PS.
Nå måtte jeg ringe politiet her.
For noen brukte venninna til hun jenta på bildet som punching-ball.
En kar ca. 20 år vel, dengte løs på ei lyshåra jente kanskje 17 år, eller noe.
Og brukte hue hennes som punching-ball.
Og jeg tror det var hu jenta på bildet, hu sa 'hit me', (altså at hun ville at han karen skulle slå henne istedet for hu lyshåra venninna), mens han slo.
Så ble det mye skriking osv., mellom noen andre gutter og jenter seinere.
Dette bildet ble tatt før jeg så at han gutten slo jenta da.
Men jeg hørte slåssing.
Jeg kan ikke se hele gata.
Jeg tenkte jeg skulle slappe av i helgen, men det er ikke så lett, når man bor midt i sentrum.
Men politiet dukka opp på stedet her, sa dem på telefonen, og roa det ned, og rydda opp vel.
Dem slutta ihvertfall å løpe rundt og skrike, utafor her.
Jeg fikk loggnummer 153, tror jeg det var dem sa.
Nå er jeg ikke helt kamerat med politiet her i byen, jeg har en klagesak mot dem osv., men da jeg så han karen bruke hue til hu jenta som punching-ball, da ringte jeg 112 uansett.
Jeg er ikke typen som går ut i gata og blander meg inn, men jeg pleide å ringe sånn, til politiet eller ambulanse, hvis det skjedde noe da jeg var butikksjef i Rimi, så det går ganske automatisk egentlig, det sitter igjen enda.
Så sånn er det.
Jeg så egentlig på Jonathan Ross, et talkshow på BBC, og dreiv med blogg, og skulle ha en rolig helg, som det hender jeg har, men det ble jo telefonsamtale til politiet osv., og det er ikke det jeg synes er mest artig, etter alt som har foregått de siste årene.
Men sånn er det, man kan jo ikke ha folk, eller ungdommer slåssende i gata utafor her hele natta heller.
Spesielt ikke når de banker opp jenter.
Det er nok bråk med musikken fra diskoteket, skulle man tro.
Så sånn er det.
Dette er et litt rart sted å bo, like ved et diskotek.
Men det var det eneste stedet jeg klarte å få tak i.
Eller, jeg så en annonse i avisa.
Og da, så gikk jeg hit, i lunchpausen en gang, da jeg jobba på Arvato, like nede i Water St. her.
For jeg ble tulla med der jeg bodde, i et bofelleskap i Walton.
Så jeg var desperat etter å få meg et eget sted.
Og her bor jeg enda, snart tre år seinere.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog