Det vises til e-post nedenfor vedrørende konsulatet i Liverpool.
Vi har idag anmodet ambassaden i London om å ta opp feilbokstaveringen på skiltet med konsulatet i Liverpool med sikte på å få det rettet opp.
Konsulatet i Liverpool er et honorært konsulat. Det innebærer at det er en honorær konsul og visekonsul som ivaretar de konsulære sakene. Departementet har ikke utsendt personell i Liverpool.
De honorære konsulene er britiske og bistår norske myndigheter uten lønnsmessig vederlag for sitt arbeid. Konsulen har vært norsk konsul siden 1983, og både ambassaden og departementet har det beste inntrykk av ham og av det samarbeidet vi har
hatt i alle disse årene. Visekonsulen ivaretar det daglige arbeidet, og er nok den personen du har snakket med. Det er bare et fåtall av våre ca. 400 honorære konsuler som er norske eller snakker norsk. Når man kontakter et honorært konsulat,
kan man derfor ikke forvente å treffe en norsktalende person.
Vi vil gjerne få benytte anledningen til å takke for at du har gjort oss oppmerksomme på feilbokstaveringen på skiltet, og beklager at du ikke tidligere har fått svar på dine henvendelser.
Med vennlig hilsen
Mette H. Bjønness
Seniorrådgiver
Seksjon for konsulære saker og utlendingsfeltet
Utenriksdepartementet
From: Erik Ribsskog [
mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: Thursday, September 03, 2009 9:28 PM
To: Post UD
Subject: Oppstramming av konsultatet i Liverpool
Hei,
vanligvis ville jeg ha sendt dette til ambassaden i London, men de svarer jo ikke på mine e-poster, som jeg har tatt med Sivilombudsmannen, og som heller ikke de har klart å få ambassaden til å gjøre.
Konsulatet i Liverpool, er jo enda værre.
Jeg gikk dit i 2007, etter å ha ringt i en uke, uten å få prate med noen der, for de hadde visst kontortid, til kl. 13, enten det, eller så trengte de tid, for å forberede noe plott.
Det som skjedde, var at konsulen der, en dame med mørkt hår, ikke pratet norsk.
Og hun sa plutselig, at jeg skulle prate med 'Vømø', for hun klarte ikke å uttale navnet.
Jeg skjønte ikke hvem det var, som hun ringte for meg, og hun oppe og gikk, for å ringe fra et annet rom, så jeg fikk ikke kommunisert noe heller.
Men det visste seg at 'Vømø' var Øvermo, ambassaderåd, ved ambassaden i London.
Og da ble kanskje hun fornærmet, siden jeg svarte på engelsk, når konsulen ga meg telefonen, (for konsulen hadde ikke sagt til meg, at jeg skulle få snakke med noen ved ambassaden. Jeg trodde kanskje at jeg skulle få prate med den egentlige konsulen. Og jeg
hadde nettopp fått en ny jobb, og firmaet lå i Norwich, så jeg var nøye på å svare på engelsk hjemme, i tilfelle jobben ringte.
Og siden hun konsulen sa navnet til Øvermo, som 'Vømø', så begynte jo jeg å rote, når jeg skulle skrive opp navnet.
Jeg var litt stressa, for jeg hadde ny jobb og.
Dette var det som skjedde, i 2007.
Og etter en uke etter det ca., så slutta ambassaden å svare meg.
Men nå var jeg på postkontoret, i the India Building - Corn Exchange, heter det vel, idag, siden det er det nærmeste postkontoret, fra der jeg bor, i Leather Lane, en sidegate til Dale St.
Og det norske konsulatet i Liverpool, det ligger også i India Building.
Og da så jeg at Handelsbanken, stod på skiltet, utenfor bygningen.
(Det er en veldig stor bygning, som tar et kvartal omtrent vel. Noe sånt).
Men navnet på det norske konsulatet, det hadde de skrevet feil.
En pinelig fadese for landet Norge, vil jeg si.
Det stod 'THE ROYAL NORWEGIAN CONSULATF'
Altså med den siste bokstaven feil.
Med 'F' istedet for 'E'.
Det er jo bare kjempedumt!
Og en skam for Norge, vil jeg si.
Utenfor denne bygningen, så går alle de viktige forretningsfolka, når de skal røyke, og ser på dumme Norge, som ikke klarer å skrive navnet på konsulatet engang riktig, også ler de av Norge da.
Og Liverpool, det pleide å være den nest største byen, i det britiske imperiet, for kanskje mindre enn hundre år siden.
Så i Liverpool, så er det mye businessfolk.
Den delen av byen, (Water St. vel), som India Building ligger i, minner kanskje litt om City i London.
Så her er det mye viktige folk, som ser at Norge har et dumt skilt, for konsulatet sitt.
Så da sender jeg dette til UD, siden ambassaden aldri svarer meg på e-post likevel.
Men hvis det er meninga, at ambassaden skal ha kontroll på konsulatet i Liverpool, så tviler jeg at de har det.
Hun dama jeg prata med der, virka som om hu var med på noe 'plott' når hu skulle la meg prate med ambassaden.
Så et råd fra meg om konsulatet i Liverpool.
Hvis dere vil prøve å unngå å ha 'mob' på konsulatet, så burde dere ha kanskje helst norske medarbeidere der, som dere kjenner fra før, og vet at dere kan stole på, og ikke britiske damer som ikke klarer å uttale norske navn engang, og ikke klarer å fortelle
meg, at nå skal jeg få prate med noen på ambassaden.
For de kan da ikke forvente det, at jeg skal vite at det er en på ambassaden jeg får prate med, bare fordi hun sier et etternavn til meg.
Det er jo bare dumt.
Hun skulle selvfølgelig ha sagt til meg det, at nå får jeg prate med den norske ambassaden.
Så hadde ikke jeg trodd at den var en engelsk konsul, som jeg skulle få prate med.
Og dere ser jo hvordan folk det er, som dere lønner, på konsulatet.
De klarer ikke å passe på at skiltet til konsulatet er riktig en gang, noe som folk som jobber på Rema eller Rimi i Norge klarer, de ringer og fikser skiltet, hvis en av bokstavene slutter å virke sånn at det står 'REM' eller 'RIM', da ringer folk i Norge,
til noe firma som fikser skiltet da.
Men konsulatet deres i Liverpool, de har ingen stolthet på vegne av Norge, så i Liverpool heter det 'NORWEGIAN CONSULATF'.
Det konsulatet er litt stemoderlige, ovenfor Norge og nordmenn, virker det som for meg.
Er dere sikker på at det ikke er spioner dere lønner?
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg sender med bilder av det nevnte skiltet, som vedlegg
