fredag 23. oktober 2009

Jeg sendte en ny e-post til Vernepliktsverket




Google Mail - Skjema før man møter på sesjon










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Skjema før man møter på sesjon











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Fri, Oct 23, 2009 at 5:15 PM




To:
vpv.kontakt@mil.no






Hei,

da jeg var på sesjon, i Drammen, i skoleåret 1988/89, så lå det borti 'høgget' mot Mjøndalen og Drammen Travbane osv.

Og jeg var fra Berger i Vestfold, og dit var det for langt å gå, tror jeg, fra Bragernes sentrum, så jeg fikk faren min til å kjøre, siden han jobba i Drammen, og hadde vannsengbutikk der.


I bilen så fylte jeg ut skjemaet, og da stod det at jeg skulle skrive det, om noen i familien, hadde problem med sinnsykdom.

Jeg visste at mora mi hadde vært på noe institusjon, men jeg visste ikke hvorfor.


For mora mi var litt gammeldags, og var ikke åpen om sånne ting, ihverfall ikke til oss ungene.

Så spurte jeg faren min, og han sa at både mora mi og morfaren min var sinnsyke.


(Og han sa det til meg og søstra mi, når vi var unger og, at mora vår var 'gæern', når vi var på ferie hos faren vår, så vi ble jo redd for mora vår).

Mora mi og morfaren min, de hadde jo bodd i Nord-Norge, i Vesterålen, på 50 og 60-tallet, så mora mi flytta ikke til Østlandet, før hu var 17-18 år vel.


Og jeg har hørt med noen på Origo, som kjente familien, da de bodde i Hadsel, hvor morfaren min var rådmann, og fikk bygd en viktig bro, blant annet.

Og mora mi gikk visst ikke for å være sinnsyk der oppe, så det kan ha vært faren min, som var noe 'mob', og som tulla med henne, og finne henne til å bryte sammen da.


For jeg tror ikke at morfaren min var sinnsyk, det tror jeg var noe faren min fant på.

For han var jo en kjent rådmann, som fikk gjort mye oppe i Hadsel og Stokmarknes, og nesten redda kommunen virka det som, ihvertfall så fikk kommunen en ny giv, med morfaren min, som rådmann, virka det som.


Sikkert fordi at han var jurist, og visste hvordan man skulle åle seg fram i byråkratiet, som nok kan være en utfordring for folk, selv i vår moderne tidsepoke.

Noe sånt.

Men men.


Så jeg tror heller det var sånn, at Ribsskog-familien min ble tulla med, når de flytta til Østlandet, etter at ungene hadde vokst opp i Nord-Norge.

Da var nok ungene lette bytter for 'mob', eller hva man skalle det.


Tanta mi Ellen ble dratt ut på kjøet i Oslo med narkotika og det hele, som ungjente på forsøksgym.

Hun manglet nok balast for å takle det, å flytte omtrent rett til Oslo fra Stokmarknes, og ble sikkert tulla med av lokal 'mob' da, og måtte flytte til Sveits for å komme unna, lurer jeg på om var grunnen, ihvertfall.


Og onkel Martin, han har angst virker det som, og er nok kriminell, han er ihvertfall ikke helt normal, han går inn i sånn trance noen ganger, virker det som, og vasker seg ikke, og sånn.


Så Ribsskog-familien, de gikk 'ad undas', når de flytta sørover, og har nok blitt tulla med, av faren min, Arne Mogan Olsen, skjønner jeg nå.

Og jeg flytta jo til faren min, som ni-åring, for jeg ville ikke bo hos mora mi, siden faren min sa hu var sinnsyk.


Og da var jeg mye hos farmora mi, Ågot.

Og hu hadde blitt tulla med av fabrikkeier Jebsen, av tyske aner, under 2. verdenskrig, på Berger.

Så faren min er nok sønn til Jebsen, som er fra Nord-Tyskland.


Og de kan være i det samme nettet som mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som er fra Danmark, og barnebarn av den kjente danske mellomkrigsgeneralen, Anders Gjedde Nyholm, som ikke rustet opp, og som jeg mistenker kan ha vært noe tysk spion.


For de er nemlig ikke adelige, har jeg sett på nettet, Gjedde-familien, så mormora mi har løyet om sin familiebakgrunn, for hu sa hele tida at de var adelige.

Og farmora mi Ågot, sa at hu ga meg melk når jeg var liten, og at grunnen til at 'dem' (hu og Øivind), fikk søstra mi, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente.


Så jeg og søstra mi, er nok ungene til farmora og farfaren vår.

Så vi er ikke i slekt med mora vår og morfaren vår, som liksom skulle være sinnsyke da.

For jeg mistenker at militæret kanskje tuller med meg, (for jeg har blitt veldig mye tulla med), pga. at faren min fikk meg til å skrive at de her var sinnsyke da, enda de nok antagelig ikke var det, ihvertfall ikke mer enn at de var litt deprimerte og sånn, men det kan jo ha vært fordi at de ble tulla med.


Av faren min, Arne Mogan Olsen, og Ingeborg Ribsskog, osv.

Så jeg lurte på om hvorfor dere spørr folk, om de har sinnsyke i familien, på skjemaene til sesjon.

Er det for å tulle med de, og bruke de som fjernstyrte roboter og ødelegge livene deres?


På forhånd takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog









PS.

Her er mer om dette:




Google Mail - Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Fri, Oct 23, 2009 at 5:47 PM




To:
VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>






Hei,

ja jeg glemte selvfølgelig personnummer, det er 250770 30568.

Mvh.

Erik Ribsskog


2009/10/23 VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>



Din e-post er mottatt. En ny sak med saksnummer VPV26164 er opprettet. All e-post som gjelder denne saken vil ha dette saksnummeret i emnefeltet. Når du svarer på en slik e-post, vennligst ikke fjern saksnummeret fra emnefeltet.



Din e-post vil normalt bli behandlet i løpet av 5 virkedager, men om den inneholder en formell søknad (for eksempel om utsettelse eller fritak), vil saksbehandlingstiden være ca 4 uker. Alle søknader besvares i brevs form.




Gjelder e-posten ditt personlige vernepliktsforhold?


I mange tilfeller trenger vi å vite hvem du er. Har du glemt å fortelle hvem du er, send svar på denne e-posten med fødsels- og personnummer (11 siffer) og fullt navn. Behold emnefeltet.




Vennlig hilsen



Vernepliktsverket


www.vpv.mil.no


Telefon: 03003



_______________________________________




Your email has been registered, and given the case number VPV26164. Please include this case number in the subject line of all following correspondence.



Your email will normally be answered within 5 business days.




Best regards



Vernepliktsverket


The National Service Administration