torsdag 9. april 2009
De her var ikke så flinke. Blir tatt av polti. De må øve mer, tror jeg. Så sånn er det. (In Norwegian)
http://www.dagbladet.no/2009/04/09/nyheter/al_qaida/terror/utenriks/terrorisme/5684717/
PS.
Den skolen, midt på bildet fra Dagbladet, det er John Moores University, i Liverpool.
Og det er rett bort i gata, fra hostellet jeg bodde på, i Liverpool, sommeren 2005.
Og da pleide jeg å sitte der, som bildet er tatt fra, på en benk.
Og det var det eneste stedet i byen, som jeg klarte å få noe ro.
For jeg ble spionert på, og sånn, av folk som prata bak ryggen på meg osv., uansett hvor jeg gikk omtrent.
F.eks. så kikka folk inn vinduet, på hostellet, til TV-stua der.
Så fra der det bildet er tatt, så ringte jeg den engelske ambassaden i Oslo f.eks., for å spørre dem om sånn National Insurance-number, for eksempel, som man må ha for å jobbe i England.
For det hadde jeg fått høre, her i Liverpool, at det var så vanskelig å få.
Men den britiske ambassaden i Oslo, de sa at det var ikke noe problem.
Så da kunne jeg fortelle det videre, på jobbintervju osv.
Og de på den britiske ambassaden i Oslo, de var også veldig høflige og ordentlige når jeg ringte, husker jeg.
Så det var noen av de få, som har hjulpet meg noe, som jeg kan komme på i farta, etter at jeg ble jaget fra Larvik og Norge, i 2005, det var den britiske ambassaden i Oslo.
Så da får jeg prøve å si takk til de og, for det var faktisk bra hjelp, for å få seg jobb, for da kunne jeg bare si det som ambassaden i Oslo sa.
At det ikke var noe problem med National Insurance-number, for norske statsborgere.
Så sånn var det.
De var de eneste jeg kunne komme på å ringe, for jeg regna med at de visste det.
Mens den norske ambassaden i London.
Jeg ringte også de, for å spørre om råd, om hva jeg skulle gjøre, hvis jeg gikk tom for penger, i England.
Men de kunne ikke hjelpe meg, isåfall.
Neida.
De kunne bare ringe familie, og spørre om de kunne låne meg penger.
Men for meg, som ikke har noen i familien jeg kan stole på, så var ikke det noe hjelp.
Og de var nesten litt ufordragelige i tonen der og, syntes jeg, på ambassaden i London.
Ihvertfall litt sånn på kanten av å være uhøflige synes jeg.
Eller at var litt nedlatende da, husker jeg.
For jeg ringte vel også den norske ambassaden i London, fra den parken som er der det bildet er tatt fra, av John Moores University da.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog