|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Deres referanse 2008/02046 IV/Fwd: Til Fylkesmannen, Oppdatering.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 27, 2008 at 8:27 AM | |||||||||||||||||||||||
|
To: Silje-Haukas.Bratberg@nhd.dep.no | ||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||
lørdag 27. september 2008
E-post til Solvit. (In Norwegian).
Oppdatering/Fwd: Deres referanse 2008/02046 IV/Fwd: Til Fylkesmannen, Oppdatering.
E-post til justissekretariatene. (In Norwegian).
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Deres referanse 2008/02046 IV/Fwd: Til Fylkesmannen, Oppdatering.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 27, 2008 at 8:13 AM | |||||||||||||||||||||||
|
To: post@justissekretariatene.no | ||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||
E-post til Sivilombudsmannen. (In Norwegian).
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Til: Seniorrådgiver Anders Blix Gundersen.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 27, 2008 at 7:00 AM | |
|
To: post@sivilombudsmannen.no | ||
| ||
Illuminati kontrollerer USA? (In Norwegian).
Nå sjekka jeg tracking-cookie programmet, som jeg har på bloggen.
Og da fant jeg noe med han vokalisten, eller hva han er igjen, i Iron Maiden, at han var noe med Illuminati, antagelig:
Så trykte jeg på den linken, for å få søkeresultatene, som man fikk opp, når man søkte på det her:
http://www.google.se/search?hl=sv&safe=off&q=%22steve%20harris%22%20illuminati&meta=
Og hvis man går inn på den andre linken der:
http://www.mediacircus.net/skulls.html
Og der står det at 15.000 barn forsvinner hvert år, og blir misbrukt av Illuminati osv., som George W. Bush osv., og de folka der, er med i.
Hvorfor kommer ikke det her i avisa?
Er det fordi det er fattige folk da, så dem er ikke noe verdt?
Illuminati må ha full kontroll over avisene og da.
Er det derfor de sier at det er et plutokrati, og ikke et demokrati.
Siden folk slett ikke har like rettigheter.
Det er et plutokrati, et rikmansstyre, hvor bare de som har penger, har rettigheter.
Det er ikke i tråd med demokratiske prinsipper, fra det gamle Hellas.
Det er ikke i tråd med idealene fra den franske revolusjonen, om frihet, likhet og brorskap.
Og det er heller ikke i tråd med tradisjonen i Norge og Norden osv., om å ha ting, hvor alle hadde en stemme.
De hadde sånn ting, hvor alle møttes, og det ble avgjort stridigheter osv., men da tror jeg alle hadde en stemme, sålenge du ikke var slave da.
Men nå skal det jo ikke være slaver nå.
Alle er født frie, og det der, ifølge menneskerettighetene.
Så det Illuminati-greier og plutikrati-greiene, som er nå for tida, det er mer som i middelalderen, spørr du meg.
Spørsmålet er om middelalderen, noengang sluttet.
Det var bare at pressen osv., tegner et bedre bilde av hva som foregår, enn det som foregår.
Så i virkeligheten, så har vi nesten vært i middelalderen, hele tida.
Bare at det blir presantert, i aviser osv., som at alt har vært bra.
Uansett om det ikke har vært så ille, så virker det i hvertfall som at det går i den retningen nå, med mer Illuminati og mafia osv., og mindre rettigheter til folk.
Jeg prøver å få mine rettigheter, fra myndigheter, i Norge og Storbritannia.
Men det er helt umulig.
Jeg blir bare tullet med av alle myndigheter, og av familie også.
Så hvor er mine rettigheter, spørr jeg.
Ingen bryr seg.
Så de prinsippene fra den franske revolusjonen om frihet, likhet og brorskap, og også de demokratiske prinsippene, fra det gamle Hellas, om demokrati da, som krever åpenhet, for å fungere.
Disse prinsippene er døde og begravet, i dagens samfunn, mener jeg.
Så det er helt håpløst.
For, på papiret, så har folk rettigheter.
Men ikke i praksis.
Så her er det juks, fra myndighetene, det mener jeg.
Så myndighetene, er preget av snusk vil jeg si.
De prøver å vri og vrenge seg unna, å gi folk rettighetene sine.
Så disse myndighetene vi har, det er bare noe dritt, mener jeg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Og da fant jeg noe med han vokalisten, eller hva han er igjen, i Iron Maiden, at han var noe med Illuminati, antagelig:
Så trykte jeg på den linken, for å få søkeresultatene, som man fikk opp, når man søkte på det her:
http://www.google.se/search?hl=sv&safe=off&q=%22steve%20harris%22%20illuminati&meta=
Og hvis man går inn på den andre linken der:
http://www.mediacircus.net/skulls.html
Og der står det at 15.000 barn forsvinner hvert år, og blir misbrukt av Illuminati osv., som George W. Bush osv., og de folka der, er med i.
Hvorfor kommer ikke det her i avisa?
Er det fordi det er fattige folk da, så dem er ikke noe verdt?
Illuminati må ha full kontroll over avisene og da.
Er det derfor de sier at det er et plutokrati, og ikke et demokrati.
Siden folk slett ikke har like rettigheter.
Det er et plutokrati, et rikmansstyre, hvor bare de som har penger, har rettigheter.
Det er ikke i tråd med demokratiske prinsipper, fra det gamle Hellas.
Det er ikke i tråd med idealene fra den franske revolusjonen, om frihet, likhet og brorskap.
Og det er heller ikke i tråd med tradisjonen i Norge og Norden osv., om å ha ting, hvor alle hadde en stemme.
De hadde sånn ting, hvor alle møttes, og det ble avgjort stridigheter osv., men da tror jeg alle hadde en stemme, sålenge du ikke var slave da.
Men nå skal det jo ikke være slaver nå.
Alle er født frie, og det der, ifølge menneskerettighetene.
Så det Illuminati-greier og plutikrati-greiene, som er nå for tida, det er mer som i middelalderen, spørr du meg.
Spørsmålet er om middelalderen, noengang sluttet.
Det var bare at pressen osv., tegner et bedre bilde av hva som foregår, enn det som foregår.
Så i virkeligheten, så har vi nesten vært i middelalderen, hele tida.
Bare at det blir presantert, i aviser osv., som at alt har vært bra.
Uansett om det ikke har vært så ille, så virker det i hvertfall som at det går i den retningen nå, med mer Illuminati og mafia osv., og mindre rettigheter til folk.
Jeg prøver å få mine rettigheter, fra myndigheter, i Norge og Storbritannia.
Men det er helt umulig.
Jeg blir bare tullet med av alle myndigheter, og av familie også.
Så hvor er mine rettigheter, spørr jeg.
Ingen bryr seg.
Så de prinsippene fra den franske revolusjonen om frihet, likhet og brorskap, og også de demokratiske prinsippene, fra det gamle Hellas, om demokrati da, som krever åpenhet, for å fungere.
Disse prinsippene er døde og begravet, i dagens samfunn, mener jeg.
Så det er helt håpløst.
For, på papiret, så har folk rettigheter.
Men ikke i praksis.
Så her er det juks, fra myndighetene, det mener jeg.
Så myndighetene, er preget av snusk vil jeg si.
De prøver å vri og vrenge seg unna, å gi folk rettighetene sine.
Så disse myndighetene vi har, det er bare noe dritt, mener jeg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Flashback til sommeren 1988. (In Norwegian).
Sommeren 1988, da var jeg og tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, på språkreise i Brigton.
Da skjedde det mye forskjellig, vi bytta vertsfamilie blant annet, og mye artig, osv.
Men men.
Men på den tida, så synes jeg sånn housemusikk, var så artig.
Så da kjøpte jeg en kassett, med housemusikk, på HMV eller Virgin i Brigton.
Den som ligger like ved McDonalds, som er like ved Chrurchill Square.
Den samme sommeren hadde søstra mi og Christell, vært på språkreise i Bournemouth.
Hos en rik familie, såvidt jeg forstod.
Så var søstra mi oppe i leiligheten min da, på høsten, etter at vi hadde kommet hjem fra språkreise.
Og da, så så søstra mi den her house-kassetten da.
Det var et samlealbum, med gult cover, som het noe med the hits of house, eller noe.
Så sa hun det til meg da.
At da måtte ikke jeg si det til Christell, at jeg likte house.
Fordi Christell, hadde vært så forelska, i en gutt, som var med på språkreise i Bournemouth, og som likte house da.
Noe sånt.
Men jeg skjønner ikke.
Det burde vel ikke spille noen rolle det.
Det var jo ikke sånn, at jeg kjøpte kassetten, på grunn av noe som skjedde i Bournemouth, eller noe.
Det var fordi det var den musikken som var populær på den tida.
Så det var kanskje litt rart, at Pia skulle bestemme hva man kunne prate med Christell om.
Det er mulig.
Men man kan vel ikke skjønne alt.
Det tror jeg nok ikke.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg hadde ikke så mange venner, rundt 87 og 88, da jeg gikk på Sande VGS.
Men jeg pleide å henge med tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og Kjetil Holshagen, som flytta til Sande, i helgene, oppe hos meg, i leiligheten min, og spille dataspill og se de nye Rambo og Rocky og Mad Max og Zombie-filmene osv.
Men jeg var litt musikk-frik og.
Så jeg pleide å ta opp musikk, og også kjøpe noe musikk i Drammen osv., og ta med på skolen, i markedsføringsklassen da.
For da fikk vi noen ganger lov å spille musikk, i markedsføringstimene, til og med.
Det var et ganske fritt yrke og felt da.
Man må være kreativ osv., for å drive med markedsføring da, så det er ikke sånn arbeid man forbinder med veldig strenge regler osv., det er ganske fritt da, for de ansatte, i den bransjen.
Og det gjenspeilet seg vel i timene også, at vi hadde det ganske fritt.
Det hadde vi også i tredje klasse, på Gjerde i Drammen, i data-timene, som var halvparten av alle timene omtrent, på datalinja, som jeg gikk.
Men men.
Men folk slang meldinger og sånn da.
Og det var alltid masse Liverpool-fans, i klassen, mens jeg holdt med Everton.
Så det var en del fotball-diskusjon også, i klassen.
Så da pleide vi å sende meldinger, hver mandag osv., om fotball-greier da.
Snorre i klassen, fra Svelvik, sønn til ordføreren.
Han sa, at det gikk ann å høre på en eller annen kamp, på BBC.
På radio.
Og det funka.
Og når jeg spillte den her sangen, i klassen.
Jeg hadde en sånn walkman, med høytalere, med innebygde forsterkere osv.
Da smallt det fra Snorre, om det var sportsrevyen.
Fordi noe som er sampla, i den her sangen, var kjennemelodien på Sportsrevyen.
Så det var ikke sånn at jeg hørte om house-musikk i Brighton.
For jeg gikk i Markedsførings-klassen, før jeg dro til Brighton.
Så jeg hørte på house-musikk, før jeg dro til Brighton.
Men det gjorde vel ganske mange, for det var den musikken som var populær da.
Og når man leste markedsføring, så ble man mer bevisst, på hva som var moderne osv., for man ble vant til å tenke sånn, når man skulle løse oppgaver osv.
Eller 'case', som oppgavene ble kallt, i markedsføring.
Så da begynte jeg å gå med Ball-gensere, og syrevaskede jeans osv., som var populære på den tida, for da begynte jeg å prøve å skjønne mer om sånne ting da.
For i markedsføringsklassen, da lærte vi om det her da, at det var noe som het trendsettere, så kom det de som var tidlig ute, og så kom resten av folka, og så begynte produktet eller moten, og dabbe av da.
Et produkts livssyklus, kaltes det.
Og da begynte man vel å tenke mer på det her og da.
Eller i hvertfall, så hadde man det i bakhue mer, siden man lærte om det på skolen osv.
Men det var ikke sånn at jeg ble sånn krampe-soss, eller noe, over natta.
Det var vel heller sånn, at det begynte jeg å skjønne mer om produkt og moters livssyklus osv., og hadde det i bakhue.
Men det var ikke sånn at jeg var helt prega av det her, men jeg hadde vel litt mer distanse til det sosse-greiene og hva som var nytt og kult osv.
Så det var sånn at jeg skjønte litt av det greiene, plutselig, men det var vel ikke så ille, at jeg ble helt prega av det.
Men at jeg heller hadde litt distanse forhåpentligvis.
Noe sånt.
Da skjedde det mye forskjellig, vi bytta vertsfamilie blant annet, og mye artig, osv.
Men men.
Men på den tida, så synes jeg sånn housemusikk, var så artig.
Så da kjøpte jeg en kassett, med housemusikk, på HMV eller Virgin i Brigton.
Den som ligger like ved McDonalds, som er like ved Chrurchill Square.
Den samme sommeren hadde søstra mi og Christell, vært på språkreise i Bournemouth.
Hos en rik familie, såvidt jeg forstod.
Så var søstra mi oppe i leiligheten min da, på høsten, etter at vi hadde kommet hjem fra språkreise.
Og da, så så søstra mi den her house-kassetten da.
Det var et samlealbum, med gult cover, som het noe med the hits of house, eller noe.
Så sa hun det til meg da.
At da måtte ikke jeg si det til Christell, at jeg likte house.
Fordi Christell, hadde vært så forelska, i en gutt, som var med på språkreise i Bournemouth, og som likte house da.
Noe sånt.
Men jeg skjønner ikke.
Det burde vel ikke spille noen rolle det.
Det var jo ikke sånn, at jeg kjøpte kassetten, på grunn av noe som skjedde i Bournemouth, eller noe.
Det var fordi det var den musikken som var populær på den tida.
Så det var kanskje litt rart, at Pia skulle bestemme hva man kunne prate med Christell om.
Det er mulig.
Men man kan vel ikke skjønne alt.
Det tror jeg nok ikke.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg hadde ikke så mange venner, rundt 87 og 88, da jeg gikk på Sande VGS.
Men jeg pleide å henge med tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og Kjetil Holshagen, som flytta til Sande, i helgene, oppe hos meg, i leiligheten min, og spille dataspill og se de nye Rambo og Rocky og Mad Max og Zombie-filmene osv.
Men jeg var litt musikk-frik og.
Så jeg pleide å ta opp musikk, og også kjøpe noe musikk i Drammen osv., og ta med på skolen, i markedsføringsklassen da.
For da fikk vi noen ganger lov å spille musikk, i markedsføringstimene, til og med.
Det var et ganske fritt yrke og felt da.
Man må være kreativ osv., for å drive med markedsføring da, så det er ikke sånn arbeid man forbinder med veldig strenge regler osv., det er ganske fritt da, for de ansatte, i den bransjen.
Og det gjenspeilet seg vel i timene også, at vi hadde det ganske fritt.
Det hadde vi også i tredje klasse, på Gjerde i Drammen, i data-timene, som var halvparten av alle timene omtrent, på datalinja, som jeg gikk.
Men men.
Men folk slang meldinger og sånn da.
Og det var alltid masse Liverpool-fans, i klassen, mens jeg holdt med Everton.
Så det var en del fotball-diskusjon også, i klassen.
Så da pleide vi å sende meldinger, hver mandag osv., om fotball-greier da.
Snorre i klassen, fra Svelvik, sønn til ordføreren.
Han sa, at det gikk ann å høre på en eller annen kamp, på BBC.
På radio.
Og det funka.
Og når jeg spillte den her sangen, i klassen.
Jeg hadde en sånn walkman, med høytalere, med innebygde forsterkere osv.
Da smallt det fra Snorre, om det var sportsrevyen.
Fordi noe som er sampla, i den her sangen, var kjennemelodien på Sportsrevyen.
Så det var ikke sånn at jeg hørte om house-musikk i Brighton.
For jeg gikk i Markedsførings-klassen, før jeg dro til Brighton.
Så jeg hørte på house-musikk, før jeg dro til Brighton.
Men det gjorde vel ganske mange, for det var den musikken som var populær da.
Og når man leste markedsføring, så ble man mer bevisst, på hva som var moderne osv., for man ble vant til å tenke sånn, når man skulle løse oppgaver osv.
Eller 'case', som oppgavene ble kallt, i markedsføring.
Så da begynte jeg å gå med Ball-gensere, og syrevaskede jeans osv., som var populære på den tida, for da begynte jeg å prøve å skjønne mer om sånne ting da.
For i markedsføringsklassen, da lærte vi om det her da, at det var noe som het trendsettere, så kom det de som var tidlig ute, og så kom resten av folka, og så begynte produktet eller moten, og dabbe av da.
Et produkts livssyklus, kaltes det.
Og da begynte man vel å tenke mer på det her og da.
Eller i hvertfall, så hadde man det i bakhue mer, siden man lærte om det på skolen osv.
Men det var ikke sånn at jeg ble sånn krampe-soss, eller noe, over natta.
Det var vel heller sånn, at det begynte jeg å skjønne mer om produkt og moters livssyklus osv., og hadde det i bakhue.
Men det var ikke sånn at jeg var helt prega av det her, men jeg hadde vel litt mer distanse til det sosse-greiene og hva som var nytt og kult osv.
Så det var sånn at jeg skjønte litt av det greiene, plutselig, men det var vel ikke så ille, at jeg ble helt prega av det.
Men at jeg heller hadde litt distanse forhåpentligvis.
Noe sånt.