|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
mormor
|
Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> |
Fri, Jul 3, 2009 at 6:32 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Her ser man e-posten jeg fikk, om at min mormor var død.
Fra min far, som jeg har anmeldt for telefonsjikane, blant annet, så e-posten havnet i trash-mappen.
Så sånn var det.
Han sier at min mormor ble begravet i Undersbo kirke.
Men min mormor, ble ikke begravet, hun ble kremert.
Og Undersbo, er ikke noen ordentlig kirke, for kirken ligger på Tollerodden der, hvor jeg har vært i julegudstjeneste, da jeg gikk på Torstrand skole, blant annet.
Der ligger det en fin kirke, som kanskje heter Larvik kirke da, på Torstrand, må man vel kanskje si at det vel heter der.
Men, på Torstrand, så ligger det også et krematorium, (sa kirkevergen, på telefon idag), som heter Undersbo kapell, og ikke kirke.
Og der ble min mormor kremert, på fredag.
Og hun, som er barnebarn, av en kjent dansk general, som var både adelig og det hele, Anders Gjedde Nyholm.
Bestemor, skal ikke få sin egen gravsten, engang.
Neida, det skal være askespredning, som kirkevergen kalte det.
Så her er det forsøk på å kalle en kremering for begravelse og for å kalle et krematorium, eller kapell, for en kirke.
Og ingen sier ordentlig ifra, til meg, som er Ingeborg Ribsskogs barnebarn.
Så jeg får ikke vite om begravelsen, før to dager etter at den har skjedd, var det vel.
Da jeg tilfeldigvis kikket i trash-mappen, på pc-en.
Så dette er dritt i Ribsskog-familien, vil jeg si.
Ellen og Martin Ribsskog, må vel ha ansvaret for dette, siden de er Ingeborgs nålevende barn.
Og Ellen Ribsskog er eldst av disse, og hun sørget altså ikke for at noen fortalte meg, på en ordentlig måte, (min far hadde jeg jo kuttet ut), som jeg jo også hadde med Ellen og Martin og min søster med flere.
Men kunne ikke noen fra kirken ha ringt meg, f.eks. da?
Jeg var jo tross alt hennes barnebarn.
Men men.
Jeg bare konstaterer, at her er ikke Ribsskog-familien, tanta mi og onkelen min osv., helt på høyden.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog