onsdag 9. juli 2008
VG skriver også om svenske pensjonister, som ikke får kjøpe røyk og lettøl osv. (In Norwegian).
VG skriver også om svenske pensjonister, som ikke får lov å kjøpe røyk og lettøl i butikkene.
Så ille er det vel ikke i Norge.
Jeg husker, at jeg har jo jobbet flere år, på CC Storkjøp, OBS Triaden, og forskjellige Rimi-butikker, i Oslo og Akershus.
Og vi lærte, at vi skulle bare spørre om legistimasjon, hvis vi ikke var sikkre på, om personen var gammel nok til å kjøpe øl da, eller sigaretter også da, hvor grensen økte fra 16 til 18 år, husker jeg, selv om øl vel var strengere, mener jeg å huske.
Men men.
Så hvis man spørr pensjonister, om legitimasjon, for å kjøpe øl eller røyk, da later man vel egentlig som, at man er tilbakestående, vil jeg si.
Hvis du ser at noen er over 18 år, hva er da poenget, med å spørre om legitimasjon?
Det må være for å plage/mobbe vedkommende da.
Og hvordan henger det sammen med kundeservice?
Det er jo verdens værste kundeservice.
(Så om Ica er kommunister, eller noe? Man kan begynne å lure).
Det som skulle skjedd da, i butikken, med min bakgrunn, med 12 år på Rimi, 2 år på OBS, og et år, på CC.
Man trenger vel strengt tatt ikke å ha jobbet i butikk i 15 år, for å skjønne det.
Men hvis vedkommende kunde klagde, så skulle kassereren, ropt på skift-leder, så kunne skift-leder bestemme.
Og si at selvfølgelig, skal gammern få lov å kjøpe røyk eller lettøl.
Enten, så er jo noe lov å kjøpe, eller ikke.
Det er jo ikke hasj, han skulle ha.
Det er lovlig nyttelsesmiddel, eller hva man skal kalle det, sigaretter.
Så hvis man ikke får lov å kjøpe det, eller lettøl, så er noe galt, spørr du meg.
Når man er pensjonist.
Man vet jo det, fra av å ha vært på ferie i Göteborg en del ganger, og på Arvika-festivalen osv., at i Sverige, så selger de bare noe som heter 'folkøl', i butikkene.
Folkøl, er vel en mellomting, av øl klasse 2, som selges i butikkene i Norge, og lettøl.
Så om ølet i Norge, i butikkene, har 4% alkohol da.
Så har dette folkølet kanskje 3% alkohol da.
Og lettøl har kanskje 2% alkohol da.
Uten at jeg kan disse tallene i hodet nøyaktig.
Men dette lettølet, og vel også dette folkeølet, i Sverige, det er vel så svakt, at man rekker nesten ikke å bli full av det, hvis man prøver engang.
For man må gå på do hele tiden.
Så hva svenskene driver med, med de lovene sine osv.
Og, som jeg leste i Aftonbladet, i går, at pensjonister, ikke får lov å kjøpe lettøl, for å ta med på pensjonistreff, fordi pensjonisten ikke har legitimasjon.
Det er såpass på tryne.
Så man må spørre om svenske mydigheter, og vel Ica spesiellt da, går inn for å bevisst tulle med innbyggerne i Sverige?
Og man vet jo det, at det som skjer i Sverige nå, det skjer i Norge om ti år.
Det er sånn det vanligvis har vært, at nye regler dukker opp først i Sverige, så dukker de opp i Norge 10-15 år senere.
Så jeg synes man burde være litt obs på hva som foregår i Sverige og, selv om man er fra Norge, for hvis Ica Sverige, og svenske myndigheter, driver å tuller sånn nå, da er det nok ikke mange årene igjen, før Ica Norge, og norske myndigheter, begynner å tulle på samme måte, hvis de følger det samme mønsteret, som har vært vanlig, at nye reformer/nyvinninger osv., de dukker først opp i Sverige, så innfører Norge, særlig sosialistene/sosialdemokratene, noen lignende kopier av dette, noen år senere.
Så snart, så må man vel oppgi personnummer, for å få handel på Rimi.
Sånn som jeg synes det stod noe om, i Aftonbladet osv., at svenskene måtte oppgi personnummer, for å gå i butikken.
Vi får se.
Jeg husker jeg og noen kamerater, Glenn, Øystein, Kjetil og Magne, vi var på Camping-tur, til Göteborg, sommeren 1991, tror jeg det var.
Vi hadde ikke bestillt på forhånd, jeg hadde vært på camping, med fattern og onkel Runar, og en del fettere og kusiner osv., ved Stavern, på 80-tallet, så jeg huska det, at man behøvde ikke å bestille, man kunne bare kjøre rundt, til man fant en ledig campingplass.
Og det fant vi tilslutt da, ikke langt unna Lydhus-stranda, i Larvik/Stavern eller Brunlandnes, heter det kanskje.
Det er mulig.
Så gjorde vi det samme da.
I Sverige.
Så dro vi på Askim Camping, for den så vel bra ut, fra et kart, som vi fikk et sted vi var innom, på vei til Göteborg da, en slags campingplass på veien vel.
Og da var det ingen andre som turte å prate med de her svenskene da.
Så da ble det meg, som skulle gå å betale for plassen da.
Det var vel min ide å dra til Göteborg den sommeren og da, vanligvis dro vi til England, i hvertfall meg og Øystein da.
Men vi kunne vel ikke gjøre det samme hvert år, så da fant vi på noe annet det året da.
Men da måtte jeg, husker jeg, oppgi personnummer, for å leie campingplass da.
Det husker jeg, fra da jeg var i Løkken, i Danmark, sommeren 1996 vel, å leide campingplass der, at da måtte jeg nok ikke oppgi personnummer.
Det var Irene på Rimi Bjørndal, som rådet meg å dra dit, for hun sa det var det beste stedet i Danmark, eller noe.
Noe sånt.
Men i Norge, så må man vel ikke oppgi personnummer, annet enn hvis det er noe med staten da.
Så hvorfor man skal oppgi personnummer, for alt mulig, i Sverige, men ikke i Norge og Danmark.
Det er vel litt rart.
Og i England, så har dem jo ikke personnummer engang.
Og hvordan det er i Danmark, det er jeg ikke sikker på.
Men jeg husker, fra da jeg jobbet, et par måneder, i Norsk Hagetidend, høsten 1990, i en praksisplass fra arbeidsformidlinga da, men alikevel.
Da husker jeg redaktør Knut Lønø der, sa, da han skrev sluttattest til meg.
En ganske bra attest faktisk.
Da spurte jeg, hvorfor han ikke skrev personnummer, på attesten da.
Siden jeg husket, at det gjorde de, på den attesten, som jeg fikk, da jeg jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, året før.
Da sa han redaktøren der da, i Norsk Hagetidend, at hvis de hadde hatt personnummer, i Norge, under krigen, så hadde tyskerne fått kontroll med en gang.
Så han likte ikke helt de personnummerne da.
Så man kan lure på, hvorfor myndighetene skal ha så god kontroll på folk nå, da de ikke hadde det før om åra, som før krigen, osv.
Om dette er noe kommunistisk-lignende greier, for at myndighetene skal ha full kontroll på alt og alle, det kan man lure på.
Det greiene med at pensjonister, i Sverige, ikke får lov, å kjøpe røyk og sigaretter, uten legitimasjon.
Det virker jo som, at folk i Skandinavia, ikke blir behandlet som voksne mennesker.
At de blir patronisert/trakassert, av myndighetene, og til og firma, som ICA her.
Sånn er det ikke i England, i det hele tatt.
Jeg tror ingen butikk i England, villa ha turt, å be en pensjonist, om legitimasjon, for å kjøpe alkoholfritt øl, eller noe annet.
Da ville de andre sagt at de var 'krauts'.
At de var som tyskere da.
Eller de ville vel sagt, at de var sinnsyke, ville jeg tro.
For det her, virker helt vannvittig.
For jeg tror ikke tyskerne, hadde nektet noen pensjonister å kjøpe lettøl, eller røyk, fordi de ikke hadde legitimasjon.
Øl blir jo sett på, mer som en matvare, i Tyskland, ettersom jeg har forstått.
Og jeg husker på Lidl, i Berlin, da mener jeg at ølbokser, kosta kanskje 2 kroner, pr. boks, eller noe.
Så her er nok Skandinavia, og Sverige da, i en særstilling.
Så noe må være galt, i Sverige, og Skandinavia, når pensjonister, blir behandlet som at de er barn, og butikker oppfører seg så firkanta, at det virker som at de som har laget reglene, ikke har hjerner inni huene sine.
Og noe må være galt med medarbeiderne og sjefene, i butikkene også, når de ikke klarer å bruke hue sitt, til å overstyre sånne tullete regler.
Så hva som foregår, det kan man lure på.
Jeg tror man kan lure veldig lenge på det, og fortsatt ikke bli noe særlig klokere.
Men Ica, lurer jeg litt på hva som foregår i.
Jeg ringte Ica Norge, her for et par uker siden, siden jeg lurte på, om de kunne sende meg, et brev, som jeg fikk fra Stein Erik Hagen, da jeg vant en sånn butikkdrift konkurranse, som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001.
Men Ica Norge, de klarte ikke å finne et eneste dokument, i min personalmappe, fra den tiden jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004.
Så hva som foregår i Ica, i både Norge og Sverige.
Det kan man lure på.
Men jeg tror kanskje det er like greit å ikke vite det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er den nevnte VG-artikkelen:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=193316
Så ille er det vel ikke i Norge.
Jeg husker, at jeg har jo jobbet flere år, på CC Storkjøp, OBS Triaden, og forskjellige Rimi-butikker, i Oslo og Akershus.
Og vi lærte, at vi skulle bare spørre om legistimasjon, hvis vi ikke var sikkre på, om personen var gammel nok til å kjøpe øl da, eller sigaretter også da, hvor grensen økte fra 16 til 18 år, husker jeg, selv om øl vel var strengere, mener jeg å huske.
Men men.
Så hvis man spørr pensjonister, om legitimasjon, for å kjøpe øl eller røyk, da later man vel egentlig som, at man er tilbakestående, vil jeg si.
Hvis du ser at noen er over 18 år, hva er da poenget, med å spørre om legitimasjon?
Det må være for å plage/mobbe vedkommende da.
Og hvordan henger det sammen med kundeservice?
Det er jo verdens værste kundeservice.
(Så om Ica er kommunister, eller noe? Man kan begynne å lure).
Det som skulle skjedd da, i butikken, med min bakgrunn, med 12 år på Rimi, 2 år på OBS, og et år, på CC.
Man trenger vel strengt tatt ikke å ha jobbet i butikk i 15 år, for å skjønne det.
Men hvis vedkommende kunde klagde, så skulle kassereren, ropt på skift-leder, så kunne skift-leder bestemme.
Og si at selvfølgelig, skal gammern få lov å kjøpe røyk eller lettøl.
Enten, så er jo noe lov å kjøpe, eller ikke.
Det er jo ikke hasj, han skulle ha.
Det er lovlig nyttelsesmiddel, eller hva man skal kalle det, sigaretter.
Så hvis man ikke får lov å kjøpe det, eller lettøl, så er noe galt, spørr du meg.
Når man er pensjonist.
Man vet jo det, fra av å ha vært på ferie i Göteborg en del ganger, og på Arvika-festivalen osv., at i Sverige, så selger de bare noe som heter 'folkøl', i butikkene.
Folkøl, er vel en mellomting, av øl klasse 2, som selges i butikkene i Norge, og lettøl.
Så om ølet i Norge, i butikkene, har 4% alkohol da.
Så har dette folkølet kanskje 3% alkohol da.
Og lettøl har kanskje 2% alkohol da.
Uten at jeg kan disse tallene i hodet nøyaktig.
Men dette lettølet, og vel også dette folkeølet, i Sverige, det er vel så svakt, at man rekker nesten ikke å bli full av det, hvis man prøver engang.
For man må gå på do hele tiden.
Så hva svenskene driver med, med de lovene sine osv.
Og, som jeg leste i Aftonbladet, i går, at pensjonister, ikke får lov å kjøpe lettøl, for å ta med på pensjonistreff, fordi pensjonisten ikke har legitimasjon.
Det er såpass på tryne.
Så man må spørre om svenske mydigheter, og vel Ica spesiellt da, går inn for å bevisst tulle med innbyggerne i Sverige?
Og man vet jo det, at det som skjer i Sverige nå, det skjer i Norge om ti år.
Det er sånn det vanligvis har vært, at nye regler dukker opp først i Sverige, så dukker de opp i Norge 10-15 år senere.
Så jeg synes man burde være litt obs på hva som foregår i Sverige og, selv om man er fra Norge, for hvis Ica Sverige, og svenske myndigheter, driver å tuller sånn nå, da er det nok ikke mange årene igjen, før Ica Norge, og norske myndigheter, begynner å tulle på samme måte, hvis de følger det samme mønsteret, som har vært vanlig, at nye reformer/nyvinninger osv., de dukker først opp i Sverige, så innfører Norge, særlig sosialistene/sosialdemokratene, noen lignende kopier av dette, noen år senere.
Så snart, så må man vel oppgi personnummer, for å få handel på Rimi.
Sånn som jeg synes det stod noe om, i Aftonbladet osv., at svenskene måtte oppgi personnummer, for å gå i butikken.
Vi får se.
Jeg husker jeg og noen kamerater, Glenn, Øystein, Kjetil og Magne, vi var på Camping-tur, til Göteborg, sommeren 1991, tror jeg det var.
Vi hadde ikke bestillt på forhånd, jeg hadde vært på camping, med fattern og onkel Runar, og en del fettere og kusiner osv., ved Stavern, på 80-tallet, så jeg huska det, at man behøvde ikke å bestille, man kunne bare kjøre rundt, til man fant en ledig campingplass.
Og det fant vi tilslutt da, ikke langt unna Lydhus-stranda, i Larvik/Stavern eller Brunlandnes, heter det kanskje.
Det er mulig.
Så gjorde vi det samme da.
I Sverige.
Så dro vi på Askim Camping, for den så vel bra ut, fra et kart, som vi fikk et sted vi var innom, på vei til Göteborg da, en slags campingplass på veien vel.
Og da var det ingen andre som turte å prate med de her svenskene da.
Så da ble det meg, som skulle gå å betale for plassen da.
Det var vel min ide å dra til Göteborg den sommeren og da, vanligvis dro vi til England, i hvertfall meg og Øystein da.
Men vi kunne vel ikke gjøre det samme hvert år, så da fant vi på noe annet det året da.
Men da måtte jeg, husker jeg, oppgi personnummer, for å leie campingplass da.
Det husker jeg, fra da jeg var i Løkken, i Danmark, sommeren 1996 vel, å leide campingplass der, at da måtte jeg nok ikke oppgi personnummer.
Det var Irene på Rimi Bjørndal, som rådet meg å dra dit, for hun sa det var det beste stedet i Danmark, eller noe.
Noe sånt.
Men i Norge, så må man vel ikke oppgi personnummer, annet enn hvis det er noe med staten da.
Så hvorfor man skal oppgi personnummer, for alt mulig, i Sverige, men ikke i Norge og Danmark.
Det er vel litt rart.
Og i England, så har dem jo ikke personnummer engang.
Og hvordan det er i Danmark, det er jeg ikke sikker på.
Men jeg husker, fra da jeg jobbet, et par måneder, i Norsk Hagetidend, høsten 1990, i en praksisplass fra arbeidsformidlinga da, men alikevel.
Da husker jeg redaktør Knut Lønø der, sa, da han skrev sluttattest til meg.
En ganske bra attest faktisk.
Da spurte jeg, hvorfor han ikke skrev personnummer, på attesten da.
Siden jeg husket, at det gjorde de, på den attesten, som jeg fikk, da jeg jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, året før.
Da sa han redaktøren der da, i Norsk Hagetidend, at hvis de hadde hatt personnummer, i Norge, under krigen, så hadde tyskerne fått kontroll med en gang.
Så han likte ikke helt de personnummerne da.
Så man kan lure på, hvorfor myndighetene skal ha så god kontroll på folk nå, da de ikke hadde det før om åra, som før krigen, osv.
Om dette er noe kommunistisk-lignende greier, for at myndighetene skal ha full kontroll på alt og alle, det kan man lure på.
Det greiene med at pensjonister, i Sverige, ikke får lov, å kjøpe røyk og sigaretter, uten legitimasjon.
Det virker jo som, at folk i Skandinavia, ikke blir behandlet som voksne mennesker.
At de blir patronisert/trakassert, av myndighetene, og til og firma, som ICA her.
Sånn er det ikke i England, i det hele tatt.
Jeg tror ingen butikk i England, villa ha turt, å be en pensjonist, om legitimasjon, for å kjøpe alkoholfritt øl, eller noe annet.
Da ville de andre sagt at de var 'krauts'.
At de var som tyskere da.
Eller de ville vel sagt, at de var sinnsyke, ville jeg tro.
For det her, virker helt vannvittig.
For jeg tror ikke tyskerne, hadde nektet noen pensjonister å kjøpe lettøl, eller røyk, fordi de ikke hadde legitimasjon.
Øl blir jo sett på, mer som en matvare, i Tyskland, ettersom jeg har forstått.
Og jeg husker på Lidl, i Berlin, da mener jeg at ølbokser, kosta kanskje 2 kroner, pr. boks, eller noe.
Så her er nok Skandinavia, og Sverige da, i en særstilling.
Så noe må være galt, i Sverige, og Skandinavia, når pensjonister, blir behandlet som at de er barn, og butikker oppfører seg så firkanta, at det virker som at de som har laget reglene, ikke har hjerner inni huene sine.
Og noe må være galt med medarbeiderne og sjefene, i butikkene også, når de ikke klarer å bruke hue sitt, til å overstyre sånne tullete regler.
Så hva som foregår, det kan man lure på.
Jeg tror man kan lure veldig lenge på det, og fortsatt ikke bli noe særlig klokere.
Men Ica, lurer jeg litt på hva som foregår i.
Jeg ringte Ica Norge, her for et par uker siden, siden jeg lurte på, om de kunne sende meg, et brev, som jeg fikk fra Stein Erik Hagen, da jeg vant en sånn butikkdrift konkurranse, som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001.
Men Ica Norge, de klarte ikke å finne et eneste dokument, i min personalmappe, fra den tiden jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004.
Så hva som foregår i Ica, i både Norge og Sverige.
Det kan man lure på.
Men jeg tror kanskje det er like greit å ikke vite det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er den nevnte VG-artikkelen:
Svenske Karl-Erik (64) fikk ikke kjøpe røyk
Måtte vise legitimasjon på svenske Ica
Av Ingrid Hvidsten 09.07.2008 kl. 10:22 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Svenske Karl-Erik Borg (64) ville ha en røyk etter middagen. Men på Ica fikk han klar beskjed: Ingen sigaretter uten bevis på at du er over 18 år.
| |
| FIKK IKKE KJØPE: Karl-Erik Borg har klippet kundekortet sitt i to etter at nærbutikken nektet ham å kjøpe sigaretter fordi han ikke kunne bevise at han var over 18. Foto: Aftonbladet |
VG Nett følger
- Jeg setter aldri mine bein på Ica igjen, fastslår pensjonisten overfor Aftonbladet.
Forrige uke var Karl-Erik Borg og noen venner ute og spiste middag i den svenske byen Gällivare. Etter maten ble Borg røyksugen, og gikk en tur på Ica.
Der spurte dama i kassa om legitimasjon. Det hadde ikke Karl-Erik. Da ble han nektet å kjøpe sigaretter.
- Jeg ble kjempesint, jeg har aldri følt meg så forulempet i hele mitt liv. Aldri har jeg vært med på noe rarere heller, sier Borg til avisen.
Har du vært med på noe lignende? Tips VG Netts journalist!
Flere tilfeller
Karl-Erik borg fikk kjøpt røyk til slutt, fordi en kvinnelig bekjent hadde med seg legitimasjon. To ganger til har han måttet legitimere seg, begge ganger på Ica.
- Ærlig talt, om ikke kassapersonalet ser forskjell på en 18-åring og en pensjonist, må man jo lure på om de ser forskjell på en 50-lapp og en 500-lapp, sier Borg.
Etter at Aftonbladet skrev om saken, fikk de flere henvendelser fra frustrerte, godt voksne svensker som hadde opplevd å bli nektet alt fra snus til alkoholfri cider.
- Jeg blir så sint. Forstår de ikke at det føles krenkende når en 17-åring ber en gammel mann legitimere seg, spør 67 år gamle Mahmoud Barzegar, som må legitimere seg hver gang han fyller opp pipa med tobakk.
- Egen policy
Icas pressekontakt i Sverige, Anders Lönnebring, sier at hver forhandler eier sin egen butikk, og dermed kan velge sin egen policy på området. Han innrømmer likevel at man i praksis bør kunne tillate seg å lempe litt:
- Man bør kanskje være litt fleksibel akkurat når det kommer til legitimasjon i enkelte tilfeller.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=193316
Tango for to
Den sangen her var også populær på 70-tallet, mener jeg å huske.
Muttern, flytta jo fra fattern, da jeg var tre år vel, og flytta til Larvik.
Så etter et halvt år, eller noe, så ble hun sammen med en som het Arne Thormod Thomassen da, fra Nordland, eller noe, faren til halvbroren min Axel.
Han pleide å dra på travbanen.
Og, da jeg var sånn 6-7 år, så spurte muttern, om Arne Thormod, kunne ta meg med på travbanen da.
Det var vel ikke alltid han hadde bil sjæl.
Men han pleide å kjøre med noen kompiser.
Eller noen sjeldne ganger, så tok vi bussen.
Så jeg var med nesten hver søndag, tror jeg det var, på travbanen.
Og det var alltid forskjellig travbane.
Det var Klosterskogen, uti Skien, eller Porsgrunn.
Så var det Jarlsberg, som var like ved Tønsberg.
Også var det Drammen, som ligger på Bragernes-sida, ut mot Mjøndalen der, i den retningen.
Og den bussen var alltid full av røyk.
Jeg husker ikke om travbane-bussen, var gratis eller ikke.
Men til forskjell fra vanlige busser, så var det lov å røyke på travbanebussen.
Så sånn var det.
Men oftest så kjørte han Arne Thormod selv, eller så satt vi på med noen han kjente da.
En gang, etter at jeg hadde flytta til fattern, så ble jeg med til Bjerke, i Oslo, en lørdag vel, som jeg var på besøk, hos muttern, i Larvik.
Så møtte Arne Thormod, noen folk, inne på Bjerke, så han fikk andre planer, så da skulle jeg sitte på med noen folk jeg ikke kjente tilbake til Larvik.
Det var noen litt eldre folk, i 50-åra, kanskje.
Men dem var helt greie dem.
Dattra til hu ene dama, bodde i Drammen, så vi kjørte innom der, på veien tilbake til Larvik.
Men hu var ikke hjemme.
Men dem hadde hus med svømmebasseng osv., så hu dama fra Larvik, var så stolt av det fine huset osv. da.
Men men.
Jeg spillte ikke så mye på hester osv., selv om jeg leste trav-programmet, og skjønte hva de forskjellige kolonnene var.
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Og det vi pleide å gjøre på travbanen, som en som Morten, som også var fra Larvik, hadde lært meg vel.
Det var å pante tomflasker.
Og så kunne man spille på kronespill, eller kjøpe godteri da.
Så jeg panta alltid tomflasker, også i Larvik, når jeg ikke var med på travbanen.
Så jeg kjente byen ganske bra, for det var ikke så artig, å være hjemme, for muttern var litt sprø da.
Så da tok jeg sykkelen, og sykla rundt overalt i Larvik da.
Det var ganske fredelig by, så man fikk stort sett lov å gjøre som man ville.
En gang vi var på telt-ferie, var det vel, til København.
Det må vel ha vært sommeren 1978 kanskje.
Så dro vi på noe galloppbane, eller var det kanskje travbane, i København, siste dagen.
Og da spilte jeg fem kroner, på en kusk, som het Olsen, siden det var det jeg het selv, før muttern bytta navn på meg og søstra mi, til Ribsskog, og da vant jeg 40 kroner, eller noe, husker jeg.
Eller kanskje det var 30.
Det var artige, danske sedler da, så det var litt artig.
Men men.
På den turen, så var vi også på tivoli, i København.
Det var nok sommeren 1978, fordi sommeren etter, så var halvbroren min født, og han var ikke med til Danmark.
Vi kjørte en boble, eller noe, gjennom Sverige, sikkert til Helsingborg Helsingør-ferja da, og så til en campingplass, som var nesten i sentrum av København.
Så tok vi bussen inn til sentrum da, og dro på tivoli og sånn.
Jeg lurer på om vi kanskje var på Zoo også, det er mulig, jeg mener sånn halvveis å huske det, men jeg skal ikke si det helt sikkert.
Vi krangla alltid masse, hos muttern.
Noen nederlendere, i teltet ved siden av, sa muttern, at herma etter meg, og skreik 'nei', for å herme etter meg.
Jeg var litt sur, på den turen.
Det var fordi, at når jeg var hos fattern, så fikk jeg alltid masse mynter osv.
Så jeg pleide å ha med 20-30 kroner hjem osv., etter de helgene.
Men, muttern og Arne Thormod, de var noen ganger blakke, og et par ganger, så måtte jeg bruke de pengene, til å kjøpe kaffe osv. til dem.
Og da, fikk jeg ikke de pengene tilbake.
Men jeg skulle få de tilbake, når vi var på ferie, i Danmark da, sa de alltid.
Men jeg fikk ikke alle pengene, jeg fikk bare 5 kroner.
Og da kjøpte jeg et sånt kandisert eple, til søstra mi, siden hun fikk vel ikke noe penger.
Men jeg trodde jeg skulle få resten av pengene, men de fikk jeg ikke.
Og det var sånn, at vi måtte drikke vann til middag osv.
Men det var etterhvert da.
Vi pleide vel å få saft, eller melk, eller noe sånt da.
Men plutselig, så var det sånn, at vi fikk vann til maten da.
Så Arne Thormod, var nok ikke så rik nei.
Firma gikk vel dårlig, eller noe da.
Men men.
Jeg ble litt irritert på sånt.
Når muttern og Arne Thormod, sa at jeg skulle få pengene, i Danmark, også fikk jeg dem ikke.
Da tilta jeg litt.
Men jeg skjønte, at det var ikke så mye jeg kunne gjøre.
For de her Arne Thormod, og muttern, de var ganske større enn meg, spesiellt Arne Thormod da, så jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt.
Så jeg synes det var greit å flytte til fattern, fordi jeg likte ikke sånn tull, og også mas, muttern var jo rimelig sprø så, må man vel si.
Så jeg synes ikke det var så bra, å bo hos muttern da, pga. det.
Selv om jeg trivdes i Larvik.
Men det ble litt for mye skriking osv, for meg, i Jegersborggate, og man visste aldri hvor man hadde muttern da, og søstra mi, begynte til og med å mobbe meg litt der, husker jeg.
Og Arne Thormod, han var ganske streng, og litt myndig, så det var bare sånn, at jeg likte ikke han så bra som fattern da, og besteforeldra mine på Sand osv.
Han Arne Thormod, var liksom så voksen, så man måtte være litt på vakt liksom, for når man var 6-7 år osv., så var ikke han så lett å bryne seg på alltid da.
Han trua med juling og sånn da, så det likte vel ikke jeg så bra, for jeg huska jo det, at vi tre andre, var jo egentlig en familie, før muttern møtte han da, så jeg og søstra mi vel og, vi savna fattern vi da, for vi huska jo det, at vi hadde vært en familie på Bergeråsen da.
Og, da muttern dro med meg og søstra mi, midt på natta, tror jeg det var, og flykta fra Bergeråsen vel, så husker jeg, at jeg ikke ville flytte, da var jeg vel tre år, og jeg ville at vi skulle bo, på Bergeråsen, alle fire da.
Men muttern lot seg ikke rikke på det, så da skjønte jeg at hu blåste i hva jeg sa, så da bare holdt jeg kjeft, selv om jeg ikke synes det var så artig, jeg var vel mer resignert da, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Det var en gang vi var på Jarlsberg, eller noe, og satt på med en kar som stefattern kjente da, at dem spilte den sangen her, hvis jeg husker riktig.
Det er mulig.