PS.
Wenche (Berntsen), var jo assisterende butikksjef, der.
Og hun var litt vrien å samarbeide med, syntes jeg, som ny butikksjef.
Så hun anbefalte jeg, at begynte i en stor butikk, hvor de andre kunne ha kontroll på henne.
For hun syntes jeg var vanskelig å få kontroll på.
Eller ikke kontroll kanskje, men å samarbeide med da.
(For hun var litt sånn hysterisk nesten, så hun syntes jeg trengte, å jobbe sammen med flere voksne personer, og ikke bare med en, for det kunne bli litt sånn spesiell stemning, synes jeg, for hun var ikke helt i balanse, virka det som).
Så sånn var det.
Så distriktsjef Jan Graarud, lot henne begynne, som assistent, på Rimi Mangelrud, i 1999.
Låseansvarlig Hilde, jobbet også under det ranet, hvor raneren hadde skytevåpen.
Det hadde visst vært helt panikk og skriking og Texas der da.
Noe som vel kanskje ikke var så rart, siden raneren hadde skytevåpen.
Men men.
Men hun Hilde tok det nok litt bedre enn hun Wenche da, virka det som ihvertfall, (selv om det nok ble mye for henne etterhvert og, med andre konflikter i butikken, etter at jeg begynte der som ny butikksjef osv).
Men men.
Det var ei som het Monica, som var butikksjef der, under dette ranet.
Hun begynte som butikksjef, på Rimi Munkelia, også ved Lambertseter, da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde da.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hun assisterende butikksjef Wenche Berntsen, som etterhvert begynte på Rimi Manglerud, hun er på bloggen, i Facebook-samtale, forresten.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg finner ikke noe om det første ranet, som var der, etter at jeg begynte som butikksjef, i 1998.
Ranene begynte etter at jeg kom tilbake fra sommerferie, i 1999.
Så det må vel ha vært i august eller september, i 1999 da.
Noe sånt.
Det var da politiet på Grønland, tulla med bildene av ranerne.
Så sånn var det.
Hun med lyst hår fra Rollag, (Ingunn?), hun var også nede på politihuset på Grønland.
Men, da det andre ranet var, (se forrige bloggpost), i oktober, 1999, så overhørte jeg at regionsjef Jon Bekkevoll, sa til distriktsjef Jan Graarud, at politiet på Grønland, ikke ønsket oss, (dvs. meg og hun dama fra Rollag med lyst hår, som spilte kirkeorgel), ned til politihuset igjen, som vitner.
(Fordi vi ikke ble med på lureriet, med bildene antagelig, (ihvertfall for mitt vedkommende), som jeg har skrevet om på bloggen før, og har anmeldt til Spesialenheten i Hamar).
Så sånn var det.
Man kunne ha funnet datoen, for dette første ranet, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, ved å ringe firmaet Norild, i Østfold, og høre hvilken lørdag det var, som de begynte å sette inn nye, dyre frysere, på Rimi Nylænde.
For det var samme dagen som det var ran der.
Så sånn var det.