Bestemor og bestefar, pleide å dra til London, ihvertfall på 70-tallet, og handle antikviteter.
Det var mye sølv, som var enkelt å ta med tilbake til Norge.
Men noen ganger, når vi var i det huset de pleide å ha, ovenfor bedehuset, i Nevlunghavn, da var en av de tre stuene innredet med antikke møbler, som var så fine, at man ikke kunne sitte på stolene osv.
Noen ganger, så solgte de også antikviteter, og det var gjennom annonser i Aftenposten vel, så kom folk til huset deres i Nevlunghavn, og kikket på antikvitetene.
Som sikkert stod side om side, med ting bestemor hadde arvet, fra Gjedde-familien, i Danmark, (et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som jeg fikk i 2004, i bursdaggave, for eksempel).
Så bestemor måtte nok forklare at nei, det kruset var ikke til salgs da.
Men men.
Men, noen ganger, så skulle de selge antikviteter.
Og da dro de noen ganger til en antikvitetsforretning.
Så et navn som ble sagt mye, i huset deres, det var en 'luring', fra Tønsberg, som het Ulving.
Det er han her:
Statsadvokaten tar ut tiltale mot kunsthandler Einar Tore Ulving i Tønsberg. Tiltalen gjelder blant annet grovt underslag av kunst og antikviteter.
http://www.dn.no/arkiv/article15489.ece
Han Ulving var visst også involvert i et av Munch-ranene, mener jeg at jeg leste i VG eller Dagbladet, da jeg bodde i Norge.
At han hjalp å få Skrik og Madonna tilbake, var det sånn?
Hvem vet.
Mora mi hadde også noen gamle sofaer, tror jeg det var, stående hos han.
Hvis ikke det var i Larvik da.
Og det kunne ta tid, før slik ble solgt.
Så man fikk ikke pengene med en gang, men måtte vente til noen ville kjøpe dette da.
Hvis jeg har forstått det riktig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog