Jeg skrev tidligere idag, på bloggen, i et PS til en annen post, at bestemor Ingeborg, hun prøvde ganske ofte, å få en til å føle seg skyldig, for alt mulig, omtrent alltid noe som ikke var ens egen skyld.
Men hun gikk direkte løs på selvtilliten ens da og selvbildet ens.
Og hun var dyktig.
Så man måtte nesten være fokusert, på å være sterk, når man hadde med henne å gjøre, og var på besøk osv.
Moren min var også sånn, at man måtte være på vakt, konstant, hvis ikke så ble du angrepet, på selvtilliten eller selvfølelsen din da.
Bestemor Ingeborg, hun må jeg vel si, at var så god på dette, at du måtte nesten passe på at hun ikke ødela sjela di, eller ihvertfall selvtilliten din.
(Nå var jeg uvenn med bestemor Ingeborg, siden jeg var syv år, og likte henne heller ikke før det, så jeg var ganske forberedt, ihvertfall som barn.
Men jeg nullstilte jo meg selv da, når jeg ble voksen, så da var jeg ikke forberedt på at folk kunne være sånn.
Siden det var noen år på 80- og 90-tallet, som jeg ikke hadde noe særlig med henne å gjøre, så da glemte jeg vel en del om hvordan det hadde vært som barn, å ha med de i Ribsskog-familien å gjøre).
Så bestemor Ingeborg, hun kunne nesten ha vært med som et av monsterne i Hellraiser, hvor de jo pratet om å 'tear your soul apart', osv.
Så sånn var nok nesten det, dessverre.
Beklageligvis.
Mvh.
Erik Ribsskog