I det siste har jeg lurt litt på, om det kan ha vært sånn, at bestemor Ingeborg, har brukt sitt nettverk, for å plage meg, siden hun ikke likte at jeg flyttet fra moren min, til faren min, i 1979.
Bestemor Ingeborg, har jo kjente danske besteforeldre som Anders Gjedde Nyholm og en annen bestefar var industriherre, sønn av den kjente industrigrunderen Anker Heegaard, og disse hadde jernstøperiet i Frederiksværk, som kanskje er like kjent i Danmark, som sølvgruvene i Kongsberg, i Norge?
Hvem vet.
Ihvertfall så kunne man se dette nettverket til bestemor Ingeborg da, på hennes runde fødselsdagsselskaper.
Da dukket det opp folk fra Norge, Danmark og England, i hennes selskaper.
Folk jeg ikke ante hvem var, og vel opp mot 20-30 stykker.
Som holdt taler osv., mens oss som var i familie med bestemor, vi holdt sjelden tale, hvis ikke tante Ellen dristet seg frempå da.
Og sønnen til min fars nye dame, (min far lot jo meg bo alene på Bergeråsen, siden han fant en ny dame, et halvt år etter at jeg flyttet dit), hun hadde to stesønner, Jan og Viggo, som var halvt danske.
Og Jan (Snoghøj), var det nettopp, som agerte 'Kirsten Giftekniv' da, og fikk faren min til å besøke moren hans, Haldis, siden Jan og faren min, begge var i sykkelklubben, hvor faren min begynte noen måneder etter et jeg flytta dit.
Dette må ha vært våren 1980, at faren min begynte i sykkelklubben, ble kjent med Jan Snoghøj, som da var 16 år, og Jan inviterte så faren min, til å besøke sin mor, Haldis, som bodde i et hus, på Bergeråsen, med tre barn, Viggo, Jan og Christell.
Så flyttet faren min ned dit da, og ble som en far for Viggo, Jan og Christell da.
Og så ble vel mer Ågot og Øivind, på Sand, min fars foreldre, de ble mer som mine foreldre da, selv om jeg ikke syntes at det ble det samme med, jeg ville jo helst ha en ordentlig far og mor da, jeg bodde jo ikke på Sand, jeg bare spiste middag der.
Men men.
Men det var nok bedre enn å bare bo alene på Bergeråsen.
Det hadde nok vært fælt, hvis jeg ikke hadde hatt muligheten til å gå bort på Sand, for det huset til Ågot og Øivind der, det var nesten som mitt barndomshjem og, for etter at faren min skilte seg, med mora mi, så bodde faren min hos foreldrene sine, så da vi var på besøk hos faren vår, så bodde vi i huset til Ågot og Øivind da.
Så i det huset, så var jeg minst en gang i året, vil jeg si, fra jeg ble født, til jeg var i begynnelsen av 20-åra, for de flytta ikke så mye rundt og sånn, som resten familien, min fars foreldre, Ågot og Øivind da, (selv om Øivind døde rundt 1983 vel).
Men men.
Men kan bestemor Ingeborgs nettverk ha vært så mektig, at hun kunne trekke i noen tråder, også fikk Jan Snoghøjs danske familie han til å invitere min far hjem til Haldis.
Kan det ha vært noe slikt som har foregått, er det som jeg driver å lurer litt på nå for tiden da.
For min mormor kunne være ganske morsk og streng og myndig, er vel det rette ordet.
Hun var så og si alltid patroniserende, og sa ting som 'så så lille Erik', til jeg var langt oppe i 30-åra.
Hun sluttet vel aldri helt å være sånn.
For bestemor Ingeborg, kunne være slem noen ganger, og gå inn for å såre folk, virker det som for meg.
Så spørsmålet er hvor 'forstyrra' var bestemor Ingeborg, og hvor besatt var hun av slike dagligdagse ting?
Var hun 'forstyrra' nok til å prøve å ødelegge sine slektningers liv, pga. at hun hadde en slags forkvaklet oppfatning av ting da?
Jeg husker jo at bestemor Ingeborg, bebreidet meg, for at søstra mi hadde en mørkhudet unge.
(Ikke at jeg sier at det er noe galt med det).
Men søstra mi, hun hadde ikke jeg noe kontroll over, da hun flytta til Oslo.
Så jeg bestemte ikke hvilke venner hun skulle ha.
Søstra mi, bodde i bofelleskap, men noen venner av henne fra skolen, og jeg kunne ikke dukke opp der, og si at søstra mi måtte gjøre sånn og sånn.
Nei, søstra mi var under min fars og Haldis' omsorg, hun bodde der under tenårene, etter å ha bodd hos sin mor i Larvik først.
Og så bodde søstra mi et par år, hos Ågot, på Sand, mens jeg studerte og jobbet, i Oslo.
(Noe Ågot klagde på, hu ble sliten av å ha Pia boende der, husker jeg at Ågot sa).
Så flytter søstra mi med noen venner til Oslo, og jeg er opptatt med jobb og studier og militæret, og har ikke noe myndighet over søstra mi.
Søstra mi har ikke noe sted å bo, når jeg er ferdig med militæret, og spørr om hu kan bo hos meg.
Jeg regna begge foreldra mine, som veldig uansvarlige, så jeg sa det var greit.
Men jeg kunne jo ikke begynne å si til henne, hvem hun skulle ha som venner og sånn.
Søstra mi var jo da, sommeren 1993, 21 og et halvt år gammel vel.
Også skulle jeg si til henne hvem hun kunne ha som venner.
Nei, det ville ikke ha fungert, fordi søstra mi var, når hun var 21 år gammel, en viljesterk person.
Så det ville aldri ha fungert.
Og i 1995, da Pia fikk Daniell, da hadde hun hatt eget rom, siden 1993, hos Ungbo.
Så det var ikke sånn at hun bodde på rommet mitt, hele tiden, det var bare noen få måneder, til hun fikk seg eget rom.
Så Pia bodde ikke hos meg, når hun fikk Daniell.
Men mormoren min bebreider meg, at søstra mi fikk en farget unge.
Så hun er tydelig vært veldig forstyrret, og hun tenkte veldig svart og hvitt da.
At søstra mi er englebarnet, og jeg er liksom, hva heter det, en som får skylden da, for alt som går galt.
Hva heter det da.
Skyldebukk?
Nei, jeg husker ikke hva det heter.
Jeg merker at det er lenge siden jeg har bodd i Norge.
Men jeg fikk skylda for alt som gikk galt da, enda jeg kanskje ikke hadde noe skyld i det.
Så bestemor Ingeborg, var forstyrra, vil jeg si.
Så spørrs det hvor forstyrra hun var.
Var hun forstyrra nok til at hun prøvde å ødelegge livet mitt, pga. noe som vel egentlig var mellom meg og foreldrene mine, dvs. hos hvilken av foreldrene mine jeg skulle bo.
Hvem vet, men det er vel lov å lure ihvertfall.
Det får man håpe.