PS.
Det stedet der er faktisk nesten som en slags hjemby for meg, enda vi var der mindre enn to uker.
Man kan se at huset lå like ved en ganske rolig, liten elv.
Der pleide jeg å sykle langs, med en hund som het Moses.
Man kan se tennisklubben, øverst på bildet.
Der jobba tante Ellen, og lagde iste, til meg og Pia.
Jeg mener det var svømmebasseng der, men det er det ikke nå.
De hadde vel bordtennis, tror jeg, men Pia ville ikke spille.
(Som vanlig).
Pia ville bare ligge og slappe av i en solseng, eller noe.
Så sånn var det.
Man kan se togstasjonen, hvor de hadde røykautomat.
Jeg betalte for Marlboro, og vi røyka, jeg og søstra mi og visstnok kusina vår Rahel, som var alt for ung til å røyke.
Vi ble plassert på loftet sammen der, i samme rom.
Jeg hadde aldri røyka før, men søstra mi røyka, (uten at jeg visste om det), og ville sitte på røykeplass, på flya til Basel.
Så jeg måtte liksom være voksen da, og røyke jeg og.
Men det var Pia som fikk Rahel til å røyke, siden de var jenter.
Men Rahel hadde visst rappa av Ellens indiske sigaretter tidligere.
Enda Rahel var vel bare 9-10 år.
Men men.
Derfra tok jeg og Pia også toget til Basel, og jeg dro aleine noen ganger til Basel.
For å se etter videofilmer til min tremenning, Øystein Andersen.
Jeg fant 'Big trouble in little China', som han ville ha, men den var for dyr, over tusen norske vel.
Noe sånt.
Men men.
Hvis man følger veien nordover, forbi tennisklubben og videre en kilometer, eller noe, så kommer man til nabolandsbyen(e), hvor det var marked, dvs. tivoli med salgsboder, karuseller og skytebane osv.
Rahel sin far, bodde sørover fra bildet, mener jeg.
(Eller sørvestover muligens, opp noen dalsider og noe sånn vel).
Og jeg hadde med hunden Moses, og gikk tur i byen.
Og slakteren prata til meg.
Og ei dame som var ute med hunden prata med meg, når jeg gikk tur langs elva.
Og da jeg skøyt på skytebanen, på tivoli, så prata en kar til meg.
Men jeg skjønte ikke så mye, skal jeg være ærlig, siden jeg ikke hadde hatt tysk på skolen.
Så jeg så bare litt rart på dem, for det meste.
Så sånn var det.
Men det var en fin ferie, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Sommeren 1987, var det her forresten.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De hadde ikke hele huset.
Naboen hadde en geit, tror jeg det var, forresten.
Og Rahel, hun gikk rundt og sa 'saly', til alle naboer osv., når jeg og Pia dukket opp der.
Noe som jeg tror var det franske 'salut'.
Så det var kanskje litt uhøflig av Rahel, å bruke et latinsk hilseord, når hennes nordiske fetter og kusine kom på besøk.
Det er mulig.
Hun kunne kanskje ha sagt noe tysk da.
Eller det hadde kanskje vært feil det og.
Hvem vet.
PS 3.
Her spilte vi badminton da.
Tante Ellen hadde en afrikansk venn.
Han forkarte at han spilte like bra med venstre som med høyre.
Han hadde trent på strender i Brasil osv., tror jeg det var, og vært strandløve der da.
Men det skjønte jeg ikke, den sommeren jeg fylte 17, at han da kanskje mente at han var bifil.
Men det mistenker jeg nå da.
Så det var kanskje også et sånt Johanitterorden setup, at jeg skulle spille badminton med han afrikaneren, for å tenne han, siden han var bifil, eller noe.
Hvem vet.
Så det er mye rart.
Vi får se hva som skjer.
Og sånn er hun tante Inger til onkel Runar og, mistenker jeg nå.
Hu skal plutselig ha meg med å spille badminton og sånn.
Hm.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Basel ligger midt mellom Frankrike og Tyskland.
Tante Ellen skulle absolutt ha oss med på en sånn elvebåt.
Det hadde nok blitt krøll å finne oss, hvis vi hadde falt i vannet, siden flere land har grense midt i elva.
Jeg hadde ihvertfall ikke noe lyst til å kjøre den gammeldagse elvebåten, men det var vel noe tante Ellen syntes var hyggelig da.
Hvem vet.
Men men.