Faren min var ikke så glad i juletre, tror jeg.
Så da jeg spurte om vi, (dvs. jeg), ikke skulle ha juletre, så sa han at jeg måtte gå ut i skogen og finne et.
Og det gjorde jeg, jeg sagde av et passe juletre, som var på vei mot Ulviksletta der vel.
(Selv om jeg ikke vet om det egentlig var lov).
Og en jul, helt på begynnelsen av 80-tallet vel, så satte jeg og Christell, var det vel, (så dette var nok før søstra mi flytta til Bergeråsen, fra Larvik), vi satt elektriske juletrelys, på et lite bartre, som var utafor huset til Haldis og dem, og som vel Haldis hadde kjøpt da, (altså juletrelysa).
(Et ganske lavt bartre som stod like ved der de hadde stikkelsbær, hvis jeg husker riktig.
Jeg måtte fortelle Christell at de bæra var stikkelsbær, da vi var unger, og at det gikk ann å spise dem.
Jeg tror ikke hu visste det fra før.
Men mora vår, hadde lært meg og søstra mi navna på alle de forskjellige bæra osv., da vi gikk tur i Nevlunghavn, sammen med foreldrene til mora mi da, Ingeborg og Johannes, som barn.
Det virka ikke som om Haldis og Jan brydde seg noe om de stikkelsbæra.
Kanskje det var den forrige eieren av huset som hadde planta dem.
Hvem vet.
Noe var det vel kanskje).
Og det tror jeg vi klarte til slutt, selv om vi vel bare var sånn 9-11 år kanskje.
Så vi krangla ikke alltid jeg og Christell, hvis det var jul f.eks., så klarte vi noen ganger, å holde fred, i noen minutter kanskje.
Det varierte litt det der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog