fredag 27. februar 2009

Mer om James på the Jobcenter på Williamson Sq. (In Norwegian)

Jeg mener at han heter James ihvertfall, for jeg bet merke i hvilket navn han svarte, for han svarte en telefon, mens jeg satt der.

Og da svarte han 'James' da.

Grunnen til at jeg lurte på hva han het, var at jeg også har hatt et møte med han, i forrige måned, var det vel.

Man må jo rapportere til the Jobcenter, hver fjortende dag, de første tre månedene, som man er arbeidsledig.

Nå har jeg gått arbeidsledig i over tre måneder, så nå må jeg rapportere hver uke.

'Sign in' eller 'Sign on', kaller de det.

Så sånn er det.

Tidligere så hadde jeg 'sign on', klokken 16.15, var det vel, mens nå er det kl. 11.15 vel.

Det som skjedde på sign-on møte med James, som var i forrige måned vel.

Det var at først så klagde han, på at jeg brukte opp alt papiret, i maskinene hvor man kan printe ut ledige stillinger.

(Jeg hadde printet ut 5 jobbeskrivelser, eller noe).

Han ble sur for det.

Men jeg forklarte, at jeg hadde en allsidig bakgrunn, og at jeg kunne jobbe innen mye forskjellig da.

Jeg har en sånn uvane, at jeg nynner, hvis det er anspent stemning, for eksempel.

Og da begynte han James, og nynne, og herme etter meg, som for å gjøre narr av meg, syntes jeg.

(Og det gjorde han også, på møtet idag, han nynna idag og, men ikke like mye som forrige gang, men han herma nok etter den måten jeg pleier å nynne på, virka det som for meg).

Og så ville han ikke si hadet, men var sur da, etter at han hadde gitt meg skjemaet, som allerede var begynt å bli skrevet på.

Han sleika seg på tommelen og så gjennom alle sidene i skjema.

På en litt tilgjort måte, som for å markere det, synes jeg.

Noe sånt.

Så han James, han har jeg aldri sett før, som jeg kan huske, før det møtet i forrige måned.

Jeg har bare prata med han på to sånne sign-on møter.

Så at han skal ha noe brodd mot meg, det synes jeg virker snodig.

Så jeg får vel finne ut hva jeg bør gjøre med det.

Her ligger det nok noe under, lurer nok jeg på.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog