søndag 14. september 2008

Nå lurer jeg på om det var noe mafia-plot, og om det kan ha vært en død person, i farsa, på Rimi Kalbakken. (In Norwegian).

2 CommentsClose this window Jump to comment form
DesensitizeD said...
haha sprøtt dette her med Kjetil, kom med flere detaljer fra rimi kalbakken er du snill

14 September 2008 14:56


johncons said...
Hei,

ja jeg jobba jo på Kalbakken, fra oktober 2000, til mai/juni 2001.

Så det var jo en del som skjedde.

Jeg har ikke alt i hue nå.

Men for å forklare, så var Kalbakken veldig dårlig drevet, da jeg begynte der.

Lønnsprosenten var alt for høy, og det var svinn, som var på kanskje 100.000 i måneden, når kanskje 20.000 ville vært forsvarlig, for en butikk, med en omsetning, som Rimi Kalbakken.

Blandt annet, var det sånn der, fant jeg ut.

Jeg gikk gjennom, med ferskvare-ansvarlig, Carolina, hvordan hun bestilte biffer osv.

Fordi Rimi Kalbakken, hadde vært ICA før.

Og det var ICA Supermarked altså.

ICA/Rimi Kalbakken, lå jo der det var kino før, på Kalbakken.

Det er var en stor butikk, både areal-messig, og omsetningsmessig, så lå den vel på ca. 700-800.000 i uka.

Og det hadde vært ICA Supermarked, så det var mange hyller, og også ferskvare-avdeling der.

Men hun Carolina, hun hadde ikke lært, at hun måtte tenke på lagerbeholdning, når hun bestilte kjøtt.

Og dette er ikke kritikk mot Carolina.

For hun sa, at hun ville egentlig ikke være ferskvareansvarlig.

Hun ville egentlig bare være vanlig medarbeider.

Hun kom vel fra en Spar-butikk, eller hva det var, en annen butikk på Kalbakken, i ICA/Hakon-gruppen.

Men hun ble presset til å bli ferskvareansvarlig da, forstod jeg.

Og da hadde de ikke engang kurset og opplært henne, i basis kunnskaper, om hvordan man tok en bestilling.

For eksempel, når man bestiller melk, i en butikk, så teller man melka, og ser, ja det er 400 liter lettmelk, på lager.

Vi solgte 600 liter lettmelk, i helgen i forrige uke.

Da bestiller vi to containere melk, a 160 liter nå.

Så har vi 400 liter pluss 2 ganger 160 liter, det vil si 400 liter pluss 320 liter.

Da har vi 720 liter, til sammen, (det vi har fra før, og det vi får med meieribilen).

Det vil si, at hvis vi selger like mye lettmelk, som forrige helg, så har vi 120 liter til overs, mandag morgen.

Så da har vi litt å gå på.

(Jeg ville kanskje bestillt enda en container da. For hva hvis melkebilen er forsinket mandag formiddag.

Da blir det mange sure kunder i butikken, så da hadde jeg klint på en ekstra container til fredag, for den ville bli solgt på mandag uansett, og datoen ville forsatt vært grei, og man ville sluppet å risikere sure kunder, som var sure pga. mangel på lettmelk osv).

Men men.

Men hun Carolina, hun hadde de ikke lært, at hvis hun hadde masse indrefilet igjen, på mandag.

Så behøvde hun ikke å bestille til tirsdag.

Og hun sjekket heller ikke, hvor mye kjøtt, som ble solgt forrige uke, før hun bestillte.

Neida, hun bestilte bare 2 bakker med indrefilet, 2 bakker med ytrefilet, 2 bakker med entrecote.

Det samme hver uke.

Så måtte man kaste halvparten da.

Minst.

Og dem lurte på hvorfor det var svinn på 100 eller 200.000 i måneden, på Rimi Kalbakken.

Det var jo helt utrolig idiotisk.

Jeg klager ikke på hun Carolina nå.

Hun kan jo ikke lære å bestille, og lære å skjønne om svinn, fra ingensteder.

Nei, jeg klager på de som ansatte henne, som ferskvareansvarlig, og som neglisjerte, å lære henne basis-kunnskaper, om å bestille.

Når de her kjøttvarene er så dyre, og 10 kg indrefilet, hvor mye koster det.

Det koster sikkert 150 kroner kiloen, minst.

Så indrefilet for 1500 eller 2000 i uka.

Ytrefilet for det samme.

La oss si at det var 8-10 slag med kjøtt da.

Også kastet dem halvparten.

Kanskje kjøtt for 5.-10.000 i uka.

Bare på oppskjærte biffer, i ferskvaren.

Og de hadde også kylling og alt mulig.

Også var det ferdigpakkede kjøttvarer.

Frukt som det ble bestillt i hytt og pine av.

Som gir mye svinn.

Og sikker masse tyveri.

Men men.

Jeg kom på Kjetil.

Han prata med Spis-karen.

Så skulle han ha tilbudshelg, i ferskvaren.

Han var assistent, men blanda seg i Carolinas avdeling da.

Han skulle ha tilbudshelg, i ferskvaren, på noe farse.

Som hadde holdbarehet, på 2-3 dager.

Så bestilte han 10 kasser av det her da.

Som kostet kanskje 1000 kroner kassa.

Det var uinnpakket farse.

Jeg var ikke vant til å ha sånn farse i butikken, for jeg kom fra en Rimi uten ferskvare-avdeling.

Dette var et solo-prosjekt fra Kjetil.

Jeg sa det var greit, hvis han ordnet med det selv.

Og pratet med Carolina, og ordna da.

For Kjetil hadde pratet med Spis/Staburret-konsulenten, og prata om det her da, at sånn farse, det var kundene kjempeglade i.

(Det tror jeg egentlig ikke men.

Vi hadde spesialtilbud, på grilla kylling, noen helger, og det dro masse ekstra kunder.

Men ikke farse).

Men Kjetil dro hjem fra jobben, fredag ettermiddag, uten å lage tilbudsplakat, på farse.

Så på mandag, så stod det forsatt 10 kasser med dyr farse, på kjøla.

Så den satte dem på frysa.

Så den måtte vi bare kaste.

Noen ville sikkert prøvd å selge den, frossen.

Men det er ikke lov, så det ble ikke jeg med på.

For da var datoen gått ut, det er ikke lov å fryse ned varer som har gått ut på dato, og selge de frosne.

Da kan man få næringsmiddeltilsynet på nakken.

Og da kommer det i avisa, og da får hele butikkjeden dårlig rykte.

Bare tenk på det som skjedde med en kjede i Norge, Meny(?), på Langhus osv.

Han gjorde det, og da kom det i alle avisene og på tv, at de hadde tulla med kjøttet og solgt kjøtt som var gått ut på dato.

Og det kan jo komme bakterier i det osv., så folk blir matforgita.

Så jeg ville ikke ha noe snusk, på det område, eller andre.

Jeg gikk alltid etter boka.

Så fikk vi heller bli bedre, hvis noe ikke var bra nok.

For da prøvde vi ikke å pynte på resultatene med snusk da.

Det var ikke min stil, jeg gikk alltid etter boka.

Jeg synes ikke en stor, kjent kjede som Rimi, burde drive med snusk, så det avstod jeg fra.

Jeg kunne sikkert sitti i hele dag, å skrive om Rimi Kalbakken, og andre Rimi-er, jeg får se om jeg kommer på mer seinere.

Men bare spørr hvis det er noe spes., for jeg tror det her er noe det burde være åpenhet om.

Og det skjer på en arbeisplass, som en butikk.

Det mener jeg bør være sånn at det tåler dagslys.

Så derfor mener jeg, at det er greit å skrive om hva som har foregått på f.eks. Rimi Kalbakken, f.eks. på blogg.

For det er snakk om alvorlige ting, og det som skjer på jobb, det bør tåle dagslys, og det vet folk, at sånn er det ment å være, at folk skal ikke drive med snusk på jobb.

Så det tror jeg er greit å ta opp på blogg osv., sålenge Rimi-sjefene (Rimi driftsdirektør, våren 2001 m.fl.), ikke ville høre om problemene.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog


http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/09/n-tenkte-jeg-p-noe-som-skjedde-p-rimi.html

Why I didn't even get to an interview, for the Arvato/Microsoft Team-leader job.

When I worked in Norway, then I worked ten years with management, in different Rimi food-shops.

Rimi is one of the biggest food-shop chains, in Norway, so I got used with organisation-work as well.

And I have modules from upper secondary school, and university-level, in organisation and management.

And different courses in management etc, from Rimi.

And for four of the years, that I was working in Rimi, I was working as a grocery store manager.

In three different shops.

I wrote an e-mail to ICA AB, in Sweden, regarding the problems with mafia etc., in the different Rimi-shops in Oslo, so then I started thinking more about this.

Because I worked in three different Rimi-shops, as store manager, in Oslo and Langhus, from 1998 to 2002, when I started studying again.

And the first shop that I managed, Rimi Nylænde, had a turnover, of around £2m a year.

And the second shop, Rimi Kalbakken in Oslo, used to be an ICA Supermarket, before it was converted to a Rimi shop, and it even had a staffed meat-department, unlike eg. Tesco Metro, in Liverpool City Center.

So this shop, Rimi Kalbakken, was a bit similar, with the Tesco Metro shop, in Liverpool City Center, I think one could say.

Except that Rimi Kalbakken, had a bit more shelves, I think, (but fewer customers, since it had a Meny-shop next door).

But it had a department where we sold steaks that were sliced manually, like at the butchers etc., unlike Tesco Metro etc.

The turnover at this shop, Rimi Kalbakken, was around £4m a year.

And the last shop I was working in, Rimi Langhus, (there were a lot of problems, at Rimi Kalbakken, with mafia or something like that, like I wrote to the Managing Director, at ICA AB, earlier today).

Rimi Langhus had a yearly turnover, at around £2.5-3.0m.

Something like this.

And at the shops, there were working around 15 or 20 employees.

And as store-manager, I was also like responsible for HR etc., for the employees.

So I think it was a bit strange, that I didn't even get to an interview, for the team-leader position, that I applied on, at Arvato.

Just something that I remembered now.

But I wasn't given any explanation.

Expect for that this was a business desition, due to lower call-volumes, in the summer.

But I think this sounds strange, since it was only a three month secondment, I think it's called.

At least the lack of information, regarding the hirering process, that went on for three months, I think it was, without any information being given, I think was strange, I think I have to say.

But one can't understand everything.

E-mail to the Managing Director of ICA AB, regarding the problems with 'mafia' etc., in the Rimi-shops, in Norway. (In Norwegian).




Google Mail - Til VD Kenneth Bengtsson










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Til VD Kenneth Bengtsson











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sun, Sep 14, 2008 at 2:57 PM




To:
ica@ica.se






Hei,

 

jeg sender denne til VD, fordi det angår ganske alvorlige problemer, som har foregått i Rimi i Norge, på 90-tallet, og frem til 2004,

da jeg sluttet i Rimi, for å dra til utlandet.

 

Det jeg snakker om, er alvorlige problemer, med mafia-lignende aktiviteter, i butikkene.

 

Fra ledere og medarbeidere i Rimi.

 

Og jeg har blitt utsatt for disse tingene, som butikksjef, og låseansvarlig mm., i Rimi.

 

Jeg har forsøkt å ta opp problemene med Driftsdirektør og Regionsjef, i Rimi. (For butikken Rimi Kalbakken, Oslo, våren 2001).

 

Og jeg har også forsøkt å ta opp problemene med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, uten å lykkes.


Så jeg har ikke klart, å komme noen vei, innen Rimi i Norge, med å ta opp disse problemene.


Siden ingen i ledelsen, som jeg har tatt det opp med, har villet prate om dette.

 

Men det er klart for meg, at det er mye 'set-ups' osv., som foregår i butikkene i Oslo.


Og jeg har også overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg er forfulgt av noe mafia, og da har det virket som at folk som jobber i butikken,

ei dame som heter Songül Özgyr, har vært involvert.


Jeg har også forsøkt å ta opp disse problemene med politiet i Norge, (Kripos m.fl), men de er ikke interessert.

 

Men dette er problemer, som det nok hadde vært mest fornuftig, også for firmaet, å få løst, så jeg sender denne e-posten.


Jeg selv, har jobbet i Rimi, i 12 år, fra 1992 til 2004, da jeg dro til utlandet for å studere.


Jeg begynte som ekstrahjelp, ved siden av militæret.

 

For å forklare, så var jeg i infanteriet, under førstegangstjenesten.


Og det var før infanteriet i Norge ble mobilt, så det var mye gåing, på ski, truger og til fots.


Så jeg ble i veldig god form, det var vel kanskje en av de tøffeste førstegangstjenestene man kunne havne i, vil jeg tippe.

 

Så jeg løp 3000 meter på litt over 11 minutter osv.


Og da jeg begynte å jobbe i Rimi, etter militæret, så jobbet jeg like hardt i Rimi, som jeg var vant med, fra infanteriet.


Så jeg jobbet veldig hardt og effektivt, og hadde aldri et rolig øyeblikk på jobb, men stod alltid på, og gjorde mitt beste.

 

Jeg var syk en dag, på de første ti årene.

 

Så jeg var nok en av Rimis mest lojale medarbeidere, på 90-tallet osv.

 

Jeg hørte som sagt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafia'.


Jeg vet ikke mer om hva dette er, enn man kan lese i avisene, og der står det ingenting.


Så jeg dro til utlandet, for jeg overhørte hele tiden i Oslo, at det var noe alvorlig som foregikk.


Så jeg dro til utlandet, for jeg ville ha kontroll, og planla å kontakte politiet osv., fra utlandet.

 

Men jeg stolte ikke helt på politiet i Norge, siden det var noe mafia-greier, som foregikk, som politiet ikke hadde sagt fra om.

 

Så derfor ville jeg kontakte politiet fra utlandet.

 

Etterhvert, så havnet jeg noen måneder, etter å ha vært i utlandet en stund, så havnet jeg noen måneder, hos

en onkel av meg, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i Norge.


Jeg hadde leid leilighet av Rimi i Oslo, men den leiligheten hadde jeg ikke lenger da, i 2005, så jeg dro til han onkelen min,

som hadde en gård.


Jeg kjenner ikke han så godt, og visste ikke at han hadde kriminelle kamerater osv.


Så nå, så vil ikke han sende meg papirene mine, fra Rimi osv.


Nå som jeg bor i utlandet, etter å ha blitt forsøkt drept, på den bondegården, til onkelen min, i juli 2005.

(Jeg skriver litt om hva som har foregått etter Rimi, for å forklare sammenhengen).

 

Så jeg har ringt Ica Norge, for å høre om de kan sende papirene, siden onkelen min nekter.


Men Ica Norge, de sier, at etter 12 år, som jeg har jobbet i Rimi, hvorav 10 år som leder, og 4 år som butikksjef.


Så finner de ikke et eneste papir.


Jeg kan ikke skjønne annet, enn at dette må være løgn.

 

Eller at de roter veldig mye i Rimi og Ica, i Norge.

 

Og jeg har jobbet hardt, og stått på, i alle år, for å få butikken best mulig, og har aldri gjort noe tull.

 

Da tror jeg ikke jeg hadde beholdt jobben i Rimi, i 12 år, hvis det hadde vært noe tull med meg.


Men alikevel, så nekter Rimi, eller ICA, å sende meg noen papirer.


De sier at de ikke har noen papirer på meg, etter å ha jobbet 12 år i Rimi, og 10 år som leder, og vært med

på mange kurs osv.

 

Og da jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000, så var det et set-up, fra distriktsjefene osv.

 

Han ene distriktsjefen, Per Øivind Fjellhøy, han sa at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som jeg drev Rimi

Nylænde.


Mens hun nye distriktsjefen, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun klagde, etter ca. to-tre måneder, at jeg

var dårlig på å nullstille meg.

 

Så her tror jeg det har vært en slags felle, som ble lagt ut for meg.

 

Og hverken driftsdirektøren i Rimi (våren 2001), regionsjefen for Rimi Kalbakken (våren 2001), eller Anne Kathrine

Skodvin, ville prate med meg om dette.


(Det var også mange andre alvorlige problemer der.


Han som senere ble butikksjef der, Kjetil Prestegarden, pleide blant annet, har jeg forstått i ettertid, å sitte på

kontoret, å tilfredsstille seg selv, seksuellt, mens han skrudde av lyset og glante på en pen, ung dame, som

heter Cecilie, som jobbet der.


Jeg vet ikke hva mer av slikt de kan ha gjort der, etter at jeg sluttet.


Men jeg vil ikke se bort fra, at hun og andre der, kan ha blitt utsatt for andre typer overgrep, som dette.


Jeg tror ikke det ble bedre der, etter at jeg sluttet, hvis jeg skulle gjette).

 

Og det synes jeg er uakseptabelt.


Både problemene som har foregått, og hvordan de ble håndtert av driftsdirektøren og de andre i høyere ledelse,

i ettertid, i Rimi/ICA.

 

Og også hvordan jeg blir behandlet, av Ica Norge, når jeg kontakter de nå.

 

Så jeg ville gjerne si fra om disse problemene i ICA Norge.


Fordi jeg synes at jeg har blitt begått urett mot, i firmaet, og det synes jeg ikke er riktig.

 

Og jeg synes også at dette er såpass alvorlige problemer, så det angår ikke bare firmaet, Ica Norge, og Ica AB.


Det angår også byen Oslo, og landet Norge.


Og kundene som handler i butikkene, og selvfølgelig først og fremst medarbeiderne, som må jobbe, under slike forhold,

og med slike ledere, i butikkene, og behandlet som dyr, vil jeg si, at jeg ble behandlet som.

 

Så dette synes jeg det først og fremst er viktigst å få løst, så det er derfor jeg skriver denne e-posten.


Fordi dette er noe som noen burde gjøre noe med.


Det viktigste er vel at det blir løst, vil jeg si.


Så hvis dere kan gjøre noe, for å se på disse problemene, så ville dette vært veldig bra.

 

Og hvis dere ikke gjør det, så synes jeg det er veldig uansvarlig.


Så jeg håper dere kontakter meg tilbake, sånn at jeg kan si fra hva jeg vet, om det som har foregått, sånn at dette kan

bli ryddet opp i.


Det er mitt forslag i hvertfall.


Med vennlig hilsen


Erik Ribsskog








Nå tenkte jeg på noe som skjedde, på Rimi Kalbakken, i år 2000/01. (In Norwegian).

Jeg har jo skrevet om, at jeg ble behandlet som dritt, av distriktsjef Neteland, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000/01.

Hun satt meg ikke opp i lønn, enda jeg gikk over til en dobbelt så stor butikk.

Hun hadde ikke engang noe møte med meg, før jeg begynte der.

Og hun detaljstyrte meg, jeg fikk ikke lov å bruke teipen i hylla, jeg måtte bruke teipen fra binders/Tybring Gjedde, enda den var i dispenser, så den kunne man ikke ha i lomma f.eks, for å teipe opp plakater, som man gikk forbi.

Så det var ikke høyt under taket, som folk sier.

Og hun hørte på han assistenten min, Kjetil Prestegården, eller Prestegarden, eller noe sånt.

Så jeg hadde egentlig ikke noe jeg skulle sagt, for Anne Neteland, hun hørte bare på Kjetil Prestegarden, for hun kjente han fra før, som hun sa.

Men hun kjente ikke meg.

Så jeg ble etterhvert mer som en vanlig ansatt der.

Men det var jeg som hadde ansvaret for resultatene.

Så sånn var det.

Så det funka så dårlig der, så jeg gikk etterhvert med på, å begynne som butikksjef, på Rimi Langhus, i distriktet til Anne Kathrine Skodvin, i stedet.

Nå tenkte jeg på det her Illuminati-greiene.

På et personalmøte, var det vel, på Rimi Kalbakken.

Så ble det tatt opp dette, at assistenten, Kjetil Prestegarden, han hadde en vane, å sitte inne på kontoret, mens hun blonde jenta, ca. 20 år, kassamedarbeider Cecilie.

Slank, pen.

Jeg tror hun muligens kan ha hatt anoreksia, for hun var så glad når hu skulle til McDonalds en gang.

Det var liksom en stor begivenhet, husker jeg.

Men hun var ikke så værst.

Jeg husker vi var på Stena Saga, en tur som Kjetil hadde satt igang vel.

Han og han ambulerende vel.

Så virka det som om alle gangsterne i Oslo, var med på båtturen.

Så kjøpte jeg en øl da.

Så stod Cecilie der og bestilte.

Så var det en bølle, må man vel si.

Som chatta opp Cecilie, og spurte henne hvem jeg var.

Så sa hun at jeg var sjefen hennes.

Vi hadde vel prata sammen litt, mens vi venta på å få service i baren på danskebåten.

Så spurte han karen, i en truende tone mot meg, om hvordan jeg var som sjef, som om jeg hadde gjort noe galt osv., som at han hadde tenkt å angripe meg, enda jeg hadde ikke gjort noe i det hele tatt.

Så han var nok en sånn gatebølle, vil jeg si.

Så sa Cecilie, at Erik er snill, eller grei, eller noe.

Så hun hjalp meg ut av den situasjonen.

Jeg ble ikke så kjent med henne, men hun var i hvertfall grei da.

Men da de andre jentene, tok opp det, med at Kjetil pleide å sitte i mørke, inne på kontoret, på Rimi Kalbakken, når Cecilie jobba.

Hun satt alltid i kassa nærmest kontoret.

Så hvis lyset var av, så så man henne veldig godt da.

En gang, så gikk jeg inn på kontoret, og da satt Kjetil der, i mørke, og så på Cecilie.

Jeg var mest opptatt av butikkdrift, og jeg hadde ikke tid å sitte på kontoret, og se på Cecilie.

Det hadde jeg ikke turt, eller villet heller, for det hadde bare blitt problemer, og det synes jeg virka veldig useriøst.

Jeg synes ikke man bare skal sitte på kontoret og glane på hun pene kassadama, sånn som han Kjetil gjorde.

Men hun Cecilie, sa på det møte, at hun var 'blond', så hun likte det, det gjorde ikke henne noe, om Kjetil satt der i mørke, og glante på henne.

Men nå, fikk jeg noe flashback, til den her episoden.

Det møte.

Og lyset var alltid av på kontoret.

Jeg skrudde det alltid på.

Jeg tok Kjetil på fersken en gang, at han satt å så på Cecilie.

Og da spurte jeg hvorfor lyset var av.

Og da svarte ikke Kjetil.

Han ble vel rød i trynet, eller i hvertfall flau og forlegen, og svar skyldig.

Så skrudde jeg på lyset da.

Men når jeg fikk flashback nå, så skjønner jeg ikke noe annet, enn at han må ha hatt noe rituale, å sitte inne på kontoret der i mørke, og da antagelig ta en 'stille Anders', mens han så på hun pene blonde kassadama Cecilie da.

Dette her var vel etter at Kjetil kom hjem fra ferien i Israel, som han dro på med en kamerat plutselig, høsten 2000, vil jeg tippe.

Hun Anne Neteland, reagerte veldig da, da jeg fortalte, at Kjetil dro på ferie til Israel.

Men hun ville ikke forklare meg, hvorfor hun reagerte så sterkt på det.

Hun ble litt stum.

Men både med den ronkinga på kontoret, til han Kjetil Prestegarden.

Og det at Prestegarden dro til Israel.

Og det at hun Neteland, ikke ville forklare hvorfor hun reagerte så mye på det.

Og det at hun Cecilie, sa at hun var blond, så hun likte å bli kikka på sånn, fra det mørke kontoret.

Og lagde et poeng av 'jeg er blond', så da var det helt greit.

Dette er nok noe Illuminti-greier, og at det er krig mot blonde.

Og at de lyshårede, er 'ham', folkeslaget som var slaver i gamle testamentet, eller Talmud, eller hvor det var.

I jødenes skrifter da.

Ham de var dømt til å være slaver og horer og sånn da, mener jeg det var.

Og nordmenn, er nok en av 'the lost tribes of Israel'.

En av de nordlige stammene.

Vi hørte jo at Odin og de, er basert på virkelige høvdinger, som vandret fra Svartehavs-området, til Skandinavia.

Og Svartehavs-området, det er nok dit som de 'lost tribes of Israel dro'.

Så at vi har en slik jødisk verdenkonspirasjon, som det har blitt skrevet litt om, eller i hvertfall såvidt nevn om, i avisene, fra tid til annen.

Og at dette går ut på, å kontrollere de blonde, som er 'ham' da, det slavefolket, fra bibelen, eller Talmud.

Jeg tror det er dette, som den ronkinga til Kjetil Prestegarden, og den stumme reaksjonen til Anne Neteland, på Kjetils Israel-tur, og den reservasjonsløse aksepteringen fra hun kassadama Cecilie, at hun var blond, så da hadde ikke hun noe å si mot, at Kjetil satt i mørke på kontoret, og ronka mens han så på henne.

Sånn som jeg skjønner det nå.

Og det var nok derfor jeg ble behandla så dårlig der, når jeg faktisk ville lede butikken, og ikke bare jobbe meg inn i koma, som en slave, som Kjetil presset på for at Anne skulle beordre meg til å gjøre, må jeg vel si.

Så jeg synes mer og mer peker i den retningen, at det er en krig mot blonde, fra jødene, fordi de nordiske er 'ham', fra Talmud da.

Så det er nok derfor jeg ikke får rettighetene mine, fra noen myndigheter, hverken i Norge eller Storbritannia.

Fordi dette jødiske verdenskonspirasjons-greiene, har kommet så langt, at det har grodd inn i politiet og myndighetene, og at de nok legger hindringer i veien, for at folk, som er 'ham', eller 'goy', eller hva man er, ikke skal få kontroll.

Sånn virker det i hvertfall for meg, så da skriver jeg om det her.

Så kanskje folk som eventuellt leser det her, kan ha det i bakhodet i hvertfall, så kan dem kanskje se om det er mer som stemmer, med det jeg skriver her.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog