http://www.dagbladet.no/2009/08/06/nyheter/utenriks/narkokartell/narkotika/drap/7530229/
http://da.wikipedia.org/wiki/Solvognen
PS.
Her har vi kanskje en mistenkt, ja:
PS 2.
Hun Siri Rognli Olsen, som jeg har anmeldt for voldtekt av meg, da hu og venninna, ei lyshåra jente som var the Alarms største fan i Norge, besøkte meg, like før påsken 1990, på Abildsø.
Hu Siri Rognli Olsen, hu trodde på jing og jang, fortalte hun meg.
Og hun Siri Rognli Olsen, hun brukte også hu 'the Alarms største fan i Norge', som noe slags slave, virka det som.
Hun ble kallt Caroline, men det tror jeg var slavenavnet hennes.
Hu bor visst i England nå, hu 'slavejenta'.
Så sånn var det.
Og hu fikk ikke lov å gå ut aleine, virka det som, så jeg måtte ta henne med, og gå tur med henne til kiosken osv.
Og da sa jeg at nå går vi til høyre her.
Og trodde hu slavejenta, at jeg sa 'høyet', så hu ville i høyet.
Men jeg ble bare irritert fordi hu skulle ha det til at jeg sa høyet, når jeg sa høyre.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Men men.
Hu Lene, som var fra Abildsø, og som var sånn 15 år, på den tida.
Jeg var jo 19, men jeg ble kjent med alle ungdommene, på Abildsø, for jeg kjeda meg der, så jeg pleide å gå til kiosken der, på søndagene osv.
Men jeg ville ikke rote med hu Lene, siden hun ikke var 16, så jeg rørte aldri henne, selv om hun til og med ble med meg hjem en gang, i hybelen min, og satt på vannsenga, så holdt jeg meg unna, siden hun var så ung.
For jeg pleide å gå på byen hver helg, på Radio 1 club osv.
Og på den tida her, 1989/90, så var Radio 1 Club og andre diskoteker i Oslo, fortsatt sånn at det ble spilt rolige sanger, på slutten av kvelden, så jeg pleide å treffe mange damer på byen, som jeg ble sammen med, en eller to av dem ihvertfall, så jeg var ikke så desperat etter damer og jenter, at jeg gadd å rote med hu som bare var 15 år, det gjorde jeg ikke, bare for å ta med om det.
Jeg hadde sånn grense på 16 år da, når jeg var 19 selv.
Men, jeg syntes det var døvt, hvis damene var under 18 år, for da kunne de ikke bli med ut på byen og drikke og sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og jeg var i England, også sommeren 1989.
I Brighton.
Og da traff jeg hu Siri Rognli Olsen, og venninnene, på Englandsbåten, Braemar, som gikk fra Oslo til Hastings, i England.
Og det som skjedde da, var at hu fortalte om jing og jang og sånn da, hu Siri Rognli Olsen.
Og da kjøpte jeg sånn merke til henne, med jing og jang, og sånne stråler rundt da, i England, samme sommeren.
Og da hu fikk det merket, så spurte hu meg, om jeg visste hva det betydde.
Men det visste jeg jo egentlig ikke da, jeg bare huska at hu var fan av jing og jang.
Og hu forklarte det ikke heller.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men hu Lene fra Abildsø, hu så altså meg og hu 'slavejenta' som var the Alarm-fan da, da jeg fulgte henne til telefonkiosken, ved Folkets Hus, på Abildsø der, som var like ved der jeg bodde, i Enebakkveien.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.