Jeg tror det her må ha vært i 1979, like etter at jeg flytta til faren min.
Jeg fikk flashback til det nå, for jeg så noe om at byen Stoltenberg, i Tyskland, ikke lå så langt unna Kiel, var det vel.
Ja, Kiel var visst hovedstadet i Schleswig-Holstein:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kiel
Dette var mens Runar fortsatt bodde på Kolbotn.
Og det var egentlig litt urettferdig at ikke Ove, sønnen til Runar, skulle være med.
Han sa vel hadet, men det skulle han altså ikke.
Så kjørte vi da, til Kiel, med bilen til faren min tror jeg.
Enda vi bare var en dag i Tyskland.
Jeg fikk lov å stå og se på at dem spilte roulette, enda det var 18 års grense, jeg var 9-10 år da.
Så sånn var det.
Det er mulig at cupieren, eller hva det heter, ikke så meg.
Det er mulig.
Det sa han ihvertfall dagen etter, da faren min prata med han.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, først dro vi til et ganske stort, (og rent husker jeg), supermarked, i Kiel.
Ei dame som jobba som butikkdetektiv, eller noe, der, plagde faren min.
For han var litt som i ørska, eller noe, og bare stod der og så på hyllene.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så kjørte vi ut på landsbygda der, rundt Kiel.
For vi skulle på en kro og spise middag.
Men da vi kom på kroa, så lå kroverten med hue på bordet.
Så om han var enten drita full, som jeg vel trodde da.
(Jeg skjønte ikke helt situasjonen).
Han hadde mange folk rundt seg, som var nesten som gråtekoner, kan man si.
Noe sånt.
Bare at de var fortvila kanskje, men ikke gråt.
Kanskje han hadde tatt selvmord, med noe gift, eller noe?
Enten det, ellers så var han drita full.
Faren min og onkelen min bare snudde og gikk fort ut.
Jeg spurte hvorfor, og de sa, ser du ikke det, og sånn.
Så noe var det som foregikk.
Men men.
Så kjørte vi til en annen kro og spiste da.
Snitzel da, mener jeg å huske.
Jeg husker ikke om denne Kiel-turen var før eller etter at vi var i Jugoslavia, sommeren 1980.
Men jeg skreiv først at jeg trodde det var i 1979, så da får jeg håpe at det var riktig da.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog