Da jeg våkna idag, så lurte jeg på om det som foregår nå, at jeg blir tulla med av politiet og alle slags mulige myndigheter.
Om det kan ha noe med, det som skjedde på midten av 90-tallet, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.
Så var det noen som rappa barbermaskinen min.
(Jeg mistenker nå at det kan ha evt. også vært naboen f.eks).
Så dro jeg til politistasjonen på Stovner, (siden Ellingsrudåsen hører under den politistasjonen), og anmeldte det her da.
Jeg jobba som leder på Rimi, på den her tida, på Rimi Nylænde.
Og det var en dårlig betalt jobb.
Men jeg var ambisiøs da, og ville bli assisterende butikksjef og butikksjef, så jeg jobba veldig hardt og effektivt, og jobba også mye ekstra.
Dvs. at jeg dukka opp på jobben, en time eller to, før jeg egentlig begynte, når jeg jobba seinvakt.
Og at jeg gjerne jobba en time eller to ekstra, på ettermiddagene, når jeg jobba tidligvakt.
Alt for å få butikken til å gå bra, sånn at jeg hadde sjanse til å få en karriere innen Rimi da, som jeg satsa på.
For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke så mye familie og venner, som jeg kunne stole så mye på.
Så jeg tenkte det var smart å legge ned litt innsats, i å få et bra rykte innen Rimi og lære meg butikkyrke, fra grunnen, osv.
Så sånn var det.
Og jeg lærte ganske bra de forskjellige bestillingene, og å legge opp disken sånn at den så velfylt og fin ut og jeg var fruktkurs og sånne ting da.
Det var jo litt artig å være leder i butikk, og ha ansvar, dvs. at man åpnet og stengte butikken, og hjalp de andre medarbeiderne hvis de hadde problemer osv.
Så sånn var det.
Og søstra mi, Pia Ribsskog, og kameraten min, Glenn Hesler, de hadde flytta fra Ungbo.
Mens jeg stod på venteliste, på Rimis leiligheter i Waldemar Thranes gate.
Så bodde det noen ungdommer, på Ungbo.
Da jeg flytta inn på Ungbo, i 1991, så var jeg jo yngst av de som bodde der.
Jeg hadde bodd et år hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, men stemoren hans, Mette Holter, hun sa at jeg måtte finne meg et annet sted å bo.
Så hang det plakater om Ungbo, på T-banen, så det var derfor jeg havna i Ungbo, for jeg måtte flytte fra Axel og dem.
Det var bare meninga at jeg skulle bo der et år og.
Så sånn var det.
Men da jeg fortsatt bodde på Ungbo, i 1995, fire år seinere, så var jeg eldst der da, for da hadde alle de andre flytta i mellomtida.
Men Rimi-jobben var ganske dårlig betalt, så jeg hadde ikke råd til å leie en leilighet nede i byen, til 5000-6000 f.eks., det hadde jeg ikke råd til, jeg hadde en årslønn på 130-140.000 før skatt, rundt 1994.
Men Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gt., de kosta bare rundt 2500 kroner i måneden, så der hadde jeg råd til å bo da, selv om de leilighetene var i minste laget.
Men men.
Men det var nedgangstider, da jeg var ferdig i militæret.
Så jeg fant meg ikke noe annen jobb, selv om jeg hadde bra karakterer fra videregående og høyskoleutdannelse, som jeg bare manglet noen få vekttall på.
Jeg burde kanskje ha fullført høyskoleutdannelsen, men søstra mi, hun flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, for hun hadde ikke noe sted å bo.
Så jeg måtte nesten satse på å få meg en jobb, syntes jeg, istedet for å studere, for det var nesten som at jeg forsørga søstra mi, syntes jeg.
At jeg var nesten som en foreldre for henne da, de første månedene etter at jeg var ferdig med militæret.
På den måten at hun bodde på rommet mitt, og fikk mat osv., selv om hun fikk arbeidsledighetspenger etterhvert.
Så sånn var det.
Og jeg var litt skeptisk til å ha for mye gjeld og.
For det hadde folk sagt, da jeg studerte på NHI, at man var ikke sikret jobb, med to år fra NHI, så derfor var jeg litt skeptisk til å ta opp mer studielån etter militæret, siden det var nedgangstider osv.
(Noe som kanskje ikke var så smart, sett på i etterpåklokkskapens navn).
Men men.
Så om politiet har begynt å kødde med meg, lurer jeg på.
Om det kan ha vært i forbindelse med den barbermaskinen min, som ble stjælt.
For da var det mye rart, med naboen osv., som foregikk.
De vaska ikke gulvet, og skyldte på Ungbo.
Og ei jente som bodde på Ungbo, fra Lindeberg, eller noe, Maylinn, eller noe, hun ble med naboen, til leiligheten deres.
Jeg likte ikke de folka, så jeg gadd ikke å bli med.
Seinere sa hun jenta at en gutt som bodde på Ungbo hadde stjålet en lommebok, eller no.
Og ei bukse jeg hadde til tørk, den forsvant også.
Så jeg mistenkte at det var han gutten som hadde stjålet barbermaskina mi, siden de jentene sa at han hadde stjålet ei lommebok, eller noe.
Og da flytta han gutten ut igjen.
Og han hadde lånt den gamle PC-en min.
Så fikk jeg tilbake den da.
For jeg hadde to PC-er, som ikke var så nye noen av de, men som jeg hadde kjøpt brukt for 1000 kroner osv. da.
Så sånn var det.
Så jeg levde egentlig et ganske kjedelig og rutinepreget liv, på den tida der.
For jeg prøvde å jobbe meg opp og få kontroll da.
For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke noe særlig venner og familie, som jeg var på bølgelengde med og kunne stole på.
Så sånn var det.
Og det søket jeg snappet opp, med tracking-cookie programmet mitt.
Om 'Erik Ribsskog - Fatwa'.
Jeg lurer på om det kan ha vært fra Stovner Politistasjon?
Jeg skal se om jeg finner det søket:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/02/statcounter-noen-pa-stovner-sker-pa.html
Og også på arbeidsformidlinga, på Stovner, etter at jeg var ferdig med militæret.
Da ble jeg tulla med, av saksbehandler på arbeidsformidlinga.
Som begynte å kalle meg 'fersking på arbeidsmarkedet' osv., altså han mobba meg.
Enda jeg hadde jobbet i flere år i dagligvarebransjen allerede da.
Og han registrerte meg som søker på ADB-jobber, og ikke EDB-jobber, siden jeg hadde gått på NHI.
Og ADB-jobber, det var det nesten ingen av, det var nok ingen som kom til å finne meg når de så etter folk med datakunnskap, på arbeidsformidlingens systemer da.
Så det stedet der, Stovner, det virker litt råttent for meg.
Ihvertfall når det gjelder politi og arbeidsformidling.
Jeg kjente jo ei dame på Stovner, på begynnelsen av 90-tallet, som het Ragnhild, som jeg traff på Radio 1 Club, het det vel da.
Men hun var kanskje ikke helt med hun heller, det er mulig.
Kanskje hun har spredd noe løgner hos meg hos de lokale offentlige kontorene osv.
Hvem vet.
Noe er det vel ihvertfall med det stedet.
Det kan det virke som.
Men jeg får vel være forsiktig med å klage på folka der.
For dem kjenner jeg vel egentlig ikke.
Men politiet og arbeidsformidlingen der, på Stovner, dem lurer jeg litt på.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog