PS.
Jeg lurer på om bestemor Ingeborg, (som skrev med mellomnavnet Ankerita, i Aftenposten), må ha tulla med bestefar Johannes.
På det bildet der, da jeg var sånn 12-13 år vel, så var jeg nesten på gråten, mener jeg å huske.
For hu bestemor Ingeborg var så forfærdelig, til å mase på folk og være slitsom da.
Og vi var der i mange dager, en uke minst vel, jeg og søstra mi.
Jeg bodde egentlig på Berger da, men var der i sommerferien, i Nevlunghavn.
Og grunnen til at jeg lurer på om bestemor Ingeborg, tulla med bestefar Johannes, det var det, at en gang, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, i skoleåret 1978/79, i 2. klasse, det skoleåret jeg var åtte år.
Da kjørte bestefaren min, Johannes, forbi meg, med en blå Mazda, som han hadde, mens jeg gikk de få hundre meterne hjem fra skolen, siden vi bodde i Larvik sentrum, i Jegersborggate.
Jeg gikk opp Herregårdsbakken, i Larvik, heter vel den bakken.
Der hvor de hogger inn i fjellet, tekst, når kongen har vært på besøk i Larvik.
Så så jeg bilen til morfaren min da, kjøre opp bakken.
Og morfaren min var vel ikke noen racer-sjåfør akkurat vel.
Han var vel mer sånn mann med hatt, tror jeg.
Så sånn var det.
Så den bilen var ganske daukjørt, tror jeg.
Så da gikk det ikke så raskt oppover Herregårdsbakken, med bestefar Johannes, i Mazdaen.
Så jeg så jo han, lenge før han nådde opp til der jeg var, for jeg var ganske langt oppe i bakken da.
Og sånn bil, med den fargen, var det bare han som hadde vel.
Så jeg stoppa han bestefar Johannes, midt i Herregårdsbakken da.
Og så sa jeg at han måtte kjøre meg hjem da, for jeg var vant til at han henta meg, en sjelden gang.
Så jeg regna med at han ikke kjørte forbi, hvis han så at jeg gikk på fortauet.
Så kjørte bestefar Johannes meg de få hundre meterne hjem da, til Jegersborggate.
Han skulle til Nanset Marked, et supermarked like ved der Nordbyen er nå, og handle for bestemor Ingeborg da.
Like ved der det var travbane, på 60-tallet vel, i Larvik.
Men men.
Men da var bestefar Johannes så deppa.
Han var ikke helt seg selv.
Så han hadde noen sånne perioder hvor han var nedfor og tankefull og dypt deprimert og også ganske kuet tror jeg, vil jeg si.
Så jeg tror at bestemor Ingeborg kan ha tulla med bestefar Johannes.
Jeg kan nesten tenke meg hvordan dette kan ha vært.
For, da jeg fikk lappen og bil, i 1996, så skulle jeg dra på sommerferie, til Danmark.
(For jeg hadde begynt i ny jobb, på Rimi Bjørndal, som assistent i Rimi.
Jeg hadde bytta butikk, fra Rimi Nylænde, hvor jeg også var assistent.
Men, på Rimi Bjørndal, så var vi tre ledere, og de andre to, det var butikksjef Kristian Kvehaugen, og assistent Irene Ottesen.
Og de var så tunge å samarbeide med og jobbe med.
Ihvertfall for meg.
Så jeg bare måtte komme meg bort, selv om jeg ikke hadde så god råd den sommeren, husker jeg).
Så jeg dro på bilferie til Danmark.
Og da dro jeg innom mora mi, på Nøtterøy, og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
Søstra mi må vel ha bedt meg dra innom dem, for hu hadde mer kontakt med Ribsskog-delen av familien, for hu bodde i Larvik lengre enn meg.
Så dro jeg til bestemor Ingeborg da.
Og traff onkel Håkon, fra den andre delen av familien min, og tante Tone, i Nevlunghavn, på campingplassen, blant annet.
Bare noe jeg kom på.
For jeg var hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, et par dager da, for jeg hadde jo tre uker ferie, må det vel ha vært.
Så den dagen jeg skulle kjøre til Larvik, og ta ferga til Danmark.
Da, så hadde jeg veldig god tid.
Men bestemor Ingeborg, hun ville sitte på inn til Larvik.
Og jeg har jo ferie, så jeg vil jo ikke stresse, det var jo timevis, til ferga kjørte.
(Så jeg måtte dra ut til Østre Halsen der, og se hvordan det så ut der, hvor jeg vokste opp, fra jeg var 3 til jeg var 4 år, og så igjen fra jeg var 5, vel, til jeg var nesten 8 år vel.
Så på Østre Halsen, så bodde jeg i nesten fire år tilsammen vel, og jeg husker mye av det enda.
Så jeg bodde egentlig mer på Østre Halsen, enn i Larvik.
Men i Jegersborggate, der skjedde det mye mer, og vi hadde større hage og sånn, så jeg husker at jeg og søstra mi, vi syntes det var veldig artig å bo i Jegersborggate i Larvik.
Jeg var glad, for i Mellomhagen, på Østre Halsen, så bodde det tre nabogutter, som jeg krangla med og gikk dårlig overens med da.
Så det var mye mer avslappende for meg, å bo i Larvik sentrum, vil jeg si.
Hvor jeg bodde et og et halvt år ca., hvor mye skjedde hele tiden.
Blant annet ble broren vår Axel, født der, da vi hadde bodd der ca. et halvt år vel.
Så sånn var det).
Men men.
Men bestemor Ingeborg, hun begynte å stresse og mase, på en måte, som jeg aldri kan huske å ha opplevd et menneske stresse og mase før.
Hva var det hun skulle i Larvik, som hastet sånn, og var så viktig.
Nei, det vet ikke jeg, for hun var pensjonist, og skulle vel bare i noen butikker.
Men hun ville gå av bilen, ved Larvik Jernbanestasjon, som er like ved ferjekaia da.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så jeg synes oppriktig synd på bestefar Johannes, som måtte bo sammen med bestemor Ingeborg.
En annen ting som var rart, det var soverommene deres.
Bestemor Ingeborg, hun sov i himmelseng, på et eget soveværelse, med et pikekammers, innenfor, og med masse sminkebord, osv.
Bestefar Johannes, han sov på et rom, som var like ved siden av der bestemor Ingeborg sov.
Og bestefar Johannes, han hadde dobbeltseng, for seg selv da.
En ganske enkel dobbeltseng.
Ikke noe sånn der himmelseng på han.
Så hvorfor de hadde det sånn, det syntes jeg var rart.
De hadde også bidet, på badet, så det var vel litt rart det og.
Det var det ingen av oss som hadde sett før.
Det var visst en gal fyrvokter som hadde bodd i det huset der før, sa bestemor Ingeborg.
Som hadde russiske kamera på loftet, husker jeg vi fant, i den ferien, som det bildet er fra.
Så det var litt merkelig det greiene der, med bestemor Ingeborg osv., at hun maste så mye.
Så det kan nok ha vært litt som et helvete, å være bestefar Johannes, noen ganger, vil jeg tippe på.
Men jeg flytta som sagt til faren min, da jeg var ni år, i 1979.
Og etter det, så var det vel omtrent bare i den ferien der, som det bildet er tatt fra, at jeg så bestefar Johannes igjen.
Og de var så spesielle, vi måtte dra til Stavern, til fotobutikken der, og få film, til et russisk kamera hver, (som lå på loftet der), i den ferien.
Og da våkna de opp begge to, vil jeg si, både bestefar Johannes, og bestemor Ingeborg, når de snakket med mannen i fotobutikken da.
Så sånn var det.
Så da ble de plutselig fulle av liv, og virka 20 år yngre, begge to, vil jeg si, plutselig.
Da var de liksom sånn verdensvante osv.
Når de skulle prate med han fotohandleren i Stavern der.
Det var bare noe jeg kom på, det siste her.
Men det fantes nok ikke mange kvinnfolk, vil jeg tippe, som var vanskeligere å leve sammen med, enn bestemor Ingeborg, for bestefar Johannes, vil jeg nok tippe, hvis jeg skal være ærlig.
Så sånn var nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog