Hei,
jeg sender denne til politiet i Oslo, siden jeg regner med at dere er best på industrispionasje-saker, i Norge.
Jeg har hatt problemer med at faren min lot meg bo aleine, på Bergeråsen, fra jeg var ni år.
Derfor meldte jeg adresseforrandring da jeg flytta til Oslo, for å studere, som 19-åring, i 1989, for jeg ville
ikke ha noe mer med faren min å gjøre.
Faren min har drevet med telefonterror, tidligere i år, så jeg måtte kjøpe meg ny mobil her i England,
for faren min ringte i 23-24, så man fikk ikke nattero osv. her.
Og da er jo klokka 24-1 i Norge, så hvem ringer så seint da?
Ikke ordentlige folk ihvertfall.
Men men.
Det har ihvertfall ikke vært vanlig i noen av mine familiesider, at noen ringer så seint.
Jeg ba faren min slutte å kontakte meg, men han slutta ikke å ringe.
Dette har jeg anmeldt til politiet i Drammen, men dette sender jeg til Oslo, for Drammen sender det
bare til Svelvik, som er et lite sted, og de tror jeg ikke er så gode på industrispionasje.
Det var, at faren min, som overtok et møbelverksted, Strømm Trevare, etter sin far, var på møbelmesse,
på Info-rama eller Sjølyst, på begynnelsen av 80-tallet.
Så traff han en dansk kollega.
Så endte det med, at i den etterfølgende juleferien, så kjørte jeg og faren min og søstra mi, til Danmark,
med danskebåten.
Da hadde vi med en sofa-stol, som en dansk bedrift på Jylland, skulle plukke fra hverandre og fingranske da.
For den stolen var fra en konkurrent.
Og dansken hadde fått faren min til å smugle den stolen til DK, for å ta industrispionasje, på den stolen.
Så her er det industrispionasje, mot norske interesser?
Hvem vet hvem som egentlig hadde laget den stolen, men det var en lyseblå stol, fra en sofagruppe.
Og det var et møbelverksted, på midt-Jylland et sted.
Og da fikk jeg kassettspiller til VIC-20, i Aalborg.
Og da hadde jeg hatt VIC-20 lenge, uten kassettspiller, så derfor så måtte jeg taste inn spilla selv.
For på data-butikken i Vika, så sa de at kassettspillerne var utsolgt, da jeg ringte.
Så jeg ble god på å taste inn dataspill, og etterhvert så skjønte jeg koden jeg tasta inn.
Det her må ha vært jula 1982, vil jeg tippe.
Noe sånt.
Eventuelt 1981 eller 83.
Noe sånt.
Jeg vet ikke hvor alvorlig dere ser på slikt, men jeg tar det med for å forklare hva som har foregått,
dere kan jo se denne e-posten i sammenheng med de andre jeg har sendt dere, så kanskje dere våkner
opp litt etterhvert i Oslo.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
