PS.
Ja, kanskje onkel Runar er noe Halvorsen ja, det er mulig.
Han ligner ikke så mye på faren min eller han andre onkelen min, Håkon.
Og Runar flytta jo til Son, i Østfold, mens faren min ble igjen og onkelen min Håkon ble igjen i Vestfold.
På ferie til Jugoslavia, i 1980, så var det en dag jeg skulle være med onkelen min da, Runar.
Og ungene hans, Ove og Heidi, som var vel to og fem år yngre enn meg.
Noe sånt.
Og da kjørte vi fra Porec(?) på Istra, i nåværende Krotia.
Til Pula(!), på sydspissen av Istra.
Der har de et eldgammelt romersk coloseum.
Som mennesker ser ut som maur fra.
Så skulle jeg og Ove løpe opp da.
Det var sommeren jeg fyllte ti, og jeg tror Ove kanskje fylte åtte.
Men jeg var tynn, som man kunne se i den forrige bloggposten.
Men faren min kjørte sin egen bil, og Runar og Ove ville at jeg skulle løpe opp.
Vi kjørte i Gelendewagen til Runar vel.
Og han skulle absolutt kjøre ned en 30 graders bake, i Pula, utenfor 'allfarvei', før vi kom til coloseumet.
Som han sikker hadde sett på kartet, den bratte bakken, for han annonserte den før vi kom til byen.
Vinteren før, så satt faren min og Runar blant annet, og kikka på kartet og meg da.
Og lo og drakk øl, en fredagskveld sikkert.
Da vi kom opp, til utkikksplassen, på Coluseumet.
Så var det hull i gulvet.
Fetteren min lista seg bak meg, merka jeg.
Som om han hadde tenkt å dytte meg.
Det merka jeg, at det virka som for meg, det husker jeg enda.
Så jeg gikk bare til siden, og gikk ikke nærme det hullet i gulvet, som var stort nok i massevis for å dette ned i, og så hundre meter kanskje videre ned.
Så sånn var det.
Vi løp opp masse trapper der husker jeg.
Steintrapper.
Det var fetteren min og onkelen min som sa at jeg og Ove skulle løpe i forveien.
Men jeg gjennomskua det drapsforsøket, vil jeg kalle det.
Så skulle de, Runar og Inger, (Inger er hun fra Sande i Jehovas Vitner).
Så skulle de si at jeg var en kjedelig kar, så de gikk og subba i museum ved bakkeplan lenge da.
Som noe slags mobbings.
Så skulle vi med båttur på fjorden.
Første turen så fikk jeg ikke brus, selv om Christell og de andre barna fikk det.
Så møtte vi Runar, og da skulle jeg være med dem igjen, og da fikk jeg Pepsi på båten, var det vel, på havet, utenfor Pula da, av alle stedsnavn.
Det var noe med en naken jente på min alder, i hagen til den lokale mafiso-familien vi bodde hos også.
Men jeg trodde det var at hun jenta hadde noen hippie-foreldre.
For mora til meg og søstra mi, pleide å si at vi var blomsterbarn, og lage blomsterkrans, og la oss gå på noe holmer i nettoen, rundt 1974 kanskje.
Så jeg tenkte kanskje at dem var hippier lengre i Jugoslavia, i 1980.
Så jeg gikk bort til Christell i tilfelle hippie-pappaen ble sur hvis jeg kikka for mye på den lokale hippie-jenta.
Men men.
Så tror Christell ble voldtatt, det året hun fylte åtte, av de vi leide hos, og ble sengeliggende i dagevis.
Jeg har skrevet bedre om dette på bloggen tidligere.
Du som sier at jeg har kommunister i familien.
Det må være søstra mi det da i såfall.
Hvem vet.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg har noen bilder av familien min på morssiden.
Skal jeg se om jeg finner de.
Det her er bilder som bestemor Ingeborg sendte til meg da jeg bodde i Walton i 2005:
Her er meg, lengst vekk, etter en ferie jeg var på i London, sommeren 2003 vel, så broren min Axel, og så sønnen til eks-dama vel til onkelen min Martin, Risto, sønn av Grethe Ingebrigtssen og en far fra Finland vel:
Bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin som nå er snart 18 år vel:
Fra bestemor Ingeborgs 80 årsdag, i Gurvika, (egentlig leir for hjerneskadede folk vel), i Nevlunghavn, i 1997 vel:
Øverste bilde:
Meg i blå skjorte, hun jenta ved siden av min kusine Rahel Savoldellis danske venninne, datter av tante Ellens danske venninne, tror jeg.
Nederste bilde:
Min søster Pia i turkis kjole.
Meg i blå skjorte.
En fra Moss, i Steiner-skolen, tror jeg, i lilla skjorte, (venn av tante Ellen, tror jeg):
Det her er meg og søsteren min Pia, og bestefar Johannes, og min katt, som var den eneste som bodde sammen med meg i Leirfaret, det var en katt etter Christells katt Susi, og som Christell sa het Kitty, og som faren min fant halvdød på verandaen, høsten etter det her tror jeg, eller høsten et år etter det her, med tarmen ut og kjevebeinet løsna.
Så kjørte vi til dyrlegen i Sande, som avlivet katta.
Det her er sommeren 1983, tror jeg:
PS 2.
Jeg kom på nå, i tilfelle noen fra Larvik leser.
Så er jeg egentlig ganske ekspert på Gurvika.
Da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde jeg en kamerat, som het Frode Kølner, og han bodde i Trygves gate, ikke så lange unna Jegersborggate.
Like ved sykehuset bodde de.
Jeg tror faren hadde ei hjerneskada søster, eller noe, som bare lå på sykehuset der, stort sett.
Jeg var med Frode en gang på sykehuset og besøkte hu hjerneskada søstra.
Så på vei ned, så var det fotball-landskamp.
Så dro jeg med Frode inn på den avdelingen for sinnslidende da, viste det seg, for å se på Norge mot et eller annet annet land da, i fotball.
Fotball-landskamper, det var omtrent det kuleste jeg visste da jeg bodde i Jegersborggate.
Jeg husker Norge spilte mot Skottland, da jeg bodde der, som vel så på TV-en i første etasjen, på rommet til mora mi, tror jeg.
Noe sånt.
Eller kanskje det var på radioen.
Dette var i 1978 eller 79.
Så ble ei dame litt forstyrra der da, så måtte vi gå.
Vi måtte bare gi opp, for hu dama blei forstyrra da.
Så sånn var det.
Men en gang, så ble jeg med Frode og faren ut til Gurvika, for å hilse på søstra til faren til Frode da, var det vel.
Det var sikkert sommeren 1979, vil jeg tippe.
Jeg var ganske mye oppe hos Frode, og jeg kjente faren bra og.
Han spurte ofte sånn, hva er hovedstaden i Danmark, og sånn.
Og sånne spørsmål var jeg ganske god på, så jeg fikk nesten alltid best, hvis det var konkurranser med sånne spørsmål.
Så sånn var det.
Og da prøvde jeg vel å dra Frode og faren hans, som jobba i e-verket i Larvik, og han en jubileumsversjon av boble.
Jeg prøvde å dra dem ned til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, som bodde rett nede i gata.
Men det ville ikke faren til Frode.
Så da fikk jeg ikke sagt hei til Johannes og Ingeborg da.
Og dem sier at Johannes var kommunist.
Men han likte ikke tyggegummi på gata, en gang mora vår sa vi skulle kaste tyggegummien.
For da fant bestefar dem på gata, og kjefta, så mora mi blei flau, for han sa at noen idioter, eller noe, hadde kasta tyggegummi på gata.
Bare at han hadde et pent språk da, vil jeg si.
Et dannet språk, morfaren min, Johannes, så han sa nok ikke idioter.
Han var så dannet, så han holdt noen ganger kåseri, på NRK.
Det husker jeg.
Og hvis han fant noen døde svaner, så ringte han til Nybrott, som var AP-avisa i Larvik, før den gikk konkurs på 80-tallet vel.
Og den abonnerte vi på, akkurat da, så da fikk vi se bestefar på forsida av Nybrott en dag, som jeg skulle på skolen da, med noen døde svaner.
Og en annen morgen, i Jegersborggate, så var bestefar på radioen, på NRK, og holdt noe kanskje litt tørt kåseri, om et eller annet da.
Men det var artig å høre bestefar Johannes på radioen da, det husker jeg at jeg syntes, og det så jeg på mora mi og, at det syntes hun var artig og.
Så sånn var det.
Og jeg og Frode skulle lage avis.
Men da tok jeg med den, til bestefar Johannes.
Og det eneste vi hadde fått lagd, var en vits Frode hadde, som han syntes var artig.
'Pent brukte underbukser, med fartsstriper, selges billig'.
Jeg hadde aldri hørt det uttrykket 'fartsstriper i underbuksa' før, så jeg syntes det var litt sånn folkelig, eller hva jeg skal si.
Jeg kunne vel ikke det ordet da men.
Men litt plump da, eller hva det heter.
Og jeg bare spurte bestefar, i Nevlunghavn, noen dager etter, hva han syntes.
Og han syntes det var usømmelig, tror jeg var ordet han brukte.
At noen kunne ta anstøt av det da.
Så han likte ikke det.
Så da sa jeg vel det til Frode tror jeg.
Men jeg tror at hvis bestefar Johannes hadde vært kommunist, så hadde han syntes at fartstriper i underbuksa, at det var bare en artig vits.
For sånn tror jeg moralen går for å være blant kommunister, i hvertfall.
At de er sånn, at de ikke er så nøye på sex-moral og sånn, men at kommunist-jentene ligger med alle osv.
Noe sånt.
Så jeg tror egentlig ikke at bestefar Johannes var så kommunist, som eliten med Gerhardsen og Stoltenberg, ville ha det til.
Ifølge han amerikanske privatdetektiven i London da.
Bestefar ville jo ha bondegård, og han kunne ikke få det, pga. odelslovene i Norge.
Men da stelte han hagen i Nevlunghavn, sånn at det var den fineste hagen på stedet da, må man vel si.
Det stod det ihvertfall i Aftenposten.
Det var en bekk der, og bestefar hadde laget en bro og malt og sånn da.
Og blomstene var fine da.
Rododendroer, var det mye av, også i de andre hagene i Nevlunghavn, husker jeg.
Så, tja.
Kommunist og kommunist.
Bestemor Ingeborg, hun var jo fra en adelig og militær og forretnings-familie, i København.
Det var Gjedde, Heegaard og Nyholm-familene.
Så hun var jo ikke kommunistisk i det hele tatt, fra oppveksten osv., må man vel si.
Og de likte å gå turer hver søndag, (kanskje hver dag?), i et par timer minst, til Mølen og sånn.
Og bestemor svømmer hver vinter, selv om det er kuldegrader omtrent da.
Til ifjor, eller noe.
Og de gikk timevis på ski da.
De var veldig glade i å gå på ski begge to.
Min stefar Arne Thormod Thomassen, han sa at Johannes pleide å gå på ski, til universitetet i Oslo, fra Skedsmo.
Arne Thormod dro også med en rar gubbe en dag, som jeg bodde hos dem, på Furuset.
Jeg bodde hos dem, og leide et rom, skoleåret 1990/91.
Jeg skal finne den posten nå, den så jeg på en annen blogg:
http://johncons.blog.com/
Så jeg tror Arne Thormod var noe 'mafian', og at de stod ganske sterkt ute i Skedsmo der og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.