Og Christell kalte Nina Monsen, som tok selvmord før hun ble 30 vel, for 'Nasse Nøff', da hun var liten.
Og Christell var også veldig dominerende ovenfor Nina Monsen, som faktisk bodde hos Haldis og Christell og dem mye, som en søster nesten, for Christell.
For mora til Nina Monsen bodde i Oslo, og Nina Monsen bodde hos onkelen sin, av en eller annen grunn, på Bergeråsen.
Jeg var mye nede hos Haldis og dem, det året jeg var ti år, det første året, som faren min og Haldis var sammen.
Og en gang så fortalte Christell og Nina meg, på doen til Haldis, (vi løp rundt i huset og leika da, som unger).
Men plutselig ble det som om vi var voksne, enda de jentene bare var 8-9 år.
For da fortalte Christell at onkelen til Nina Monsen, hadde sagt at hu skulle få hundre eller to hundre kroner, for å suge tissen hans.
Fortalte de meg på doen til Haldis, av en eller annen grunn.
Ville Christell at jeg som ti-åring skulle gi Nina Monsen penger for å suge meg mens Christell så på?
Det var vel kanskje det, Christell er veldig skrudd, vil jeg si.
Kan ihvertfall hende, at det var sånn, men jeg skal ikke si det sikkert.
Men jeg reagerte sånn, at jeg fortalte faren min og Haldis om det her.
Men faren min sa ikke noe, og Haldis bare skreik 'nei'.
Så jeg tror ikke de gjorde noe med det her.
Det var kanskje bare jeg som var nerd siden jeg ikke ga penger til Nina Monsen da, men jeg syntes ikke sånt var noe særlig, i den alderen der.
Jeg tenkte på hva jeg gjorde.
Hva hvis besteforeldrene mine fikk høre ting, for eksempel, da hadde det ikke blitt så hyggelig å dra bort til Ågot og Øivind, for eksempel, på Sand.
Men men.
Mer da.
Jo, så ser vi at Christell var venninne noen ganger ihvertfall, med Annika, og Tom-Ivar Myrberg, han ble kalt Tommy.
Så her har vi Tommy og Annika.
Og jeg var som pappaen til Christell, kanskje hun trodde, som bodde langt borte på en sydhavsøy, eller ihvertfall oppe i Leirfaret.
Hvem var hesten og apekatten?
Det må vel ha vært faren min og Haldis?
Faren min da som apekatten og Haldis som hesten?
Hvem vet.
Noe sånt.
Men men.
Og Christell ble kalt 'Chris-tell Koppe-stell' (det tror jeg var noen sånne små kopper og asjetter, som jenter hadde(?)), av Tom-Ivar og Tore Myrberg vel.
Tore var forresten en ramp, som han andre broren, Ole-Petter, eller noe.
Det første jeg så av Tore, var at han lagde ugang, i hagen til Aina og dem, som var naboene mine.
Så gikk jeg inn i hagen og lurte på hva som foregikk, så tror jeg at jeg og Tore begynte å leikeslåss eller noe.
Jeg husker ikke helt.
Men det endte med at Tore stakk hjem, men kasta stein mot meg.
Og da måtte jeg bli kjent med Tom-Ivar og, og høre om jeg kunne få banke opp Tore.
Men nei, det fikk jeg ikke lov til av Tom-Ivar, som var enig i at Tore var umulig da.
Så da måtte jeg bli kamerat med Tom-Ivar, som var fra Nord-Norge, for å prøve å ha noe kontroll på Tore, som var et uromoment, kan man si, på Bergeråsen.
Mora til Tom-Ivar og dem, jobba på CC Elektro, i samme butikken som Haldis jobba.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, jeg kom på nå at da Haldis og dem flytta til Drammen, så hadde de visst leid ut til noen kosovoalbanere, mener jeg søstra mi sa.
Og det er mulig at Runar også gjorde det, på Sand.
(For han arva huset til Ågot og Øivind der).
Så det har kanskje vært noe albansk eller jugoslavisk mafia, som har kontrollert Bergeråsen da, tenkte jeg?
Siden hun Annika hørtes litt rar ut i stemmen, når jeg prata med henne ifjor, husker jeg.
Så jeg lurer på om det er noe som har foregått.
Men det er jo ikke sikkert at det er noe sånt.
Tommy, fetteren min, pleide å si at Ola Uglum og dem, var så rabagaster, på 90-tallet vel, så Bergeråsen var visst mye tøffere enn på 80-tallet, mener jeg Tommy sa.
Det spilte ikke så stor rolle for meg, for jeg hadde ikke kontakt med noen fra Bergeråsen.
Espen Melheim var vel den eneste kameraten min der, i 1989, da jeg flytta til Oslo, men han dro for å studere, i Kongsberg, og Belgia, tror jeg.
Og faren min solgte jo leiligheten i Leirfaret, så jeg hadde ikke noen kjente, eller noe sted å bo, på Bergeråsen.
Eller jeg hadde jo kjente, men ingen som jeg kjente bra nok til å besøke, for eksempel.
Annet enn farmora mi Ågot, på Sand, de første årene jeg bodde i Oslo.
Så det er mye rart.
Vi får se om det er mulig å finne ut hva som har foregått.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog