torsdag 16. april 2009
StatCounter: Politiet søker på Ole Christian Skjeldsbekk, fra klassen min på Berger, på bloggen min. (In Norwegian)
http://www.blogglisten.no/tag/120760
PS.
Ole han var klassens sjef han, vil jeg si, da jeg begynte på Berger skole, i tredje klasse, i 1979.
Han var kamerat med Erland, (som er på Facebook-sida mi), sønnen til rektor Borgen.
Og Ole var også sjefen på fotball-laget, kan man nesten si.
Spesielt siden faren hans ble trener der etterhvert, etter at Leiv Moen vel var trener, de første par åra, sammen med faren til Anders Røkås.
Så sånn var det.
Så Ole var nesten sjefen på Berger, på en måte.
Han var liksom den mest populære, og den man måtte holde seg inne med da, vil jeg si, på barneskolen og fotballlaget osv.
Jeg var ikke noe sånn slave-type selv, så jeg syntes ble litt slitsomt, å være for mye sammmen med han Ole.
Jeg var oppe hos dem en gang, den første uka vel, og da hadde han noen jenter, som jeg ikke tror var i familien hans, i kjellerstua dems.
Uten at jeg vet hvem det var.
For Ole bodde på Øvre, og jeg bodde på Nedre, på Bergeråsen.
Og disse jentene gikk ikke i klassen vår, hvem de nå var.
Så sånn var det.
Men jeg orka ikke å ha han Ole for nærme.
Det ble to for sterke personligheter.
For Ole var rimelig dominerende, frykta jeg.
Så jeg holdt meg litt unna Ole, og foretrakk å prøve å ha litt fred og ro.
Så sånn var det.
Ellers så var det en gang, i 4. eller 5. klasse vel, som jeg hadde litt feber, var det vel.
Så da klarte jeg å legge en tegnestift, på stolen til Ole, da vi satt i klasserommet, som var i bomberommet, på Berger skole.
For det var vel litt plassproblemer der da, så vi var i bomberommet, som også var bibliotek og klasserom vel.
Så sånn var det.
Og så angra jeg meg litt da, og sa fra til Ole, om tegnestiften.
Men jeg sa ikke at det var jeg som hadde lagt den der.
Jeg hadde litt feber osv., så jeg var ikke helt meg selv.
Men da ble det fullt sirkus der.
Allum, læreren vår, og Ole, de prøvde å finne ut hvem synderen var da.
Og Ole mistenkte meg, men jeg sa at det ikke var meg da.
Så sånn var det.
En gang, på slutten av 80-tallet vel, så var jeg og søstra mi, på ferie, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Og da tror jeg det kan ha vært noe plott der, muligens.
Det var vel søstra mi, eller Ingeborg(?), som absolutt ville at vi skulle gå på diskotek.
Da fant søstra mi seg en Casanova-type, fra Oslo, og gikk seg en tur i parken, eller noe, med han.
(Seinere har søstra mi sagt, at de herpes-sårene, som hun noen ganger får rundt munnen, stammer fra han Casanova'n da).
(Jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt, jeg hadde ikke akkurat noe makt over søstra mi, som bodde hos farmora mi vel da, og som bare er drøyt et år yngre enn meg.
Og jeg var veldig deprimert, og nedfor, etter å ha bodd mange år aleine, på den her tida).
(Og jeg og søstra mi, og Kjetil Holshagen, vi var også på tur med Petter Wessel, da vi var ungommer, mens vi fortsatt gikk på ungdomsskolen, tror jeg.
Jeg tror mora vår, fra Larvik, måtte være med, sa faren vår.
Det er mulig jeg gikk på videregående, for jeg kjøpte med noe whiskey, til faren min.
Og da traff søstra mi en mørkhåra Casanova.
Han i Stavern, var lyshåra, tror jeg.
Og jeg leste dagboka til søstra mi, i 1988 vel.
Jeg var litt uvenner med Haldis og dem, der søstra mi bodde, så jeg gikk der på noen raid, noen ganger.
Så sånn var det.
Men da skreiv søstra mi, at hun hadde rota med noen før han Casanovaen på danskebåten.
Men hun syntes at sexen var bedre med han med det krøllete håret, på danskebåten da, skreiv hu.
Og hu hadde også sex med en eller annen, på en hytte i Hemsedal, husker jeg hu sa.
En som visst ikke hadde vært snill eller grei, eller noe sånt vel.
Uten at jeg skjønte hva som skjedde.
Men folka som gikk en klasse over meg, de lo fælt av søstra mi da, på en fest på Berger, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen var, som Øystein dro meg med på.
Så noe må nok ha foregått i Hemsedal, uten at jeg kjenner detaljene.
For søstra mi klager, og de på Berger ler, av hva som skjedde der.
Så det kan man lure på.
Så det var ikke bare en Casanova, som søstra mi rota med.
Hun hadde rota seg bort på minst fire Casanovaer, (hatt sex med da), i 1988, det året hu fylte 17 år, som jeg visste om.
Og hu hadde også en abort et eller to år før det her, i huset til Haldis, har Christell fortalt meg.
Så man kan vel ikke si, at søstra mi alltid har vært en dydig jente, akkurat.
Og jeg hadde ikke heller noen kontroll, akkurat, på henne.
Hun var et år yngre enn meg, og veldig bestemt og sånn da.
Og mer sosial enn meg.
Eller jeg var helt matt nesten, eller sjokkskada, etter å ha bodd aleine i mange år, så jeg var ikke helt med, på det her med festing på Berger og sånn.
For jeg var så upopulær, og ble mye mobba, da jeg bodde der.
Selv om jeg hadde jo festa mye i England da, i Brighton på språkreise og sånn.
Men på Berger, så var jeg litt anspent, for jeg var så tynn og pinglete, i ungdomsskole-tida, så da ble jeg mye mobba.
Så jeg var ikke helt på høyden, på midten av 80-tallet, med festing osv.
Men det hjalp nok å dra til England osv.
Jeg husker jeg var litt populær, til og med litt blant jentene, da jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, dro på språkreise til Brighton, sommeren 1988.
Så jeg var ikke noe nerd, men søstra mi og Christell, de hadde festa mye på samfunnshuset i Svelvik osv., i mange år før 1988, så jeg var ikke så inne i sosiallivet på Berger da.
Men jeg hadde festa en del i England osv., så jeg var ikke helt nerd heller, selv om jeg ikke kjente Berger-folka flest, (untatt de i klassen osv), like bra som søstra mi og Christell osv.
Så det var ofte at Pia og Christell, skulle dra meg med på fester osv., på samfunnshuset i Svelvik og også i Selvik, uten at jeg skjønte alt for mye av hvorfor dem absolutt skulla ha meg med.
Dem dro meg med til Holmestrand også, noen ganger.
Enda jeg ikke kjente dem Berger-folka, som vi festa med, så bra.
Ihvertfall ikke like bra som søstra mi og Christell.
Så sånn var det).
Så dukka Ole opp, i Stavern(!)
Og sa at han hadde vært på båttur, langs kysten, nedover mot Sørlandet osv.
Han skrøt av at damene i Kragerø var så fine.
Så ble Ole borte.
Og så kom søstra mi tilbake.
Mer husker jeg vel ikke av Ole, som hadde mørkt hår, etter mora si, tror jeg.
Han hadde også en eldre søster, husker jeg, også med mørkt hår, mener jeg å huske.
En gang, så skulle jeg og Pia og Christell og ex-dama til Jan Snoghøj, (Christells storebror).
Vi skulle til Drammen, eller noe.
(Noe jeg egentlig ikke ville).
For å se den Tootsie-filmen?
Men jeg droppa å være med, og gikk på burger-sjappa, og spilte spill osv., da vi kom til Drammen.
Men, da vi kjørte forbi bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.
Da stod Ole der, i eller ved buss-skuret, og da ble han veldig beundret av hun ex-dama til Jan, fra Åmot, eller noe, i Buskerud vel.
Og Christell var også enig i, at Ole var veldig fin og bra da.
Og søstra mi og, tror jeg.
Så de jentene beundret Ole fælt, mens jeg satt der og ikke sa noe, husker jeg.
Så sånn var det.
På begynnelsen eller midten av 80-tallet en gang vel.
Ellers husker jeg, i et friminutt, i 6. klasse en gang, var det vel.
Da krangla/slåss Ole, mot Linda Moen i klassen og Lene Andersen, tror jeg.
Men spesielt med Linda Moen vel.
Han kalte Linda Moen og Lene Andersen vel, for horer.
Og da ble læreren, Allum, sur på Ole.
Men Ole sa, at de hadde kalt han horebukk, så da mente Ole at det var greit.
Men jeg husker at jeg ble litt forundra, over den her språkbruken.
Ingen i klassen vår, pleide å kalle hverandre hore og horebukk osv.
Jeg tror også at Ole og Linda Moen dreiv å kløyp hverandre litt i skrittet osv. også, innimellom den her 'hore' og 'horebukk'-kallinga.
Og det pleide heller ingen av de andre folka i klassen, hverken gutter eller jenter, å drive med, sånt, på skolen.
Heller ikke på ungdomsskolen eller videregående, holdt folka på Berger og Svelvik osv., på, på den måten.
Så den episoden med Ole og Linda Moen.
(Og nok også venninnene til Linda Moen, dvs. Lene Andersen og Trine Lise, kalt 'Bromma').
Den episoden, som var utafor inngangen til klasserommet til 6. klasse og gymsalen og bomberommet/biblioteket, den episoden husker jeg enda.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog