tilgivelse
Between
You
and Ove
Christian Olsen
Add
as Friend
January
15 at 11:21pm
Hei
Erik.
Jeg har tenkt veldig mye på det jeg skrev til deg
sist vi skrev til hverandre. Jeg kalte deg en løgner osv og
kalte deg div kjipe ting. Jeg stjal kanskje de myntene fra deg. Jeg
var full og husker ikke. Så jeg lar deg falle tvilen til gode
og gir deg rett. Det kan godt hende at jeg stjal de myntene, og for
det så ber jeg om unnskylding.
Jeg vil ta opp igjen
kontakten hvis du vil! Kan du tilgi meg?
Hva sier du fetter?
Kunne du tenke deg og gjenoppta kontakten?
Jeg vil veldig
gjerne det!
Hilsen Ove.
Today
at 1:14am
Ja,
du
stjal de myntene ja, det husker jeg enda.
Og jeg lurer på
hva du gjorde hos naboen i Rimi-leilighetene, på St.
Hanshaugen, butikksjef Sofia, hun afrikanske dama eller mulattdama,
eller hva hun var.
For hun hadde en barsk type, som dukka opp
på verandaen min en gang.
Og det tok jeg opp med henne
på julebordet, med Rimi, i 99.
Og da sa jeg at det var
like før jeg henta AG-en fra HV, da han typen hennes, en tøff
kar i 30-40 åra, plutselig bare stod som en skygge, på
verandaen min.
Så jeg lurer litt på om de kødda
noe med deg, da du var der, i 20-30 minutter, for han var litt tøff
han typen til hun Sophia, butikksjef Rimi Skullerud, ihvertfall for
noen år siden.
Og hun sa at hvis jeg hadde henta AG-en,
så hadde han typen hennes blitt gæern.
Og hun
hadde syntes synd på meg da, omtrent.
Noe sånt.
Hva
slags type er det da, som er så tøff, at det synd på
han som har maskingeværet?
Så derfor er det en av
de tingene jeg lurer på, som du kanskje kan svare på da,
hvis vi skal ha noe med hverandre å gjøre.
Jeg
har også mange andre spørsmål til deg, for nå
har jeg hatt noen rolige år, her i Liverpool, hvor jeg har
tenkt over gamle dager, og underlige ting som har skjedd.
En
gang ba du meg til deg og hun Kristiansand-dama di, som het Lene vel,
det samme som kusina vår, søstra til Tommy.
Og
da, så så vi Rosenborg-kamp, på TV.
Og du
brølte hver gang de scorte, enda du er fra Son, og ikke
Trondheim.
Men men.
Men det som var rarest, var at du
hadde sånne hemmelighetsfulle telefonsamtaler, med faren min,
Runar, hvor du oppdaterte om hver minste ting jeg hadde sagt og
gjort, og småfniste litt og sånn da.
Så det
var tydelig at det var noe set-up, i mine øyne.
Og
ettesom jeg skjønte på Susanne, i Holmsbu da han tredje
siste grandonkelen der døde.
Så snakker faren din
og faren min og broren dems, Håkon.
Dem snakker alltid
høyt sammen.
Runar, faren min Arne og Håkon.
Hvorfor
snakker dem alltid så høyt?
Hvem er det som
alltid snakker høyt?
Må være noe
mafia-greier i mine øyne, mistenker jeg.
Så sånn
er det.
Med vennlig hilsen
Erik
Today
at 2:03am
Jeg
har tenkt litt mer her nå Ove.
Det kom litt bardus på
meg, det her med nytt Facebook friend-request fra deg, etter at jeg
ble person non gratia, fra deg og onkel Håkon og onkel Runar,
og faren min, i fjor.
Men nå har jo faren min drevet og
tullet, med å ikke ville ha kontakt, og så ha kontakt,
osv.
Og det utviklet seg til telefonsjikane, med at jeg fikk
telefoner natt og dag, i et par uker vel.
Så jeg lurer
på det her.
Hvor seriøs er du?
Hvor
oppriktig er ditt ønske om at vi igjen skulle være som
to vanlige fettere.
Jeg mistenker at det kan være noen
andre i familien, f.eks. onkel Runar, som jeg vet står nærme
deg, og omtrent kontrollerer deg, virker det som for meg, som kan stå
bak dette.
Og jeg orker ikke mer spetakkel nå, etter alt
det styret med telefonsjikane fra faren min.
Og vi vet jo
begge at du også er litt ustabil, må man vel si.
Du
ypper til slåsskamp, og får bank, mens vi venter på
nattbussen, enda du var norgesmester i amerikansk fotball, så
lar du bare fyren du provoserte kline til deg, gjentatte ganger, mens
du bare ser på, før du må be om unnskyldning til
dama hans for å ha kallt han homo.
Du hopper over til
balkongen til naboen min på St. Hanshaugen, du stjeler tiere i
skuffen hvor jeg har lommebok og nøkler osv., du klatrer på
utsida av gjerdet, som er over Fossekleiva ved Berger-kafeen.
Du
får en fiks ide, om at vi skal samtidig sette oss ned, i sofaen
min, på St. Hanshaugen, på en måte sånn at
den sofaen gikk i stykker.
Jeg tror ikke jeg orker mer av
dette, med at det forrandrer seg hele tida om jeg er non-gratia,
eller ikke.
Jeg tror at når du sier at jeg er
non-gratia, så får det også være det.
Vi
har ikke hatt så mye med hverandre å gjøre, siden
80-tallet, uansett.
Så vi får bare ha det på
non-gratia, tenker jeg, det blir for mye tull for meg, med denne
skiftingen mellom non-gratia og fetter, hele tiden.
Spesiellt
etter at faren min gjorde noe lignende.
Og han har jeg jo
heller ikke hatt så mye å gjøre med siden
80-tallet.
Så det er noe klamt over denne kontakten fra
farsiden min av familien min nå, etter at jeg flyttet til
Liverpool, synes jeg.
Dere får heller bare la meg være
i fred, tror jeg.
Jeg orker ikke mer sånn der
idiot-greier.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er et lite tilbakeblikk på hva som ble skrevet, ifjor, sist gang jeg skrev med Ove på Facebook:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/vedr.html