Jeg sendte kusina mi som er på jorda-rundt reise, Heidi, jeg sendte hun en melding, for å høre om hun huska hvem som var i konfirmasjon min.
Og da så jeg at nevøen min, som er født i 95, eller noe, Daniel, har fått seg Facebook-side.
Jeg hadde glemt at han het Gullit og.
Det må det være faren hans, Keyton, som søstra mi var sammen med på 90-tallet, da vi bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, som har funnet på.
Men jeg tror ikke jeg bør ha noe med Daniel å gjøre, for jeg har ikke noe med søstra mi å gjøre.
Hun er litt forstyrra.
Men jeg kan ta med Facebook-bildet hans på bloggen kanskje.
Vi får se.
Jeg ble litt uvenner med søstra mi og Keyton og vennene dems, året før Daniel ble født.
Altså i 94 da.
For to venner av Pia og Keyton, hadde blitt plassert av dem i stua vår, på Skansen Terrasse, uten at dem hadde sagt fra på forhånd.
Så hadde dem rappa røyk og mat eller juice, i kjøleskapet og sånn da.
Og vi kunne ikke ha på lyset i stua der omtrent, for å forberede vårs til fotballen da.
Som vi dro på søndag formiddag, ganske fast, jeg og Axel og Glenn.
Så jeg ble forbanna og smellte ballen i veggen.
Og søstra mi begynte etter det å gnåle om at de kunne ikke ha stjålet juicen, 'for vi har jo ikke noe saks', som hu sa.
(Enda vi hadde saks).
Så jeg lurer på om det var en trussel om å kutte av meg mine private eiendeler.
At søstra mi er noe mafia, og kom med noe 'lur' mafia-trussel.
For kamerata mine da, Glenn og Øystein, de reagerte ganske sterkt på den 'vi har jo ikke noe saks'-setningen til Pia.
Og Keyton, han stjal joggeskoa mine, i gangen der, en av de neste søndagene.
Så da måtte jeg spille i noen sko som var for små.
Så han bare rappa skoa mine, i gangen, uten å spørre, eller noen ting.
Så Pia og Keyton, de er nok noe mafia-greier vil jeg tro.
Han ville ta mafia-hevn, med at jeg måtte spille i små sko da.
Noe sånt.
Pia og Keyton ble aldri ble gift eller noe forresten. De slo opp i 94 vel, like etter at Pia ble gravid.
Så Pia ble alenemor, og fikk ny, større Ungbo-leilighet på Sofienberg, i Tromsøgata, før hun flytta til en vanlig leilighet også i Tromsøgata, noen år etter.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog