søndag 8. november 2009

Jeg sendte en ny oppdatering til Sivilombudsmannen, angående problemene med ambassaden i London




Google Mail - Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Sun, Nov 8, 2009 at 9:50 AM




To:
postmottak@sivilombudsmannen.no






Hei,

jeg måtte skrive en ny oppdatering nå, fant jeg ut, for det er noe som har blitt litt borte i alt det her.

Og det er, at jeg skrev jo et brev, til ambassaden i London, i mars 2007, var det vel.


(Jeg vet at dette er mer enn et år siden, men dette er i forbindelse med den klagen jeg har hatt på ambassaden i London, fordi de svarte ikke på e-postene mine, hvor jeg purret på et svar).


Men jeg har ikke mottatt noe svar på disse to e-postene til ambassaden, som jeg har klaget på flere ganger.

Men jeg har altså heller ikke mottatt noe skriflig svar, på brevet, (som hadde masse vedlegg, så jeg tok toget til London, for å levere det).


Så kan UD svare meg, når jeg skriver et skriftlig brev og sender e-poster til ambassaden da.

Er det ikke ambassaden som må svare meg da?

Jeg vet at dere har sagt at en klage må være skriftlig, men dette med de ubesvarte e-postene har jeg jo klagd på tidligere, skriftlig, så dette er liksom bare forsøk på å få dere hos Sivilombudsmannen, til å gjøre det riktig, for dere har sagt at det har vært greit, at UD har svart.


Men ifølge forvaltningsloven, så skal vel det organ, som man tilskriver, også være det organ, som gir svar?

Mvh.

Erik Ribsskog



---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/10/29
Subject: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

To: postmottak@sivilombudsmannen.no


Hei,

tidligere i dag, så sendte jeg en e-post til UD om det her.

For jeg bor jo i England, så jeg må jo ha med ambassaden i London, å gjøre, innimellom, siden jeg er en norsk statsborger, bosatt i England.


Så da er det ikke bra nok for meg, at UD beklager, selv om det er veldig fint.

For da er det liksom noe som henger i luften, mellom meg og ambassaden, siden de ikke unnskylder.



Jeg har liksom ikke skværet opp med ambassaden.

Og da blir det dumt, for meg å kontakte ambassaden, det blir liksom nedverdigende, synes jeg.

Jeg må liksom først kontakte UD, før jeg kontakter ambassaden, hvis det er noe.


Jeg synes ikke at jeg kan kontakte ambassaden direkte, sånn som det er nå, at de ikke har villet svare på mine henvendelser, uansett om jeg har sendt purring, og uansett om Sivilombudsmannen har bedt de om å gjøre det.


For det er liksom som om de har fiendeskap mot meg, synes jeg nå, så det er en litt ekkel følelse, så derfor kvier jeg men, for å kontakte de, for det synes jeg blir nedlatende, ettersom de har vært uhøflige ovenfor meg.


Så derfor er ikke denne situasjonen løst.

Det blir trakasserende ovenfor meg, at jeg må kontakte UD, mens alle andre norske statsborgere i Storbritannia, kan kontakte ambassaden, hvis det er noe.


Det blir trakasserende ovenfor meg, og det synes jeg ikke er riktig.

Derfor synes jeg ikke at denne klagen min på ambassaden i London, er løst.

Jeg synes ikke at jeg har fått skværet opp med ambassaden, og dette skaper krøll, for meg, som bor i Storbritannia, og er litt avhengig av å være litt på godfot med ambassaden, synes jeg, i tilfelle det skjer noe spesielt her i utlandet.


Så jeg synes at Sivilombudsmannen må komme med en uttalelse her, og be ambassaden om å skvære opp med meg.

Jeg videresender også en kopi av en e-post jeg sendte UD idag, angående dette.

Mvh.


Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/22
Subject: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen
To: postmottak@sivilombudsmannen.no



Hei,

jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse angående dette.

Mvh.

Erik Ribsskog



---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/8/21
Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

To: postmottak@sivilombudsmannen.no


Hei,

jeg sender en oppdatering, på mine henvendelser, til Sivilombudsmannen.



Jeg vil altså vite, hva jeg skal gjøre, hvis jeg må kontakte ambassaden i London, angående saker som er naturlig,

for en som bor i Storbritannia, som meg, å kontakte ambassaden om.

Ambassaden svarer ikke på min korrespondanse, og vil ikke beklage dette.

Jeg mener det er under min verdighet da, å kontakte ambassaden på nytt, før de har beklaget dette.


Sivilombudsmannen, har ikke ryddet opp i dette, men sier det er greit, siden UD har svart meg.

Dette er ikke en holdbar situasjon for meg, når det er 'ambassadeting', som jeg må ta opp.


Så hvor mener dere at jeg skal ta kontakt, angående slike ambassadeting nå?

En annen ting, er at i familien til min fars stedatter, så er det folk som er i Malteserordenen.


Om det er pga. dette, eller hva det kan være, så har jeg blitt tullet med, under oppveksten, på høyskoler, i militæret og på jobb.

Så det har samlet seg opp en bunke, på 30-40 anmeldelser, som jeg har sendt politiet i Oslo.


De svarer ikke på disse e-postene, om det er pga. frykt for denne Malteserordenen, eller hva det kan være.

Men kan ikke dere be politiet i Oslo om å svare meg på mine henvendelser til dem?


På forhånd takk for at dere gjør jobben deres!

Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/8/6
Subject: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen
To: postmottak@sivilombudsmannen.no



Hei,

jeg har vært i kontakt med dere tidligere, angående en sak, hvor Ambassaden i London, ikke
svarte på mine henvendelser.

Dere sa at det var iorden, siden UD tilslutt svarte.


Men, jeg ser jo på nettsidene deres, at dere har uttalelser, fra visse saker.

Så lurte jeg på, om hvorfor dere ikke har noen uttalelse der, fra min sak.

Jeg leste uttalelsen deres, i forbindelse med saken som involverte pasientombudet. Og der,

så la Sivilombudsmannen vekt på, at helse Sør, til slutt beklaget, at de ikke hadde svart,
på 15 måneder.

Men, i saken min, så har jo ikke ambassaden beklaget enda, de har jo ikke engang svart

meg, eller noe som helst, enda dere har bedt dem om det.

Hvorfor tar dere hensyn til beklagelser i pasientombud-saken, men ikke i min sak, dere
sa at det var greit, så lenge UD svarte, men jeg har jo ikke fått noe beklagelse fra 

ambassaden.

Her lukter det forskjellsbehandling fra Sivilombudsmannen, vil jeg si.

Til sist, så var grunnen til at jeg søkte på nettet, det var hvor lang tid, som man bør la
forvaltningen ha, før man sender en purring, for manglende svar.


(For jeg blir fortsatt tullet med over hele linja fra forvaltningen i Norge).

Så jeg kunne tenkt å ha en tommelfingerregel, på hvor lenge man bør vente, før man 
sender en purring, på manglende svar, til forvaltningen.


Dette høres kanskje bagatellmessig ut, og høres kanskje ikke ut som en grunn, til å
kontakte dere, men nå er det så mange saker, hvor jeg blir tullet med av myndighetene,
så nå må jeg prøve å få litt struktur inn i dette og litt rutiner, må man vel kalle det.


Det virker som at det er en slags mafia innen offentlig forvaltning som driver å motarbeider
meg her, bare se mine tidligere klager, som jeg har sendt dere.

Om dere kan se disse i sammenheng.


Så håper jeg at dere har mulighet til å svare på disse spørsmålene!

Mvh.

Erik Ribsskog

















PS.

Altså det som skjedde, var at jeg var først hos ambassaden, i London, i desember 2006, var det vel.

Og ga de alle dokumentene, som hørte til arbeidssaken, mot Bertelsmann/Microsoft.

Da ble jeg enig med ambassaden, om at jeg skulle ta dette med politiet osv., i Liverpool.

Jeg skulle egentlig ringt ambassaden, sa jeg, men jeg mistenkte at jeg ble spionert på, eventuelt telefonavlyttet.

(Pga. to episoder som skjedde i 2005, en i Walton, der jeg bodde hvor jeg hørte at Janine og Melissa, to 'house-mates' prata om at de spionerte på meg, for hver sin gruppering.

Og en fra hun svenske Sophie (Linvall Johnson), på Arvato, som jeg tolket som at jeg ikke burde ha Telewest Broadband, for der jobba typen hennes, som var kontrollerende, så jeg tolka det som at hun advarte meg mot å ha bredbånd fra de, for da kunne jeg bli spionert på, eller noe(?)

Jeg var ikke helt sikker, men hun Sophie Johnson, hun lurer jeg også på hva som har skjedd med, om hun er ok, for typen hennes var veldig kontrollerende da, så om hun har mista kontrollen?

Hvem vet).

Mer da.

Jo, så ble det krøll med politiet og CAB, så dro jeg til konsulatet her i Liverpool, det norske konsulatet, for å spørre om de kunne kontakte politiet, her i Liverpool, å få de til å svare meg, for jeg ringte mange ganger, og han kontaktpersonen min der, O'Brian, var det vel, (ihvertfall noe med "O'"), svarte meg ikke.

Så gikk jeg til konsulatet.

Men hu dama der.

Som het noe med, Hurley, tror jeg.

Liz Hurley.

Hun bare ringte ambassaden, over hodet på meg, og lot meg prate med Øvermo der, uten at jeg skjønte at jeg fikk prate med en ambassaderåd.

Jeg trodde jeg fikk prate med konsulen, eller noe.

Jeg skjønte egentlig ikke noe, for hun bare ringte over hodet på meg, før jeg forklart ordentlig hva jeg ville de skulle gjøre, fra konsulatet, var det vel.

For hvis jeg ville ha pratet med noen på ambassaden, så hadde jeg bare ringt.

For jeg ringte jo ambassaden, i 2005, og spurte hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble blakk i England, (før jeg fikk jobb på Arvato).

Og da sa ambassaden at de kunne ikke gi nødlån, men de kunne prøve å få noen i familien min til å sende penger.

(Og da var ikke det så aktuelt for meg, de som har lest på bloggen min, kjenner vel litt til hvordan min familie er, at de bare har tullet med meg, hele livet, stort sett, i allefall.

Men søsteren min, Pia, hun hadde av en eller annen grunn spurt meg om hun skulle oppbevare noen kontanter for meg, i juni eller juli 2005, (noe av de pengene som var igjen fra studielånet i Sunderland).

Det var vel litt rart at hun ville ha de pengene hos seg, kanskje hun visste at jeg ville bli angrepet på gården til Martin, på bursdagen min, 25. juli?

Men jeg ringte søstra mi, og fikk henne til å sende meg de pengene, minus 2-3.000 som mangla, men jeg skyldte vel henne noen penger fra begravelsen til mora mi, f.eks., som jeg ikke hadde fått rota meg til å betale, for det var litt trist, å tenke på, å betale min del av gravsteinen, som ikke var så dyr, og Pia hadde valgt, og hu maste aldri heller så, og det var vel kanskje litt rart.

Hm.

Så dette var 12-15.000 i norske vel, i euro og pund, tror jeg, som søstra mi ville oppbevare for meg.

Jeg hadde mer penger i lommeboka og, så jeg ga henne ikke alle pengene, for å oppbevare, som hun ville, men drøye halvparten av det som var igjen av studielånet da, pluss at jeg hadde noen penger i banken vel.

Søstra mi hadde sørga for at jeg fikk veldig mye igjen på skatten, så jeg hadde penger der og, selv om jeg ikke skjønner hvordan hu klarte det.

Men men.

Mer da.

Jo, så hu sendte meg ca. 10.000 i norske, tror jeg det var, (som var mine, fra studielånet i Sunderlan), så da gikk jeg ikke tom for penger, her i Liverpool, i 2005, for dette var på samme tid som jeg fikk jobb på Arvato, så da hadde jeg kontrollen, for husleia i Walton, var bare litt over 200 pund, (2000 kronger), i måneden, siden jeg bare leide et rom der, og lønna på Arvato var kanskje 7-8.000 i måneden, så jeg hadde egentlig mye bedre råd da, enn jeg har nå, siden nå har jeg jo en hel leilighet, på 60 kvadrat, eller noe, i sentrum, for meg selv, med strøm og vannregninger og alt sånt, så blir det mye dyrere, pluss at jeg er arbeidsledig nå da, selvfølgelig.

Så sånn var det).

Så jeg hadde egentlig ikke planlagt å sende mer til ambassaden, før jeg hadde prøvd mer, å fått hjelp fra politiet, gjennom konsulatet osv.

Men da ba hun ambassaderåd Øvermo meg da, om å skrive et brev.

Men da hadde det jo hopet seg opp nye dokumenter, i forbindelse med den arbeidssaken.

Så da tenkte jeg, at da kunne jeg jo gi ambassaden de dokumentene og, i samme slengen.

Så derfor tok jeg toget ned til London, med brevet og dokumentene da.

Men det var _ikke_ dette, som jeg hadde i øyemed, da jeg tok kontakt med konsulatet.

Neida, jeg ville at konsulatet skulle få O'Brian til å ringe meg, etter at jeg i flere uker hadde prøvd å få kontakt med han.

Så her var det surr hos konsulatet.

Så da blir det kanskje vanskelig for ambassaden.

Siden jeg tok toget til London, med brevet, så må kanskje de sende noen med toget til Liverpool, med brev til meg?

Kanskje det er sånn det fungerer for ambassader, at de må svare meg på samme måten?

Det er mulig.

Så nå er det mulig at det norske konsulatet i Liverpool, har satt den norske ambassaden i London, i en knipe her, med sine romsteringer over hodet på meg, i møtet jeg var på der, i the India Building, i mars 2007, var det vel.

Så sånn er nok det her, hvis jeg skulle gjette.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog