, oppe hos meg, i Leirfaret, og så på de her musikkvideoene da.

Og den her, med Rock Steady Crew, den synes vi var så kul, så den så vi mange ganger.

Og da var også Ulf, fra klassen, der, tror jeg.

Det var kanskje andre gangen, som vi så gjennom de her videoene.

Og da husker jeg, at jeg overhørte at Ulf, Havmo that is, dreit vårs ut da, ovenfor andre i klassen, at vi var så spesielle.

Fordi da var det sånn, at vi så på alle videoene.

Også plutselig så var det en sang vi skulle se mange ganger.

Så det var skikkelig flaut av oss, husker jeg.

Det var vel da jeg gikk i 7. klasse, eller noe, det her, tror jeg.

Men jeg husker Ulf, han var ikke alltid helt på høyden han heller.

Jeg husker den her 'Our House' sangen da, med Madness.

Den spilte vi, i store-fri, i 6. klasse, var det vel.

Noe sånt.

Og en gang, så begynte Ulf, å synge på den her sangen.

Og da sang han 'o a', eller noe sånt.

Han trodde det bare var noen lyder.

Han skjønte ikke at det var 'Our House'.

Og dette hørte også hun Linda Moen, mener jeg å huske.

Så hu sa fra til Ulf, og lo da.

Jeg bare så på det her da.

Jeg sa ikke noe.

Bare noe jeg kom på nå.

Det er mye rart man kommer på.

Det er helt sikkert.