PS.
Jeg fikk fem i programmering, (som var i Pascal), både i standpunkt-karakter, og på eksamen.
Jeg var den i klassen, som vel kanskje var best i programmering.
Og på eksamen, så var det min jobb å programere i Pascal, mens Tim og Fred, på gruppa, de lagde brukerveiledninger og annet papirarbeid.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og det at jeg fikk 2 i matte, det var veldig rart.
For på ungdomsskolen, så fikk jeg enten M eller S.
Og på Sande Videregående, så fikk jeg enten 5 eller 6.
Men han mattelæreren, på Gjerdes VGS., han var så ustrukturert, og han sensurerte mine prøver strengt, synes jeg.
Også på HiO, så fikk jeg karakter A, i faget diskret mattematikk.
Men på Gjerdes, så var han læreren så spesiell, så det var egentlig nesten bare de som hadde hatt han i matte, året før, som skjønte noe særlig av han dreiv med.
Så vi som var fra Røyken og Berger osv., vi skjønte ikke så mye av hva han dreiv med i mattetimene, for han var så ustrukturert og spesiell.
Så sånn var det.
PS 3.
Jeg jobba også tre dager i uka, på CC Storkjøp, det skoleåret her.
Pluss at jeg hadde lang skolevei, for jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold, og dette var i Drammen, i Buskerud, 3-4 mil lenger nord.
Og jeg tok også kjøretimer, og var russ, og jeg var med på alle russekroene, for Tim og Magne i klassen, de dro meg med på russefeiring hele tida da.
Pluss at søstra mi og Cecilie Hyde, de flytta opp til meg, i Leirfaret, ved juletider, det skoleåret her.
Så det var nesten ikke noe tid til skolearbeid og sånn, men hvis jeg hadde prøve, i 2. time da, så skulka jeg kanskje 1. time, og satt å leste på Cafe Risto da, i gågata i Drammen, før prøven begynte.
Sånne ting, for det var vel ikke så mye skolearbeid jeg fikk gjort, når Pia og Cecilie var der, uten at jeg husker dette nøyaktig, men de flytta dit midt i skoleåret da, så de første månedene, så hadde jeg jo hele leiligheten selv da.
Cecilie flytta egentlig ikke dit, men hu var der nesten hele tida, for hu var bestevenninne til søstra mi da.
Så sånn var det.
PS 4.
Og det at jeg fikk karakteren tre, i sos.øk., det var også litt rart kanskje.
For jeg syntes at jeg skjønte meg på sånne økonomifag osv.
Men jeg leste kanskje ikke nok til prøver osv.
Men jeg trodde at jeg skulle få en 4-er.
Men i sos.øk., så hadde vi en lærer, som het Herbjørnsen.
Og han ble kallt 'Herbie'.
Og han ville at vi skulle lage en sånn 'scrap-book', med nyheter fra næringslivet.
Han var rett fra næringslivet han Herbjørnsen, hvor han kanskje hadde fått sparken, også var vel dette første året hans som lærer da.
Og jeg kjøpte jo disse avisene, Dagens Næringsliv osv., som vel ble rosa det året, tror jeg.
Men de avisene var jo så kjedelige.
Jeg jobba jo så mye på CC osv.
Så de avisene ble bare liggende i en bunke, ved peisen, tror jeg, på Bergeråsen.
Også på våren, dagen før vi skulle levere den her boka da, så satt jeg oppe hele natta, og klipte i aviser og skreiv noe tull da, i den her lime-boka.
Så rakk jeg ikke å bli ferdig, selv om jeg satt hele natta.
Så jeg kom for seint på skolen, men jeg fikk gitt boka til Herbjørnsen da, på slutten av dagen.
Så jeg bare dro til Drammen med boka, og så hjem igjen.
Jeg var litt yngre da, så da tålte man våkenetter og sånn bedre.
Men men.
Hva mer skjedde da.
Jo, Herbjørnsen, han sa en gang, at jeg ikke kom til å få karakter i Sos. øk., fordi jeg hadde vært borte fem timer, var det vel.
(Det var lov å ha 10% fravær, på denne skolen, Gjerdes VGS).
Men da måtte jeg gå til klasseforstander Karlsen, og be han prate med Herbjørnsen, for det var visst man hadde _mer enn_ 5 timer fravær, så fikk man ikke karakter.
Og da forklarte Karlsen det her til Herbjørnsen da.
Så jeg måtte passe på, de siste månedene, på Gjerdes VGS., at jeg ikke forsov meg, på de dagene som vi hadde Sos.øk.
Og det klarte jeg, for jeg var veldig trøtt, på den her tida, for det var lang skolevei, og jeg hadde så mye interesser, som å høre på musikk på nærradioene og drive med programmering og se filmer, som en tremenning av meg, Øystein Andersen fikk tak i, osv., så jeg var ofte veldig trøtt.
Men jeg klarte akkurat å unngå, å ikke få karakter i Sos.øk., grunnet fravær da.
Men han Herbjørnsen var kanskje litt i tottene på meg.
Og jeg husker enda hva komparative fordeler er, så jeg burde nok kanskje ha fått en 4-er i det faget.
Det er mulig.
Men men, så nøye var vel ikke det, det var vel værre med 2-er i matte.
Men på Sande Videregående, så fikk jeg aldri 3-er eller 2-er, i noen fag., da var det enten 4-ere, 5-ere eller 6-ere.
Så det var kanskje trynefaktoren, som spilte inn også, at læreren ikke likte trynet ditt, og rettet din prøve strengere da, det er mulig.
Hvem vet.
Noe var det vel ihvertfall.
PS 5.
Jeg kunne vel egentlig tatt med om alle lærerne der.
Jeg får ta om engelsklærerinna.
Det var ei gammel frue, i 60-åra, må man vel si.
Og hun gikk med gjennomsiktige bluser, som man så puppa gjennom.
Ei jente fra Svelvik, som gikk i 2. klasse, på Gjerde, Monika Nebell, hun klagde så fælt på hu engelsk-frøkna.
Og jeg burde vel egentlig hatt 5 i engelsk muntlig, for jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, sommeren før, og fikk best av alle, på prøven.
Og jeg var også på språkreise, i Weymouth, i 1986 og i Brighton, med STS, sommeren 1985.
Men hun engelsklærerinna, hun skjønte nok ikke det, at jeg hadde vært tre somre i England, det tror jeg ikke hun merka noe til.
Hun var ganske nedlatende, mener jeg såvidt å huske, når jeg skulle prate i engelsktimen, så hun merka nok ikke det, at jeg egentlig var ganske god i engelsk, siden jeg hadde vært så mange ganger i England, om sommerne.
Så jeg syntes at jeg kanskje burde ha fått en 5-er, i engelsk muntlig.
Men men.
PS 6.
Jeg burde kanskje ha fått en 5-er i gym og.
Men jeg hadde begynt å røyke, i Brighton, sommeren før det skoleåret her da.
Tremenningen min, Øystein Andersen, og jeg, var i Brighton, sommeren før det her skoleåret da.
Og det var søstra mi, som først fikk meg til å begynne å røyke.
Og det var året før det her igjen, sommeren 1987, da vi var å besøkte tante Ellen, i Aesch, i Sveits.
Da tok jeg og søstra mi fly til København og så Zurich og så til Basel.
Det var faren vår som hadde bestilt de billettene.
Og da vi sjekka inn, på Fornebu, var det vel, så ville Pia sitte på røyking da.
Så da vi kom ned til Sveits, så ville jeg prøve å røyke og.
For jeg var jo 17 år, og søstra mi var 15 og et halvt, så jeg likte ikke det, at hu liksom skulle være mer voksen, og få et slags overtak på meg da.
Søstra mi bodde jo nede hos Haldis, så jeg visste vel ikke det at hu røyka.
Men men.
Jeg hadde ikke så god kondis, som Ole Skistad, og noen andre folk i klassen.
Vi måtte løpe, helt oppi noen åser, bak Drammenshallen, og jeg fant ikke veien helt på toppen der, så jeg bare snudde, like etter at de andre dukka opp, på vei ned igjen.
Men men.
Så en firer i gym, var kanskje rettferdig.
Noen i klassen, eller parallellklassen, de sa at hu gymlærerinna, som var ei ganske sprek dame, i 20-åra vel, hu var sånn, at når skoleklassene dro på dansketur, så var hu sånn, at hu hadde seg i senga, med videregående-elevene, på danskebåten.
Og jeg mener at jeg husker at hu klappa meg på rumpa en gang og.
Men det turte ikke jeg, for da hadde vi nok fått høre det, hvis vi hadde gjort noe sånt, mot f.eks. damene i klassen, på Sande VGS.
Nei, sånt var det ingen som gjorde der.
Men i Drammen, så var folk kanskje ikke så veloppdragne da, det er mulig.
Ihvertfall ikke gymlærerinna.
Så sånn var det.
PS 7.
Jeg får ta om Arne Karlsen og, klasseforstanderen.
Han hadde problem med kona si, og ble vel skilt eller separert, det her skoleåret.
Jeg fikk kjeft av noen jenter i klassen, fordi jeg kalte han Karlsen.
De sa at jeg måtte kalle han Arne.
For ellers ble han såra da, eller noe.
Men jeg hadde ikke lagt merke til det selv, at jeg visstnok var den eneste som kalte han Karlsen.
Så dette her var nok noe 'forelska i læreren'-greier, fra noen av jentene i klassen.
Noe sånt.
Faren min het Arne, så jeg syntes ikke tanken på å kalle læreren for Arne, var så fristende, så jeg fortsatte å kalle han Karlsen.
Det var vel en sak mellom meg og læreren, hvis han ble såra av det, så måtte han si fra selv, syntes jeg.
Men men.
Karlsen, han var nesten aldri i datasalen osv., under timene.
Han satt på klasseværelset, eller noe, istedet.
Og det var egentlig greit, for jeg likte at vi hadde det ganske fritt.
Jeg var vant med Basic-programmering, siden jeg hadde hatt VIC-20 datamaskin osv.
Og jeg var vant til å lage enkle spill i Basic.
Så jeg lærte Pascal ganske fort, og hadde da litt tid til overs, etter oppgavene.
Og da lagde jeg et hestespill, hvor man skulle vedde på at den og den hesten vant.
Det var noe lignende av et pengespill jeg hadde sett, i spillehallene i Brighton.
Og det spillet, virka bra.
Men så kom Karlsen inn i datasalen, mens vi spilte det spillet, som jeg hadde laget da.
Og da brølte Karlsen, at det ikke var lov å spille.
Og så konfiskerte han disketten min da.
Men, jeg vet ikke om han visste det, at det var jeg som hadde laget det spillet?
Jeg gadd ikke å begynne å argumentere, for Karlsen, han var så brå, og skreik høyt, så det var liksom sånn at man fikk bakoversveis.
Det måtte være lov å lage spill selv, når man var ferdig med oppgavene, og så teste de spillene, og vise de fram senere.
Jeg skjønte ikke hva som var så ille med det.
Da fikk vi jo mer interesse for programmering, og det ble ikke så kjedelig.
Så at det skulle være så ille, at vi testa det spillet jeg hadde laget, det skjønner jeg ikke.
Og Fred i klassen, han hadde laget noe musikkgreier da.
Så fikk jeg låne det av han da, så var det mitt hestespill, med musikk av Fred Bing da, het vel han.
Så det var vel litt artig.
Men men.
Men jeg vet ikke om Karlsen skjønte det, at det var Fred og jeg, som hadde laget det spillet.
Kanskje Karlsen trodde at det var et spill, som noen andre hadde laget f.eks.?
Ikke vet jeg.
Men han var litt streng da, han sa at det ikke var lov å spille spill.
Men mente han at det ikke var lov å lage spill heller da?
Mente han at det ikke var lov å spille spill man laget selv?
Dette vet jeg ikke, men jeg mistenker at Karlsen ikke skjønte, at det var et spill jeg hadde laget, men trodde at det var et spill, som vi hadde kopiert da.
Så den skrikinga hans, den syntes jeg ikke noe særlig om, for det sperrer litt for kommunikasjonen, når folk skriker på den måten der, sånn at man får bakoversveis.
Så sånn var det.
PS 8.
Men jeg tror at Karlsen ble litt bedre, på slutten av skoleåret.
Da skolen slutta, så dro jeg en uke til Brighton, på ferie, og Andre Willasen, han sendte meg vitnemålet i posten.
Han satt ved siden av meg på skolen, selv om han hadde veldig dårlig ånde, på den tida.
Men men.
Han sendte vitnemålet i posten, til faren min sin butikk, tror jeg.
Noe sånt.
Jeg dro en uke, til Brighton, og søstra mi og Cecilie, de dro til Amsterdam, for å jobbe, med bussen.
(Gudene vet hva de skulle jobbe med).
Så dro de til Spania, etter Amsterdam.
Men men.
Det må ha vært før det her, at Karlsen var innom på CC.
Jeg ble satt av Freia, til å selge sjokolade, i hallen, utafor CC Storkjøp.
For jeg solgte så mye sjokolade, en gang jeg stod der.
(Vanligvis satt jeg i kassa, men Freia var der en gang i blant da, og da måtte noen stå i hallen, og selge sjokolade, på kveldsvakta, etter at Freia-dama hadde gått hjem).
Så sånn var det.
Og da dukka Karlsen opp, og fortalte meg, at jeg hadde fått en 4-er, på engelsk eksamen.
(Vi hadde to eksamener, det året, en i engelsk og en i data.
Jeg var så sterk i begge de fagene, så det var ikke så mye å lese på akkurat).
Men men.
Karlsen fortalte også, at en i klassen hadde stryki, på engelsk-eksamenen.
Og jeg fortalte det til Magne Winnem, at Karlsen hadde fortalt det her, seinere.
Og enda seinere, så fortalte Magne Winnem meg, at det var han som hadde stryki, på engelsk eksamen.
Så å få 1, på engelsk skriflig eksamen, det er ganske dårlig.
Og jeg husker at Winnem og jeg, var på byen, i Oslo, året etter, var det vel.
Og da prata vi med noen som vi prata med på engelsk.
Og da var det en kar, som sa, at Magne, prata som Thor Heyerdahl.
(Men at jeg prata bra engelsk, noe som egentlig bare skulle mangle, for jeg hadde vært så mye i England).
Så hvordan Magne kunne være så dårlig i engelsk, det veit jeg ikke.
Men kanskje han og familien hans er spioner fra Sovjet, som måtte bruke alt de hadde av språkevner, på å lære seg norsk?
Hm.
Nei, kanskje ikke.
Kanskje Winnem er litt som en nerd, som ikke er god i språk?
Hvem vet.
Noe er det vel ihvertfall.
Men Winnem tok den eksamenen om igjen, året etter, eller noe, og da fikk han vel en 2-er, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
PS 9.
Og nå tenker jeg det, at det kan ha vært Viggo Snoghøj, (også kalt Viggo Snowhill), bodybuilderen, som tuller med meg.
Og hans venner.
For da jeg kom hjem fra Brighton, sommeren 1989, så var jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis.
Og da var det vitnemålet, ovenfor, det var der, husker jeg.
Så jeg tror han Andre Willassen, sendte det til vannsengbutikken.
Noe sånt.
Og da, så var jeg så skuffa over meg selv da, for jeg hadde så mye fravær.
Også kjeda jeg meg fælt i Drammen, den sommerferien.
For Pia og Cecilie, var i Amsterdam og Spania, og alle klassekameratene mine, var hjemme da.
Mens jeg jobba på CC Storkjøp da.
I vannsengbutikken, så hadde dem kopimaskin.
Og jeg skulle jo gå på NHI, i Oslo, og de fikk vel vitnemålet, fra Gjerde, fra samordna opptak, eller noe.
Så jeg skulle ikke bruke det her vitnemålet, til noe.
Så kjeda jeg meg da.
Så dreiv jeg og tygde på noe tyggegummi.
Så tenkte jeg, at jeg kunne tulle litt med vitnemålet, siden jeg kjeda meg, og siden jeg ikke skulle bruke det til å søke jobb, eller noe, uansett.
Så tok jeg tyggegummi, over der, hvor det stod 21 timer fravær da, eller noe.
Også kopierte jeg det på kopimaskinen.
Men jeg skreiv ikke på det med skrivemaskinen, eller noe.
Jeg bare skulle sjekke, hvor lett det ville ha vært, å forfalske det.
Siden jeg kjeda meg litt da.
Så kom Viggo Snoghøj/Snowhill inn i vannsengbutikken på Strømsø da, og begynte å drite meg ut da.
Men jeg gjorde det jo bare for moro skyld.
Men han visste nok ikke, at jeg skulle studere på NHI.
Så han trodde nok at jeg tulla med vitnemålet, for å få bedre karakterer, når jeg søkte på jobber.
Men jeg skulle ikke søke jobber, for det var jo bestemt at jeg skulle studere.
Og han Viggo, han var så breial og selvgod, så jeg prøvde ikke engang å forklare han, hvordan det egentlig hang sammen.
Han hadde en sånn litt dansk-aktig norsk aksent, eller hva det var.
Han og Jan Snoghøj og Christell Humblen, som er halvsøsteren deres.
De var jo vokst opp på Madagaskar, med ihvertfall Haldis, såvidt jeg har forstått, så det er kanskje derfra den rare uttalen, til spesielt Viggo men også til Jan og også litt til Christell, kommer fra.
Det er mulig.
Så jeg lot bare Viggo plapre i vei med den rare uttalen sin, jeg brydde meg ikke så mye om det han sa, for han visste jo ikke engang at det hadde vært bestemt lenge, at jeg skulle flytte til Oslo, og studere, etter videregående.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.