Jeg tror det her må ha vært i 1979, like etter at jeg flytta til faren min.
Jeg fikk flashback til det nå, for jeg så noe om at byen Stoltenberg, i Tyskland, ikke lå så langt unna Kiel, var det vel.
Ja, Kiel var visst hovedstadet i Schleswig-Holstein:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kiel
Dette var mens Runar fortsatt bodde på Kolbotn.
Og det var egentlig litt urettferdig at ikke Ove, sønnen til Runar, skulle være med.
Han sa vel hadet, men det skulle han altså ikke.
Så kjørte vi da, til Kiel, med bilen til faren min tror jeg.
Enda vi bare var en dag i Tyskland.
Jeg fikk lov å stå og se på at dem spilte roulette, enda det var 18 års grense, jeg var 9-10 år da.
Så sånn var det.
Det er mulig at cupieren, eller hva det heter, ikke så meg.
Det er mulig.
Det sa han ihvertfall dagen etter, da faren min prata med han.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, først dro vi til et ganske stort, (og rent husker jeg), supermarked, i Kiel.
Ei dame som jobba som butikkdetektiv, eller noe, der, plagde faren min.
For han var litt som i ørska, eller noe, og bare stod der og så på hyllene.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så kjørte vi ut på landsbygda der, rundt Kiel.
For vi skulle på en kro og spise middag.
Men da vi kom på kroa, så lå kroverten med hue på bordet.
Så om han var enten drita full, som jeg vel trodde da.
(Jeg skjønte ikke helt situasjonen).
Han hadde mange folk rundt seg, som var nesten som gråtekoner, kan man si.
Noe sånt.
Bare at de var fortvila kanskje, men ikke gråt.
Kanskje han hadde tatt selvmord, med noe gift, eller noe?
Enten det, ellers så var han drita full.
Faren min og onkelen min bare snudde og gikk fort ut.
Jeg spurte hvorfor, og de sa, ser du ikke det, og sånn.
Så noe var det som foregikk.
Men men.
Så kjørte vi til en annen kro og spiste da.
Snitzel da, mener jeg å huske.
Jeg husker ikke om denne Kiel-turen var før eller etter at vi var i Jugoslavia, sommeren 1980.
Men jeg skreiv først at jeg trodde det var i 1979, så da får jeg håpe at det var riktig da.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
torsdag 19. mars 2009
Nå ringte jeg Irene Ottesen. (In Norwegian)
Irene huska ikke at hun og Arne Risnes hadde spurt meg i bilen, etter møte på Sinsen, om David Hjort brukte narkotika.
Irene syntes at jeg huska så mye og at det var spesielt.
Jeg skjønner det er jantelov i Norge, hvis det ikke er lov å ha god hukommelse.
Da vi prata sammen så huska hu Irene, at vi hadde svømt, over ei elv, når vi var på raftingtur med distriktet til PØF. (Per Øivind Fjellhøy).
Og da tilta Irene, hu ville ikke ha hue under vann.
Så hu boikotta raftingturen, og begynte å grine omtrent og var helt utafor, og vassa i land.
Jeg spurte om hu ikke var oppvokst i Tønsberg, ved vannet.
Men hu var oppvokst i innlandet først, sa hu.
Jeg spurte om det var i Brunstad, i Andebu. (Ved det Smiths venner-greiene).
For jeg vet at Irene har hatt en lignende oppvekst av meg, fortalte hu da vi jobba på Rimi Bjørndal.
At hu ikke hadde noe foreldre, eller noe.
Og hu hadde visst flytta mye rundt, under oppveksten.
(På samme måte som mora mi og stefaren min gjorde).
Jeg lurer noen ganger på om Irene kan være i det programmet, som han Illuminati-avhopperen prater om.
For Illuminati-ofre i Norge.
Det lurer jeg på.
Irene jobba visst på Nille nå, på vestkanten sa hu.
Hu ville egentlig ikke at jeg skulle skrive private ting.
Men det har aldri vært noe privat mellom oss.
Jeg spurte henne om hun var sammen med Arne Risnes, for de var nesten som et slags radar-par nesten, noen ganger, husker jeg.
Men de var visst bare veldig gode venner.
Men men.
Så hva det er med henne.
For hun tror jeg ikke er noe vanlig person, så og si, hvis jeg skal gjette.
Det var ingen av de andre som fikk sjokk av å svømme noen meter i den elva, ihvertfall.
Så jeg lurer på om hun kan være med på det Illuminati-programmet muligens.
Til myndighetene visstnok.
Her er det nok muligens noe muffens.
Vi får se.
Jeg skal se om jeg finner link til det han Illuminati-avhopperen skrev om.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her var det sitatet:
In Norway the sects and all the various cults are so powerful that the government as even created a special society to deal with the victims of the many abuses that take place.
http://www.illuminati-news.com/2006/1213a.htm
PS 2.
Jeg nevnte også det til Irene, om den vareboka som forsvant fra Rimi Nylænde, til Rema, i 1994, med hun assistent Hilde der.
Så sånn var det.
PS 3.
Hun begynte å grine skikkelig, mener jeg å huske nå, at Irene gjorde, på den raftingturen med PØF, høsten år 2000, var det vel.
At hu ble rød i tryne og grein med åpen munn vel, som en unge omtrent.
Noe sånt.
Så det var rimelig merkelig.
Det er ikke vanlig for en voksen person å miste så beherskelsen, vil jeg si.
Og Irene har alltid kontrollen, vil jeg si.
Så her var det noe traumer, som plutselig kom til overflaten.
Noe sånt.
PS 4.
Jeg husker da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal nå.
I 2002, må det ha vært.
Ved juletider.
Da fikk jeg gavekort fordi jeg hadde jobba 10 år i Rimi.
Gavekort på 500 kroner, var det vel.
Og da ble Irene misunnelig, husker jeg.
Enda hun var butikksjef, og vel måtte hatt den bra lønna.
Men det husker jeg at jeg har lurt på.
Hvor Irene gjorde av alle penga hun fikk som butikksjef.
Men det er ikke min business da.
Men når Irene hadde ferie, sommeren 2002, og jeg jobba som ansvarlig på Rimi Bjørndal da.
Da måtte jeg mate kattene hennes, hver dag etter jobben.
Så da kunne jeg se på DVD-ene hennes sa hun.
Og da hadde hun fin sånn, hva heter det, sånn TV som er ekstra brei iforhold til høyden.
Jeg husker ikke hva det heter jeg.
Men det heter vel noe.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Irene syntes at jeg huska så mye og at det var spesielt.
Jeg skjønner det er jantelov i Norge, hvis det ikke er lov å ha god hukommelse.
Da vi prata sammen så huska hu Irene, at vi hadde svømt, over ei elv, når vi var på raftingtur med distriktet til PØF. (Per Øivind Fjellhøy).
Og da tilta Irene, hu ville ikke ha hue under vann.
Så hu boikotta raftingturen, og begynte å grine omtrent og var helt utafor, og vassa i land.
Jeg spurte om hu ikke var oppvokst i Tønsberg, ved vannet.
Men hu var oppvokst i innlandet først, sa hu.
Jeg spurte om det var i Brunstad, i Andebu. (Ved det Smiths venner-greiene).
For jeg vet at Irene har hatt en lignende oppvekst av meg, fortalte hu da vi jobba på Rimi Bjørndal.
At hu ikke hadde noe foreldre, eller noe.
Og hu hadde visst flytta mye rundt, under oppveksten.
(På samme måte som mora mi og stefaren min gjorde).
Jeg lurer noen ganger på om Irene kan være i det programmet, som han Illuminati-avhopperen prater om.
For Illuminati-ofre i Norge.
Det lurer jeg på.
Irene jobba visst på Nille nå, på vestkanten sa hu.
Hu ville egentlig ikke at jeg skulle skrive private ting.
Men det har aldri vært noe privat mellom oss.
Jeg spurte henne om hun var sammen med Arne Risnes, for de var nesten som et slags radar-par nesten, noen ganger, husker jeg.
Men de var visst bare veldig gode venner.
Men men.
Så hva det er med henne.
For hun tror jeg ikke er noe vanlig person, så og si, hvis jeg skal gjette.
Det var ingen av de andre som fikk sjokk av å svømme noen meter i den elva, ihvertfall.
Så jeg lurer på om hun kan være med på det Illuminati-programmet muligens.
Til myndighetene visstnok.
Her er det nok muligens noe muffens.
Vi får se.
Jeg skal se om jeg finner link til det han Illuminati-avhopperen skrev om.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her var det sitatet:
In Norway the sects and all the various cults are so powerful that the government as even created a special society to deal with the victims of the many abuses that take place.
http://www.illuminati-news.com/2006/1213a.htm
PS 2.
Jeg nevnte også det til Irene, om den vareboka som forsvant fra Rimi Nylænde, til Rema, i 1994, med hun assistent Hilde der.
Så sånn var det.
PS 3.
Hun begynte å grine skikkelig, mener jeg å huske nå, at Irene gjorde, på den raftingturen med PØF, høsten år 2000, var det vel.
At hu ble rød i tryne og grein med åpen munn vel, som en unge omtrent.
Noe sånt.
Så det var rimelig merkelig.
Det er ikke vanlig for en voksen person å miste så beherskelsen, vil jeg si.
Og Irene har alltid kontrollen, vil jeg si.
Så her var det noe traumer, som plutselig kom til overflaten.
Noe sånt.
PS 4.
Jeg husker da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal nå.
I 2002, må det ha vært.
Ved juletider.
Da fikk jeg gavekort fordi jeg hadde jobba 10 år i Rimi.
Gavekort på 500 kroner, var det vel.
Og da ble Irene misunnelig, husker jeg.
Enda hun var butikksjef, og vel måtte hatt den bra lønna.
Men det husker jeg at jeg har lurt på.
Hvor Irene gjorde av alle penga hun fikk som butikksjef.
Men det er ikke min business da.
Men når Irene hadde ferie, sommeren 2002, og jeg jobba som ansvarlig på Rimi Bjørndal da.
Da måtte jeg mate kattene hennes, hver dag etter jobben.
Så da kunne jeg se på DVD-ene hennes sa hun.
Og da hadde hun fin sånn, hva heter det, sånn TV som er ekstra brei iforhold til høyden.
Jeg husker ikke hva det heter jeg.
Men det heter vel noe.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Jeg skjønner nå hva som skjer. (In Norwegian)
Og det er at politiet eller noe slags myndigheter.
De flytter meg inn i jobber, hvor det er noe 'mafian'/'mob' osv.
Og så venter de på at jeg skal bli tullet med da, av det her mob-greiene.
For jeg er så streight og sånn.
Så det er det de skal nå igjen.
Politiet da sikkert.
De vil ha meg inn i det firmaet, hvor de Arvato-jentene begynte etter at de jobbet på Microsoft.
Som noen slags 'target-guy' eller 'spion' eller noe.
Sendt inn av myndighetene.
Inn i firmaet hvor det er 'mob'.
Sånn tror jeg det funker.
At jeg blir brukt, mot min vilje, som noe 'spion' mot noe 'mob'.
Av myndighetene, som tuller, sånn at jeg ikke kan få noen andre jobber.
Så jeg har ingen mulighet til å ha et vanlig liv, for uansett hva jeg gjør, så kommer myndighetene til å dytte meg inn i noe 'mob'-reir.
Og jeg er ingen politi-type, eller noe sånt.
Jeg vil bare ha mitt eget liv jeg.
Det er sikkert derfor Skodvin i Rimi ikke svarer meg ordentlig, og har begynt å jobbe i en IK-mat stilling, internt i Rimi.
Det er fordi at hun har plassert meg i butikker da, som det har vært mob i.
Jeg tror til og med dem har plassert meg i butikker, og så sendt inn mob seinere.
Litt forskjellig.
Og også hun Irene Ottesen, tror jeg kan ha vært noe sånt.
Men dette er New World Order, som kødder med meg.
Jeg har ingen interesse av å drive med sånt, jeg vil bare ha et vanlig liv jeg.
Så det er her er helt ulovlig.
Så jeg skal la de folka her få ta konsekvensene av hva de driver med, hvis jeg får sjansen.
Så det er sikkert derfor dem kødder med den arbeidssaken jeg har mot Arvato/Microsoft og.
At politiet ikke ville hjelpe meg i den saken, for de var involvert fra før, dem sendte meg inn der, fra Reed vikarbyrå, gjennom Randstad vikarbyrå.
Så det tror jeg er såpass spesielt at de vikarbyråene samarbeider sånn, så det må ha vært noen i myndighetene som har trukket i tråder.
Jeg skal se om jeg finner den fila, hvor man ser visittkortene til Reed og Randstad kontaktpersonene mine, hvor Reed-personen sendte meg rett til Randstad-personen, etterhvert, som sendte meg til Arvato/Microsoft.
Så det her er helt på tryne.
Her er det noe krig, mellom noe 'mob'/mafia og New World Order kanskje.
Noe sånt.
Så da er Magne Winnem ikke 'mafian' da kanskje.
Men han er Illuminati, som kriger mot 'mob'/'mafian'?
Hvem vet.
Jeg skal se om jeg finner den fila.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er det nevnte bildet:
PS 2.
Hun Marianne, team-leader på Arvato, hun var nok også noe sånn New World Order-greier.
Hun spurte meg.
'Er du fra Randstad eller Gap'.
'Randstad'.
'Det er bra'.
Som om det var noe spesielt med det.
Jeg lurer på hva de fra Gap-vikarbyrået er da.
Men men.
Hun Margo, fra Australia, som jeg traff på hostellet, i august 2005 da.
Hun ga meg et visittkort til Gap.
Men jeg kontakta ikke dem, for dem hadde mye kjedelige fabrikkjobber visstnok.
Men hun Margo dukka opp på Arvato hun og da.
Så jeg prata med henne et par ganger der.
Men hun var veldig konform og stiv og sånn da.
Og hun hadde noe problemer med munnen, så den så alltid ganske spesiell ut vel.
Jeg traff henne også en gang på Paradise St. busstasjonen og, husker jeg.
Der hvor kjøpesenteret Liverpool One er nå.
Men men.
Men om det var noe med henne.
Hvem vet.
Det er mye rart.
Vi får se hva som skjer.
PS 3.
Og jeg husker hva Magne Winnem sa.
Like etter at han introduserte meg for Anne-Kathrine Skodvin.
Dette var like etter at jeg var ferdig med militæret.
Og det var på Rimi Munkelia, mellom Lambertseter og Bergkrystallen.
Da sa Magne at jeg hadde noen problemer med familien, eller 'familien' kanskje, til Anne-Kathrine.
Så de er nok noe New World Order-greier.
Magne sier at han var sur på Anne-Kathrine, og hadde problemer med henne, og derfor slutta som butikksjef i Rimi.
Men det var nok bare noe unnskyldning.
Så sånn er det.
For jeg husker en gang jeg dro til Magne, for å låne noen penger av han, for noe hadde bedt meg ut på byen, eller noe, en dag før jeg fikk lønninga, eller noe.
Og da var Magne helt på tuppa, og viste meg for en annen kar i Spikkestad.
Mulig politimann?
Han viste meg ved minibanken der, og var tydelig redd for meg da, synes jeg det virka som.
Så han hadde nok gjort noe galt.
En annen gang så skulle han absolutt dra meg med i akebakken osv., med en av ungene sine.
Han ville ikke prate med meg, når jeg var på besøk.
Hvis jeg ville prate med han, så måtte jeg bli med dem i akebakken da.
Jeg ble med for å være høflig da.
Så det var ganske dårlig behandling fra han Magne Winnem, vil jeg si.
Og der var det en lokal politimann også, som han skulle møte.
Så hvorfor han Magne Winnem skulle dra meg med i akebakken, det kan man lure på.
Var det for å sette meg i noe felle ovenfor han lokale politimannen, eller noe?
Hva vet jeg.
Men jeg tror Magne Winnem nok er noe Illuminati.
Og også Skodvin da antagelig.
Og hun Marianne Høkås da, fra Arvato, hva kan hun ha vært da.
Det må ha vært noe New World Order-greier det og da.
Hva vet jeg.
Det skal ikke være lett.
Det er helt sikkert.
PS 4.
Og Arne Risnes og Irene Ottesen i Rimi.
De var nesten som et slags team.
Så de var nok noe Illuminati.
Men de spurte meg om han David Hjort, om han brukte narkotika osv.
Som om de var politifolk da.
Etter et butikksjef-møte på Sinsen, så ville de gjerne kjøre meg et eller annet sted da.
Men hva David Hjort var da.
Han var nok ikke Illuminati da.
Det må jeg nesten tenke mer over.
Vi får se.
Dem ble jo angrepet en gang, da jeg gikk sammen med dem, og søstra til David Hjort, på et sted som het, ja hva het det da, det het den sorte enke var homosted først, og så ble det ungdomssted omtrent, og jeg var med David Hjort og dem da, dvs. Linn Korneliussen og søstra til David, Venevil, og kusina til David vel.
Og da ble vi angrepet av en gjeng med pene unge jenter.
Som skikkelig banka søstra til David og dama til David.
Så jeg måtte hjelpe hun Linn, og få henne vekk fra de som angrep, for hun holdt på å bryte sammen.
Hun var fra oppe i Florø, så hun var ikke så vant til sånn bråk, tror jeg.
Hun bare begynte å sippe, så å si.
Men da fikk vi kontrollen da.
Og da ble hun som dirigerte fire jenter, i en slags nesten militær-formasjon, hun ble vel da taua inn av politiet, tror jeg.
Noe sånt.
Men David Hjort, han bodde på Bjørndal, og hadde det norske flagget fra terrassen.
Men hvordan gruppering han var, det er ikke lett å si.
Han var nok noe 'mafian' han da.
Det vil jeg nok tippe.
Jo, det stemmer vel.
Kanskje vi snakker tre grupperinger her.
Mafian/mob, politiet og Illuminati?
Hva vet jeg.
Mafian og mob er vel ikke det samme heller, sikkert.
Nei, vanskelig å si.
Jeg får tenke mer her tenker jeg.
Vi får se.
De flytter meg inn i jobber, hvor det er noe 'mafian'/'mob' osv.
Og så venter de på at jeg skal bli tullet med da, av det her mob-greiene.
For jeg er så streight og sånn.
Så det er det de skal nå igjen.
Politiet da sikkert.
De vil ha meg inn i det firmaet, hvor de Arvato-jentene begynte etter at de jobbet på Microsoft.
Som noen slags 'target-guy' eller 'spion' eller noe.
Sendt inn av myndighetene.
Inn i firmaet hvor det er 'mob'.
Sånn tror jeg det funker.
At jeg blir brukt, mot min vilje, som noe 'spion' mot noe 'mob'.
Av myndighetene, som tuller, sånn at jeg ikke kan få noen andre jobber.
Så jeg har ingen mulighet til å ha et vanlig liv, for uansett hva jeg gjør, så kommer myndighetene til å dytte meg inn i noe 'mob'-reir.
Og jeg er ingen politi-type, eller noe sånt.
Jeg vil bare ha mitt eget liv jeg.
Det er sikkert derfor Skodvin i Rimi ikke svarer meg ordentlig, og har begynt å jobbe i en IK-mat stilling, internt i Rimi.
Det er fordi at hun har plassert meg i butikker da, som det har vært mob i.
Jeg tror til og med dem har plassert meg i butikker, og så sendt inn mob seinere.
Litt forskjellig.
Og også hun Irene Ottesen, tror jeg kan ha vært noe sånt.
Men dette er New World Order, som kødder med meg.
Jeg har ingen interesse av å drive med sånt, jeg vil bare ha et vanlig liv jeg.
Så det er her er helt ulovlig.
Så jeg skal la de folka her få ta konsekvensene av hva de driver med, hvis jeg får sjansen.
Så det er sikkert derfor dem kødder med den arbeidssaken jeg har mot Arvato/Microsoft og.
At politiet ikke ville hjelpe meg i den saken, for de var involvert fra før, dem sendte meg inn der, fra Reed vikarbyrå, gjennom Randstad vikarbyrå.
Så det tror jeg er såpass spesielt at de vikarbyråene samarbeider sånn, så det må ha vært noen i myndighetene som har trukket i tråder.
Jeg skal se om jeg finner den fila, hvor man ser visittkortene til Reed og Randstad kontaktpersonene mine, hvor Reed-personen sendte meg rett til Randstad-personen, etterhvert, som sendte meg til Arvato/Microsoft.
Så det her er helt på tryne.
Her er det noe krig, mellom noe 'mob'/mafia og New World Order kanskje.
Noe sånt.
Så da er Magne Winnem ikke 'mafian' da kanskje.
Men han er Illuminati, som kriger mot 'mob'/'mafian'?
Hvem vet.
Jeg skal se om jeg finner den fila.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er det nevnte bildet:
PS 2.
Hun Marianne, team-leader på Arvato, hun var nok også noe sånn New World Order-greier.
Hun spurte meg.
'Er du fra Randstad eller Gap'.
'Randstad'.
'Det er bra'.
Som om det var noe spesielt med det.
Jeg lurer på hva de fra Gap-vikarbyrået er da.
Men men.
Hun Margo, fra Australia, som jeg traff på hostellet, i august 2005 da.
Hun ga meg et visittkort til Gap.
Men jeg kontakta ikke dem, for dem hadde mye kjedelige fabrikkjobber visstnok.
Men hun Margo dukka opp på Arvato hun og da.
Så jeg prata med henne et par ganger der.
Men hun var veldig konform og stiv og sånn da.
Og hun hadde noe problemer med munnen, så den så alltid ganske spesiell ut vel.
Jeg traff henne også en gang på Paradise St. busstasjonen og, husker jeg.
Der hvor kjøpesenteret Liverpool One er nå.
Men men.
Men om det var noe med henne.
Hvem vet.
Det er mye rart.
Vi får se hva som skjer.
PS 3.
Og jeg husker hva Magne Winnem sa.
Like etter at han introduserte meg for Anne-Kathrine Skodvin.
Dette var like etter at jeg var ferdig med militæret.
Og det var på Rimi Munkelia, mellom Lambertseter og Bergkrystallen.
Da sa Magne at jeg hadde noen problemer med familien, eller 'familien' kanskje, til Anne-Kathrine.
Så de er nok noe New World Order-greier.
Magne sier at han var sur på Anne-Kathrine, og hadde problemer med henne, og derfor slutta som butikksjef i Rimi.
Men det var nok bare noe unnskyldning.
Så sånn er det.
For jeg husker en gang jeg dro til Magne, for å låne noen penger av han, for noe hadde bedt meg ut på byen, eller noe, en dag før jeg fikk lønninga, eller noe.
Og da var Magne helt på tuppa, og viste meg for en annen kar i Spikkestad.
Mulig politimann?
Han viste meg ved minibanken der, og var tydelig redd for meg da, synes jeg det virka som.
Så han hadde nok gjort noe galt.
En annen gang så skulle han absolutt dra meg med i akebakken osv., med en av ungene sine.
Han ville ikke prate med meg, når jeg var på besøk.
Hvis jeg ville prate med han, så måtte jeg bli med dem i akebakken da.
Jeg ble med for å være høflig da.
Så det var ganske dårlig behandling fra han Magne Winnem, vil jeg si.
Og der var det en lokal politimann også, som han skulle møte.
Så hvorfor han Magne Winnem skulle dra meg med i akebakken, det kan man lure på.
Var det for å sette meg i noe felle ovenfor han lokale politimannen, eller noe?
Hva vet jeg.
Men jeg tror Magne Winnem nok er noe Illuminati.
Og også Skodvin da antagelig.
Og hun Marianne Høkås da, fra Arvato, hva kan hun ha vært da.
Det må ha vært noe New World Order-greier det og da.
Hva vet jeg.
Det skal ikke være lett.
Det er helt sikkert.
PS 4.
Og Arne Risnes og Irene Ottesen i Rimi.
De var nesten som et slags team.
Så de var nok noe Illuminati.
Men de spurte meg om han David Hjort, om han brukte narkotika osv.
Som om de var politifolk da.
Etter et butikksjef-møte på Sinsen, så ville de gjerne kjøre meg et eller annet sted da.
Men hva David Hjort var da.
Han var nok ikke Illuminati da.
Det må jeg nesten tenke mer over.
Vi får se.
Dem ble jo angrepet en gang, da jeg gikk sammen med dem, og søstra til David Hjort, på et sted som het, ja hva het det da, det het den sorte enke var homosted først, og så ble det ungdomssted omtrent, og jeg var med David Hjort og dem da, dvs. Linn Korneliussen og søstra til David, Venevil, og kusina til David vel.
Og da ble vi angrepet av en gjeng med pene unge jenter.
Som skikkelig banka søstra til David og dama til David.
Så jeg måtte hjelpe hun Linn, og få henne vekk fra de som angrep, for hun holdt på å bryte sammen.
Hun var fra oppe i Florø, så hun var ikke så vant til sånn bråk, tror jeg.
Hun bare begynte å sippe, så å si.
Men da fikk vi kontrollen da.
Og da ble hun som dirigerte fire jenter, i en slags nesten militær-formasjon, hun ble vel da taua inn av politiet, tror jeg.
Noe sånt.
Men David Hjort, han bodde på Bjørndal, og hadde det norske flagget fra terrassen.
Men hvordan gruppering han var, det er ikke lett å si.
Han var nok noe 'mafian' han da.
Det vil jeg nok tippe.
Jo, det stemmer vel.
Kanskje vi snakker tre grupperinger her.
Mafian/mob, politiet og Illuminati?
Hva vet jeg.
Mafian og mob er vel ikke det samme heller, sikkert.
Nei, vanskelig å si.
Jeg får tenke mer her tenker jeg.
Vi får se.
Møte på the Jobcenter. (In Norwegian)
Jeg var på et møte på the Jobcenter idag.
Det er sånn der, at de tre første månedene man er arbeidsledig, så skal man møte hver fjortende dag.
(For arbeidsledighetspengene utbetales hver 14. dag da).
Men etter tre måneder, så skal man plutselig begynne å møte hver uke.
Og det er greit nok det, vil jeg si.
Det kan man ikke klage på.
Men, idag så fikk jeg noe som jeg vel må si var en slags trussel.
Neste gang, eller neste gang der igjen, sa dama der, ei dame i 40-50 årene, med lyst hår.
Hun sa det nesten som en trussel.
Men jeg vet at jeg har arbeidsledighetspenger lenger enn det, til mai en gang vel.
Så jeg 'frøys' nesten, for jeg ville høre hva som skjedde da, etter de seks ukene.
Men da sa hun ikke noe.
Da var det visst bare tilbake til møte hver fjortende dag igjen.
Men her lå det en trussel under altså.
Det skjønte jeg, for ellers ville det ikke vært noe vits i å ha sagt den setningen for hun dama.
Og heller vel ikke noe vits å ha de ekstra møtene, etter tre måneder.
Men det som skjer da, etter at man har vært arbeidsledig i fire og en halv måned, det er vel at man blir sett på som et 'håpløst tilfelle', kan jeg tenke meg.
Også begynner politiet å kødde med deg.
Og setter deg inn i en jobb, som jeg jobbet i på Arvato/Microsoft, hvor de bare kødder med deg, og aldri lar deg få kontrollen tilbake igjen, selv hvis du slutter.
At du blir som en slags person uten rettigheter, når du jobber der.
Du havner i 'the Slaughterhouse' da.
Sånn lurer jeg på om det er, og om det var det hun dama på the Jobcenter begynte å true om, på en såkalt 'si A men ikke B'-måte.
(Fordi hun kunne ikke si B, for det Slaughterhouse-greiene er egentlig ulovlig).
Noe sånn lurer jeg på om det er som foregår.
Så sånn er det.
Det får vel være lov å lure ihvertfall, det får man håpe.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Det er sånn der, at de tre første månedene man er arbeidsledig, så skal man møte hver fjortende dag.
(For arbeidsledighetspengene utbetales hver 14. dag da).
Men etter tre måneder, så skal man plutselig begynne å møte hver uke.
Og det er greit nok det, vil jeg si.
Det kan man ikke klage på.
Men, idag så fikk jeg noe som jeg vel må si var en slags trussel.
Neste gang, eller neste gang der igjen, sa dama der, ei dame i 40-50 årene, med lyst hår.
Hun sa det nesten som en trussel.
Men jeg vet at jeg har arbeidsledighetspenger lenger enn det, til mai en gang vel.
Så jeg 'frøys' nesten, for jeg ville høre hva som skjedde da, etter de seks ukene.
Men da sa hun ikke noe.
Da var det visst bare tilbake til møte hver fjortende dag igjen.
Men her lå det en trussel under altså.
Det skjønte jeg, for ellers ville det ikke vært noe vits i å ha sagt den setningen for hun dama.
Og heller vel ikke noe vits å ha de ekstra møtene, etter tre måneder.
Men det som skjer da, etter at man har vært arbeidsledig i fire og en halv måned, det er vel at man blir sett på som et 'håpløst tilfelle', kan jeg tenke meg.
Også begynner politiet å kødde med deg.
Og setter deg inn i en jobb, som jeg jobbet i på Arvato/Microsoft, hvor de bare kødder med deg, og aldri lar deg få kontrollen tilbake igjen, selv hvis du slutter.
At du blir som en slags person uten rettigheter, når du jobber der.
Du havner i 'the Slaughterhouse' da.
Sånn lurer jeg på om det er, og om det var det hun dama på the Jobcenter begynte å true om, på en såkalt 'si A men ikke B'-måte.
(Fordi hun kunne ikke si B, for det Slaughterhouse-greiene er egentlig ulovlig).
Noe sånn lurer jeg på om det er som foregår.
Så sånn er det.
Det får vel være lov å lure ihvertfall, det får man håpe.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
Liverpool One, det er det nye kjøpesenteret, i Liverpool.
Det ser ut som gater da, mellom butikkene i området som utgjør Liverpool One da.
Men gatene eies av senteret og Grosvenor, et eiendomsfirma, da.
Så jeg vet ikke om man kan si at dette er noe New World Order-greier?
Grosvenor har egne vakter, som jeg har lest om i lokalavisa her.
Så tiggere og sånn, det ser man ikke i Liverpool One-'gatene', eller hva man skal kalle dem.
Mange synes vel det er fint, så dem driter vel i det.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg hengte meg opp i etter å ha lest om det i Liverpool Echo eller Daily Post, var det vel.
Man ser også at det er mer vanlig å tulle med flagget i Storbritannia, enn i Norge, som man kan se at en klesbutikk i Liverpool One gjorde.
(Siden dette var et tema på bloggen igår).
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det er mye folk i gatene, etter klokka 12 er det vel, tror jeg, at lunchen begynner kanskje.
Men men.
(Som man kan se på bildene over).
Mer da.
Dette er sang som jeg så på Super Channel, må det vel ha vært, i 1989, da jeg bodde på Bergeråsen.
Da viste jeg vel ikke hva Dalek-er var akkurat.
Jeg husker jeg spilte den her sangen for Espen Melheim, fra Bergeråsen, som var på besøk hos meg i Leirfaret, like før faren min solgte leiligheten.
Han tålte visst ikke den sangen her.
Men sånn er det.
Jeg vet ikke hva det var han tenkte på.
Han dro meg med på løpetur i skogen, nesten mot min vilje, og prata nedsettende om søstra mi og vennene hennes.
Så han skulle vel bestemme livsstilen min, tror jeg.
Som om han hadde noe med det.
Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så det siste jeg trengte var en idiot av en nerd, unnskyld uttrykket, som skulle bestemme livsstilen min for meg.
Hva faen er det for noe piss?
Men men.
Her er ihvertfall videoen til sangen, som gikk på Super Channel i 1989, var det vel:
PS 3.
Espen Melheim, han trodde Timelords-sangen var musikken til søstra mi.
Også trodde han vel at musikken sneik seg inn i huet mitt, og vaska bort alle hjernecellene mine, sånn at jeg ikke klarte å tenke selv.
Så han tror jeg også er del av noe nettverk som har kødda med meg.
Noe norsk 'mafian'?
Faren hans var i HV husker jeg.
Og han Espen har kødda med meg i noen plott som involverte stesøstra mi og Anne Uglum og Annika Horten, husker jeg ihvertfall.
Og jeg tror det var noe kødd med den jakka som faren min kjøpte i Karlstad, i 1981 eller noe, som ble borte, og Espen fant den igjen våren 1982, husker jeg, og var der med en voksen person, tror jeg, ei dame vel, og ga meg jakka i en plastpose, som jeg ga til faren min, og han ble skuffa vel.
Så her må det ha vært noe Espen Melheim-plott, vil jeg si.
Han var egentlig ganske nerd, iforhold til gjennomsnittet, så han har nok lett for å ta feil av ting som har med mennesker tror jeg.
Så han burde kanskje holde seg mer til sånne tekniske ting, som datamaskiner osv., enn å begynne å bruke dømmekraften sin til å dømme mennesker, for det tror jeg ikke han egner seg så bra til, skal jeg være ærlig.
Han var vel ikke noe interessert i musikk heller så.
På 80-tallet så var det vel sånn at alle som ikke hørte på mainstream-musikk fikk merkelapper kanskje.
Men det er ikke sånn, som noen vel tror, at hvis du leser f.eks. klassekampen, så er du kommunist.
Eller sosialist da.
Det er ikke sånn at hva du leser og hører på nødvendigvis bestemmer hvem du er.
Folk har vel en dømmekraft da, som de kan bruke, til å gjøre seg opp en mening, om hva de leser og hører.
Det er ikke sånn at Dagbladet eller Klassekampen eller Dagens Næringsliv, går rett inn i huet ditt, og programmerer deg.
Men kanskje enkle mennesker, som Espen Melheim, tror det.
Det er mulig.
Så har han drivi og kødda med meg, for at jeg hørte på musikk som han trodde var søstra mi sin.
Men det er faktisk sånn at folk har rettigheter.
Og hvis jeg finner ut at noen har kødda med meg så skal jeg faen meg ta å rive ut innvollene dems, eller noe lignende, passende straff, for det er lite som gjør meg så forbanna som at hvis folk kødder med rettighetene mine.
Det skal dem faen meg få angre, hvis jeg får sjansen.
Så sånn er det.