|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Calendar alerts for Ribsskog Web Site, December 25 2009
|
MyHeritage Notification <notify2@myheritage.com> |
Thu, Dec 24, 2009 at 12:55 PM | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Reply-To: noreply@myheritage.com To: eribsskog@gmail.com | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
PS.
Og jeg bodde alene, fra jeg var ni år, og var kanskje ofte utrygg osv.
Så det medførte nok at jeg kom seint i puberteten.
Jeg kom ikke i puberteten, før jeg var sånn 17 år.
Mens søstra mi, hu kom nok i puberteten i vanlig alder.
Så søstra mi kom nok tidligere i puberteten, enn meg, enda jeg er et og et halvt år eldre.
For jenter pleier å komme et par år tidligere i puberteten.
Så da vi var sånn 3-4 år gamle, da var jeg en typisk storebror, kan man vel si.
Selv om mora mi skulle ha det til, at søstra mi lærte før meg, ting som å knyta skoa og puse nesa osv.
Men jeg husker at da hu sa det med knyte skoa, så kunne jeg egentlig det, da vi bodde på Østre Halsen, da jeg var fire år.
Men vi hadde det så morsomt der, og mora mi skjemte meg bort, og var vennlig, og skulle hjelpe meg med sånt.
Og plutselig snudde hu, og var sur fordi jeg ikke gjorde det selv.
Så hu var litt lunefull, hu mora mi, vil jeg si.
Sånn som jeg husker det nå, fra 1974 vel.
Men men.
Men søstra mi, hu vokste jo ikke opp aleine.
Så jeg har hatt mye mer personlige problemer, vil jeg si, å drasse på, enn søstra mi antagelig har hatt.
Så at jeg har måttet være noe støttefigur for henne.
Det er bare skuespill fra søstra mi sin side, vil jeg si.
For jeg har jo hatt dårlig selvtillit osv., siden jeg ble tulla med av faren min.
(Antagelig fordi jeg har blondt hår, og søstra mi brunt).
Noe sånt.
Så egentlig burde det ha vært søstra mi som støtta meg, og ikke omvendt.
For vi er på samme alder, må man vel si.
Et år og fem måneder er ikke så stor forskjell, spesielt ikke siden søstra mi er jente, og de blir tidligere modne.
Så egentlig burde det ha vært søstra mi, som var en støtteperson for meg.
Men hu har aldri vært noe hyggelig søster, for meg.
Hu har bare utnytta meg, og flytta inn hos meg, og blitt boende, ved to anledninger, i voksen alder, i 1988 og 1993.
Så hu bare utnytter meg, vil jeg si, og jeg får aldri noe støtte eller noe hjelp til å finne damer f.eks. tilbake.
Hu bare sier ting som at 'vi har ikke noe saks'.
Som er en tante-trussel mot meg, vil jeg si.
Men hu spiller på sympati, og later som om hun gråter.
Men egentlig så burde søstra mi klare seg selv, for hun har ikke vært i den situasjonen, at hu har bodd aleine, fra hu var ni år, som jeg gjorde.
Og søstra mi har hatt mye bedre kontakt med faren min og mormora mi osv.
Mens jeg har kutta ut faren min, fra 1989, da jeg hørte at han hadde misbrukt søstra mi, da hu var lita.
Så hu søstra mi er litt som et sånt klamt vedheng, som klenger seg fast, og ødelegger livet mitt, på bestemte viktige tidspunkter i livet mitt.
Så hu jobber nok på vegne av noe nettverk, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog