onsdag 3. juni 2009
Jobbsøking i England: Her har jeg prøvd å skrive et såkalt 'Cover Letter', hvor jeg har prøvd å bruke noe av det jeg lærte på møtet i forrige uke. (N)
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool 3/6/09
L2 2AE
Packaging Sales Executive
I've been working as a Company Researcher, in the Packaging-industry, on behalf
og Pacaging Europe, for one and a half years, untill a few months ago, so I know
the Packaging-industry well.
I've also been studying Marketing, Economy and Management, at University-level.
I'm also an awarded shop-manager, from when I was working for the food-shop
chain Rimi, in Norway, in 2001. (Se CV for more details).
I'm also hard-working and committed, so I hope to get to an interview!
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
Jeg anmeldte noen 'hatere' i Norge igjen, som driver å skriver hat-blogg, og som jeg ikke vet hvem er. (In Norwegian)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hat-blogg, for 3. gang.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jun 3, 2009 at 8:44 PM | |
|
To: post.oslo@politiet.no | ||
| ||
Jobbsøking i England: Jeg var på møte med 'Personal Adviser', i forrige uke, siden de syntes at CV-en min var litt kjedelig på the Jobcenter. (N)
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Meeting at the Job-center last week
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jun 3, 2009 at 6:41 PM | |||||
|
To: margaret.hudson@connexionslive.com | ||||||
| ||||||
PS.
Her er den nye CV-en, med 'Personal Profile':
Curriculum Vitae
Personalia:
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
L2 2AE
Phone: 0151 236 3298
Mobile: 0754 866 7680
E-mail: eribsskog@gmail.com
Personal Profile:
I'm a hardworking and committed person who has very good management and communication-skills.
I've studied Computing, (with some Management, Marketing & Economy-modules), at University-level.
In 2001 I recieved an award, 'Rimi Goldmines', in shop-management, in Norway. An award that only
a handfull of Rimi's 500 shop-managers recieve every year.
At school, I was always one of the best in my class, and in 1988, I was allowed to study in the county of
Buskerud, in Norway, even if I lived in the neigbour county of Vestfold, since I was one of the ten best students
that year, who wanted to study in the closest city, Drammen, who is in the neigbour-county from the town of
Berger, where I lived.
Work:
March 2007 - November 2008, Self-Employed, Company-Researcher
(Working as a freelancer, doing research on Scandinavian companies in the
packaging-industry, for a database, www.packagingdatabase.com, on behalf
of Packaging Europe, Norwich).
June 2006 - December 2006, Arvato Services Ltd, Liverpool.
Multi-lingual Contact Centre Representative on Bertelsmann Arvato's
Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign.
(There were some problems with bullying from managers etc., at Arvato, so
I thought I had to start an employment-case, to manage to continute working
there, which can be found in this link: http://www.scribd.com/groups/view/14830-
arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation).
August 2005 - June 2006, Randstad Employment Agency, Liverpool.
Multi-lingual Contact Centre Representative on Bertelsmann Arvato's
Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign.
March 2005 - July 2005, Løvås Farm, Larvik, Norway.
Farm-work on a farm owned by relatives in Norway.
(Due to problems with getting my home-university to approve the modules
from the University of Sunderland, and the study-finance from Norway
being very delayed due to this.).
June 2003 - August 2004, Rimi Langhus, Ski, Norway.
Team-leader, food-shop, part-time.
August 2002 - January 2004, Rimi Bjørndal, Oslo, Norway.
Team-leader, food-shop, part-time.
May 2001 - August 2002, Rimi Langhus, Ski, Norway.
Food-shop Manager, full-time.
August 2000 - May 2001, Rimi Kalbakken, Oslo, Norway.
Food-shop Manager, full-time.
October 1998 - August 2000, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Food-shop Manager, full-time.
May 1996 - October 1998, Rimi Bjørndal, Oslo, Norway.
Assisting Manager, Food-shop, full-time.
January 1996 - April 1996, Chinatown-expressen, Eiksmarka, Norway.
Chinafood-delivery in Oslo West and Bærum. part-time.
February 1995 - August 1995, Norsk Idrettshjelp, Oslo, Norway.
Telemarketing, part-time.
January 1995 - May 1996, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Assisting Manager, Food-shop, full-time.
June 1994 - December 1994, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Team-leader, Food-shop, full-time.
August 1993 - June 1994, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Food-shop employee, full-time.
March 1993 - March 1993, Action Arcades, Lørenskog, Norway.
System-development, Accounting-program, part-time.
December 1992 – August 1993, Rimi Munkelia, Oslo, Norway.
Food-shop employee, part-time.
August 1992 – June 1993, Terningmoen, Elverum, Norway.
Norwegian Army, infantry, conscription-service.
August 1991 - December 1992, OBS Triaden, Lørenskog, Norway.
Food-shop employee, part-time.
September 1990 – August 1991, OBS Triaden, Lørenskog, Norway.
Food-shop employee, full-time.
August 1990 – September 1990, Det Norske Hageselskap, Oslo, Norway.
Office-work for the publication Norsk Hagetidend, full-time.
Sept. 1988 - aug. 1989, CC Storkjøp, Drammen, Norway.
Food-shop employee, part-time.
Education:
September 2004 - February 2005, University of Sunderland.
Study abroad, Computing.
August 2002 - June 2004, Oslo University College, Oslo, Norway.
Høgskolekandidat, a two year degree in Information Technology.
August 1991 - June 1992, NHI, Oslo, Norway.
2nd year NHI-candidate. (Computing, University-level).
August 1989 - June 1990, NHI, Oslo, Norway.
1st year NHI-candidate. (Computing, University-level).
August 1988 - June 1989, Gjerdes VGS., Drammen, Norway.
3rd year upper secondary school. Business-school. Computing-line.
August 1987 - June 1988, Sande VGS., Sande, Norway.
2nd year upper secondary school. Business-school. Marketing-line.
August 1986 - June 1987, Sande VGS., Sande, Norway.
1st year upper secondary school. Business-school. Office-line.
Courses:
Numeracy, Level 2, February 2009.
Learn Direct, Liverpool.
ECDL (European Computer Driving Licence), January 2009.
Learn Direct, Liverpool.
Literacy, Level 2, November 2008.
Learn Direct, Liverpool.
Participated on many courses for food-shop managers, arranged by Hakon-gruppen (now ICA), 1992 – 2004:
- Practical management.
- Employment-law.
- Food-shop economy.
- Food-shop security.
- Etc.
NT Server Core Tech, May 1998.
Global Knowledge Network, Skullerud, Oslo.
Summer-school, English, Brighton, 1988.
EF Language-courses.
Summer-school, English, Weymouth, 1986.
EF Language-courses.
Summer-school, English, Brighton 1985.
STS Language-courses.
Licences:
Drivers-licence.
References:
Tim Sykes, Editor, Packaging Europe, Norwich, phone: 0160 341 4444
E-post til Politiet i Oslo. (In Norwegian)
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Vedr. anmeldelse av 01.06.09
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jun 3, 2009 at 5:48 PM | |
|
To: Per Erik Bærø <per.erik.baro@politiet.no> Cc: post@spesialenheten.no | ||
| ||
Jeg sendte en ny anmeldelse på hat 'fan club'-blogg, til Politiet i Oslo. (In Norwegian)
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hat-blogg, for 3. gang.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jun 3, 2009 at 6:33 AM | |
|
To: post.oslo@politiet.no | ||
| ||
En Gjedde, (Christian Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet), er med i Israels Venner, på Stortinget. (In Norwegian)
Jeg har jo skrevet om på bloggen, at jeg er fra adelsfamilien Gjedde, på morssiden, gjennom min mormor, Ingeborg Ribsskog, som stammer fra bl.a. en dame som het Maren Gjedde, som stammer fra Ove Gjedde, han som koloniserte Trankebar for Danmark-Norge, blant annet.
Han bodde også i Norge, og var lennsmann, (en slags 'reservekonge'?), for danskekongen, i Brundlandes, Kongsberg, Numedal og Skjeberg, tror jeg det var, og en del andre steder.
Så han fikk en del 'løsunger' i Norge, blant annet den slekten vi kjenner som Tybring-Gjedde, stammer fra disse 'løsungene', såvidt jeg har skjønt.
Mens jeg derimot, er fra den ekte Gjedde-slekten, på morssiden, den slekten som har vært innenfor ekteskapet da, for å si det sånn.
(Dette mener jeg helt sikkert at bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, har fortalt meg, at disse Tybring-Gjeddene, de er ikke så fine).
Men samme det.
Jeg har jo tidligere skrevet om dette, at det virket som at denne Gjedde-slekten ble tatt over av kabbalistene, på 1800-tallet i Danmark, og at Didrik Galtrup Gjedde, bygde om slottet Højris, på Jylland, til et såkalt 'hekseslott', med gifthave, rundt tårn, med rundt bord, og med en zodiac øverst på tårnfasaden, som ser ut som en klokke nesten, og dette var bygget i nygotisk stil da.
'Dracula-slott stilen'.
Så sånn var det.
Og jeg har også skrevet om at nok også bestemor Ingeborg, er i noe djeveldyrker/hekse-kult, Illuminati, som nok slekter på den jødiske mystifismen, som vi finner i kabbalah osv.
Og så viser det seg at en av de norske 'løsunge' Gjeddene da.
De er med i Israels Venner, på Stortinget, som vel kanskje kan kalles Norges svar på Bilderberg-gruppen:
Christian Tybring-Gjedde (FrP)
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/05/siv-jensen-david-rockefeller-og-henry-kissinger/
Så kabbalistene har nok kuppa denne Gjedde-familien.
Jeg skjønner at det er noe spesielt med den familien, for jeg fikk et sånn sølv-ølkrus, fra 1700-tallet, hvor det var en løve med krone på, på ølkruset.
Så da tror jeg det var fordi de var konger av Skåne, så og si, den gang Danmark var tre kongedømmer.
Derav utrykket 'tre kroner', som svenskene har forsvensket senere til 'tre kronor', navnet på det svenske ishockey-laget.
Det danske tre kroner, var Skåne, Skjælland (og Fyn), og Jylland vel.
Mens det svenske tre kronor, er vel Skåne, Svealand og Gøtaland.
Noe sånt.
Men det som skjedde, da 'tyskerne' fikk kongemakten i Danmark.
Det var at kongen i Danmark, (og Skjælland da), den kongelinjen døde ut, tror jeg det var.
Så, spurte regjeringen, vel, om en adelsmann på Jylland ('kongen av Jylland'?), ville være konge.
Men han sa, spørr heller min fetter i 'Sachsen-Anhalt-Oldenburg-Schleswig-Meclemburg' (les: noe tysk noe), grev Oldenburg, eller hva tittelen var.
Men, de skulle vel ikke spurt Oldenburg da, mener jeg.
Nei, da skulle de ha spurt kongen i Skåne!
Gjedde da.
For de hadde så mange slott i Skåne, har jeg lest om på internett, så forfedrene til Ove Gjedde, de må nok ha vært som konger der, i Skåne, på 1400-tallet f.eks.
Noe sånt.
Så da skulle de ikke ha spurt de tyske Oldenburgerne i Danmark.
Nei, de skulle ha spurt Gjeddene.
Så her var det juks i Danmark, det må man si.
(Det var nok antagelig dette Shakespeare tenkte på, da han skrev at 'det er noe råttent i Danmark', i skuespillet 'Kong Lear', eller hva det var, det er nok ikke umulig).
Så egentlig så skulle Gjeddene ha vært konger i Danmark, vil jeg tippe.
Men i København, så var de snobbete, og likte ikke det at Gjeddene bodde på den skandinaviske halvøya.
For danskene er jo på det europeiske fastlandet.
Så sånn er det.
Så derfor ble Gjeddene, de ble ikke visst den respekten de burde ha blitt visst.
Også vet vi jo det, at kongehuset i Norge, også er fra de tysk-danske Oldenburgerne.
Men de i Norge, skulle da også ha vært fra Gjedde, egentlig, vil jeg si da.
Så egentlig så betyr nok det sølvkruset, som jeg fikk, at jeg nok ikke bare er konge over Trankebar og Skåne, som jeg først trodde.
Men jeg vil også si at jeg nok også er konge over Danmark og Norge.
Så nå er jeg litt irritert på de her Harald og kronprins Haakon og de.
Nå begynner jeg å skjønne hvorfor jeg ikke får rettighetene mine i Norge her.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Dette kan stemme, for jeg hadde en onkel Håkon, på Bergeråsen, som da jeg var guttunge, dreiv og skulle gi meg Kongen av Danmark, osv.
Og han Håkon er ganske lur, og også ganske gjerrig, når det gjelder godteri, så det lå nok noe bak det.
Og mora mi pleide å henge opp plakater av svenskekongen osv., på rommet mitt, da jeg var sånn 5 år, og bodde i Mellomhagen på Østre Halsen, i Larvik.
Så her var nok et eller annet greier, som har foregått.
Ellers sa var bare mora mi litt rar, det er mulig.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om at Shakespeare sa at det var noe råttent i Danmark:
This is one time when the popular misquotation—"Something's rotten in Denmark"—is a real improvement on the original. But you ought to be careful around purists, who will also remember that the minor character Marcellus, and not Hamlet, is the one who coins the phrase. There's a reason he says "state of Denmark" rather than just Denmark: the fish is rotting from the head down—all is not well at the top of the political hierarchy.
http://www.enotes.com/shakespeare-quotes/something-rotten-state-denmark
PS 3.
Og Oldenburgerne ble kronet som konger av Danmark, på 1500-tallet, var det vel.
(Skal jeg sjekke).
Slekten kom i 1448 på den danske tronen, den norske i 1450 og den svenske i 1457 med kong Christian I.
(Det kan virke litt som om at jeg også egentlig er konge av Sverige, det får jeg sjekke litt mer om senere, selv om det selvfølgelig ikke er så fint, så jeg tror jeg avstår Sverige og nøyer meg med Skåne).
Men men.
(Pluss Jemtland og Herjedalen da selvfølgelig).
Og så må jeg sjekke når Shakespeare skrev 'Hamlet' da.
PS 4.
Hamlet er en tragedie av William Shakespeare, som antas å ha blitt skrevet mellom 1599 og 1601
http://no.wikipedia.org/wiki/Hamlet
Så her ser vi at det tullet som skjedde i Danmark, med at de valgte tyske konger, det når fram til England, og blir kjent der. Og 150 år etter ca., så skriver Shakespeare om dette, i et av sine mest kjente verk, at noe er råttent i Danmark, (siden de valgte Oldenburgerne og ikke Gjeddene til konger da selvfølgelig).
Så sånn er nok det.
Han bodde også i Norge, og var lennsmann, (en slags 'reservekonge'?), for danskekongen, i Brundlandes, Kongsberg, Numedal og Skjeberg, tror jeg det var, og en del andre steder.
Så han fikk en del 'løsunger' i Norge, blant annet den slekten vi kjenner som Tybring-Gjedde, stammer fra disse 'løsungene', såvidt jeg har skjønt.
Mens jeg derimot, er fra den ekte Gjedde-slekten, på morssiden, den slekten som har vært innenfor ekteskapet da, for å si det sånn.
(Dette mener jeg helt sikkert at bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, har fortalt meg, at disse Tybring-Gjeddene, de er ikke så fine).
Men samme det.
Jeg har jo tidligere skrevet om dette, at det virket som at denne Gjedde-slekten ble tatt over av kabbalistene, på 1800-tallet i Danmark, og at Didrik Galtrup Gjedde, bygde om slottet Højris, på Jylland, til et såkalt 'hekseslott', med gifthave, rundt tårn, med rundt bord, og med en zodiac øverst på tårnfasaden, som ser ut som en klokke nesten, og dette var bygget i nygotisk stil da.
'Dracula-slott stilen'.
Så sånn var det.
Og jeg har også skrevet om at nok også bestemor Ingeborg, er i noe djeveldyrker/hekse-kult, Illuminati, som nok slekter på den jødiske mystifismen, som vi finner i kabbalah osv.
Og så viser det seg at en av de norske 'løsunge' Gjeddene da.
De er med i Israels Venner, på Stortinget, som vel kanskje kan kalles Norges svar på Bilderberg-gruppen:
Christian Tybring-Gjedde (FrP)
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/05/siv-jensen-david-rockefeller-og-henry-kissinger/
Så kabbalistene har nok kuppa denne Gjedde-familien.
Jeg skjønner at det er noe spesielt med den familien, for jeg fikk et sånn sølv-ølkrus, fra 1700-tallet, hvor det var en løve med krone på, på ølkruset.
Så da tror jeg det var fordi de var konger av Skåne, så og si, den gang Danmark var tre kongedømmer.
Derav utrykket 'tre kroner', som svenskene har forsvensket senere til 'tre kronor', navnet på det svenske ishockey-laget.
Det danske tre kroner, var Skåne, Skjælland (og Fyn), og Jylland vel.
Mens det svenske tre kronor, er vel Skåne, Svealand og Gøtaland.
Noe sånt.
Men det som skjedde, da 'tyskerne' fikk kongemakten i Danmark.
Det var at kongen i Danmark, (og Skjælland da), den kongelinjen døde ut, tror jeg det var.
Så, spurte regjeringen, vel, om en adelsmann på Jylland ('kongen av Jylland'?), ville være konge.
Men han sa, spørr heller min fetter i 'Sachsen-Anhalt-Oldenburg-Schleswig-Meclemburg' (les: noe tysk noe), grev Oldenburg, eller hva tittelen var.
Men, de skulle vel ikke spurt Oldenburg da, mener jeg.
Nei, da skulle de ha spurt kongen i Skåne!
Gjedde da.
For de hadde så mange slott i Skåne, har jeg lest om på internett, så forfedrene til Ove Gjedde, de må nok ha vært som konger der, i Skåne, på 1400-tallet f.eks.
Noe sånt.
Så da skulle de ikke ha spurt de tyske Oldenburgerne i Danmark.
Nei, de skulle ha spurt Gjeddene.
Så her var det juks i Danmark, det må man si.
(Det var nok antagelig dette Shakespeare tenkte på, da han skrev at 'det er noe råttent i Danmark', i skuespillet 'Kong Lear', eller hva det var, det er nok ikke umulig).
Så egentlig så skulle Gjeddene ha vært konger i Danmark, vil jeg tippe.
Men i København, så var de snobbete, og likte ikke det at Gjeddene bodde på den skandinaviske halvøya.
For danskene er jo på det europeiske fastlandet.
Så sånn er det.
Så derfor ble Gjeddene, de ble ikke visst den respekten de burde ha blitt visst.
Også vet vi jo det, at kongehuset i Norge, også er fra de tysk-danske Oldenburgerne.
Men de i Norge, skulle da også ha vært fra Gjedde, egentlig, vil jeg si da.
Så egentlig så betyr nok det sølvkruset, som jeg fikk, at jeg nok ikke bare er konge over Trankebar og Skåne, som jeg først trodde.
Men jeg vil også si at jeg nok også er konge over Danmark og Norge.
Så nå er jeg litt irritert på de her Harald og kronprins Haakon og de.
Nå begynner jeg å skjønne hvorfor jeg ikke får rettighetene mine i Norge her.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Dette kan stemme, for jeg hadde en onkel Håkon, på Bergeråsen, som da jeg var guttunge, dreiv og skulle gi meg Kongen av Danmark, osv.
Og han Håkon er ganske lur, og også ganske gjerrig, når det gjelder godteri, så det lå nok noe bak det.
Og mora mi pleide å henge opp plakater av svenskekongen osv., på rommet mitt, da jeg var sånn 5 år, og bodde i Mellomhagen på Østre Halsen, i Larvik.
Så her var nok et eller annet greier, som har foregått.
Ellers sa var bare mora mi litt rar, det er mulig.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om at Shakespeare sa at det var noe råttent i Danmark:
This is one time when the popular misquotation—"Something's rotten in Denmark"—is a real improvement on the original. But you ought to be careful around purists, who will also remember that the minor character Marcellus, and not Hamlet, is the one who coins the phrase. There's a reason he says "state of Denmark" rather than just Denmark: the fish is rotting from the head down—all is not well at the top of the political hierarchy.
http://www.enotes.com/shakespeare-quotes/something-rotten-state-denmark
PS 3.
Og Oldenburgerne ble kronet som konger av Danmark, på 1500-tallet, var det vel.
(Skal jeg sjekke).
Slekten kom i 1448 på den danske tronen, den norske i 1450 og den svenske i 1457 med kong Christian I.
(Det kan virke litt som om at jeg også egentlig er konge av Sverige, det får jeg sjekke litt mer om senere, selv om det selvfølgelig ikke er så fint, så jeg tror jeg avstår Sverige og nøyer meg med Skåne).
Men men.
(Pluss Jemtland og Herjedalen da selvfølgelig).
Og så må jeg sjekke når Shakespeare skrev 'Hamlet' da.
PS 4.
Hamlet er en tragedie av William Shakespeare, som antas å ha blitt skrevet mellom 1599 og 1601
http://no.wikipedia.org/wiki/Hamlet
Så her ser vi at det tullet som skjedde i Danmark, med at de valgte tyske konger, det når fram til England, og blir kjent der. Og 150 år etter ca., så skriver Shakespeare om dette, i et av sine mest kjente verk, at noe er råttent i Danmark, (siden de valgte Oldenburgerne og ikke Gjeddene til konger da selvfølgelig).
Så sånn er nok det.
Flashback til 70-tallet. (In Norwegian)
Nå kom jeg på noe som skjedde, da jeg var sånn 6-7 år.
Da var jeg på besøk hos faren min, i sommerferien.
Også var vi ute med båten.
Faren min hadde en ganske rask båt, som han hadde bygget selv.
En ganske stor båt og, så naboen i Hellinga, som hadde to sønner, som var tvillinger, de var også med.
De tvillingene var kanskje 3-4 år eldre enn meg, så de var sånn 9-10 år, eller noe, da.
Også ble faren min lei av å kjøre båt, så satt han plutselig meg til å kjøre den raske speedbåten.
Innover i Drammensfjorden, tror jeg det var, i retning Holmsbu cirka.
Jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle styre, for den båten gikk ganske raskt.
Og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, hvis det dukka opp noen andre båter.
Men faren min var veldig uansvarlig, og vel også litt dum, må man si, når han trodde at jeg visste hvordan man skulle kjøre båten.
Men jeg var redd for å kjøre for nærme land.
Så jeg sikta på noen små øyer, eller skjær, som lå langt framme, nesten i horisonten da.
Og da klarte jeg å styre båten rett da.
Så da var det ikke så farlig, for andre båter kunne se at jeg holdt en rett kurs, og de øyene lå et godt stykke fra land, så hvis jeg sikta på de øyene, så kunne jeg ikke kjøre båten på land.
Den båten gikk ganske så raskt, så da kunne de nok ha skjedd en alvorlig ulykke.
De tvillingene stod og så på, at jeg kjørte, og dem var misunnelige da, for jeg var jo en del år yngre enn dem.
Pluss at jeg var fra Larvik og ikke fra Bergeråsen da.
Men jeg hadde ikke bedt om å kjøre, det var faren min som bare sa at jeg skulle kjøre.
Så gikk han bakerst i båten, sammen med han naboen, i Hellinga, og prata om et eller annet da.
Mens de tvillingene så på at jeg kjørte.
Men da kunne de begynne å klage på meg da, på at jeg kjørte rett mot de skjæra.
Men de skjæra var jo veldig langt bort, så det var kjempelang tid å si fra på da.
Men hvis jeg ikke hadde sikta på de øyene, så kunne det nok ha skjedd at jeg hadde kjørt båten på land, for jeg skjønte ikke helt hvor faren min mente at jeg skulle kjøre mot.
For det var ikke så lett å kjøre den båten, for en 5-6 åring, for den kjørte ganske raskt.
Men det viser litt hvor idiot faren min er, når det gjelder å oppdra unger osv.
Han skjønner ikke det, at unger ikke er som voksne, og skjønner alt mulig.
Jeg gikk jo litt inn i sjokk, når jeg plutselig måtte stå der og kjøre båten.
Jeg ville jo ikke skuffe faren min heller, ikke sant.
Men det gikk greit da, jeg bare styrte mot de øyene jeg, langt borte i horisonten nesten, så kjørte jeg ihvertfall ikke båten på land.
Men da ble faren min brysk da, når tvillinene sladra om det her.
Så sånn var det, men da gikk det ihvertfall greit, da kjørte jeg ihverfall ikke båten på land, men holdt en stø kurs, så andre båter også kunne holde seg unna, så vi ikke kjørte på land eller kræsja.
Så sånn var det.
Med hva faren min tenkte på, det veit jeg ikke, men det er det kanskje noen andre som skjønner.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Seinere så husker jeg at faren min prata dritt om han naboen der, til farmora mi.
At dem røyka så fælt, i stua, men at dem aldri vaska gardinene.
Det husker jeg at faren min sa til farmora mi, på kjøkkenet, i en pause fra jobben, i huset til farmora og farfaren min på Sand.
Så sånn var det.
PS 2.
Så husker jeg en gang, før det her igjen.
I Larvik, ved Østre Halsen der vel.
Ved restaurant Hvalen der kanskje.
Da dro stefaren min, Arne Thormod Thomassen med meg og søstra mi, ut med båten.
En vanlig robåt nesten, med påhengmotor da.
Og da, like etter at vi kjørte fra land, omtrent.
Da skulle søstra mi, som var kanskje 3-4 år da.
Hu skulle absolutt lene seg ut over kanten, fra båten, og se oppi vannet.
Så hu tippa over da, hu mista balansen, og begynte å tippe over kanten av båten.
Men jeg så det med en gang, hva som skjedde, så jeg rakk å holde fast i henne, før hu tippa over kanten av båten.
Så fikk hu balansen igjen, eller så kom stefaren vår, og fikk dratt hu ned i båten.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Men han Arne Thormod Thomassen, han kunne ikke svømme.
Og jeg og søstra mi, vi var bare sånn 3-4-5 år vel.
Og vi hadde ikke redningsvester, husker jeg.
Så det er mulig de foreldra våre prøvde å bli kvitt oss.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Jeg har også redda livet til broren min, Axel, en gang.
Det var sommeren 1979, må det ha vært.
Da kjørte stefaren vår, Arne Thormod, sammen med mora vår, og meg og søstra mi og halvbroren min Axel da.
Og da var det bursdagen min, 25. juli 1979.
På veien så kjørte vi innom Arendal, Grimstad og Lillesand.
Mange fine sørlandsbyer da.
Og på veien tilbake, så dro vi innom gården hvor Knut Hamsun hadde bodd, for mora vår var fan av han da.
På omvisning der.
Jeg husker at vi ble vist skrivestuen til Hamsun.
(Men det han Hamsun skreiv, det var helt umulig å tyde, husker jeg, så det som står i bøkene hans, det bør man nok ta litt med en klype salt, må man nok nesten si).
Men men.
Vi leide en hytte, i Kristiansand.
Som var like ved en gård, hvor de hadde jordbær til selvplukk.
Og like ved en bekk, hvor vi henta vann.
Så sånn var det.
Dagen vi kom dit, så lå det en død fugleunge på trappa til hytta.
Men men.
Jeg hadde fått en fotball av Arne Thormod, i bursdaggave.
En tung lærball.
Den var tyngre enn fotballer er nå for tida.
Man skulle nesten tro det var gjort noe med den ballen for å få den tung.
Så skulle søstra mi absolutt kaste ball.
At vi skulle være keeper.
Også kasta søstra mi ballen, så høyt, at det var over mål, så jeg gadd ikke å ta etter ballen.
Så snudde jeg meg rundt, og så så jeg at den tunge lærballen hadde kurs rett mot hue til Axel, som da ikke engang var et år gammel.
Så da måtte jeg dytte armen ut i lufta, og bokse ballen, så den gikk bort mot der muttern var.
Som begynte å skrike og klage da.
Så sånn var det.
Jeg har også redda livet til han gamle stefaren min en gang.
Det var i 90/91, da jeg egentlig jobba på OBS Triaden.
Men jeg måtte være med han Arne Thormod, og rydde lageret hos Forsvarets Overkommando.
Enda jeg hadde frihelg.
For de var underbemanna, og de krevde omtrent at jeg måtte jobbe der.
Så tjente jeg 4000-5000 kroner i løpet av en helg der, husker jeg.
Så sånn var det.
Men da, så stod jeg og Arne Thormod, og holdt noe greier, oppå en truck, som en ungdom fra Tønsberg vel, kjørte.
Arne Thormod var sjefen for ungdommene fra Tønsberg.
Og så, så var det en sånn bjelke, som Arne Thormod ikke så.
Og han som kjørte trucken, han var nesten blind da.
Eller overarbeida, for vi jobba så mye overtid.
Så, jeg og Arne Thormod, vi stod oppå jekken, som var jekka opp, så vi var høyere enn førerhuset da.
Så førerhuset gikk klar av bjelken.
Men huene til meg og Arne Thormod, de gikk rett mot bjelken da, for han sjåføren, stoppa ikke.
Så da måtte jeg begynne å prøve å få Arne Thormod til å skjønne faren.
Så da måtte jeg klappe han oppå hue, oppå de grå krøllene hans.
Og han er en ganske myndig mann, så det hadde i og for seg vært enklere og ikke gjort det.
Men da skjønte han poenget da.
Det var nok den eneste måten å få han til å høre fort nok, for han hørte nok ikke vanligvis så mye på meg, siden jeg var leieboer hos dem, og også var ny i den sjaue-jobben da.
Men da skjønte han poenget.
Så jeg så at han kom seg under, også kom jeg meg akkurat under bjelken selv.
Men det var nesten at begge fikk hue i bjelken.
Jeg kunne ha redda meg selv, og driti i Arne Thormod, men det hadde vel ikke vært så artig å levd med etterpå.
Men det tok jo litt tid, å forklare det her da.
Så det ble til, at jeg dukka sist da, for jeg skulle liksom se at han Arne Thormod skjønte det da.
Så det var bare såvidt, på det hengende håret, eller hva man sier, at jeg ikke fikk bjelken i hue selv da.
Og han som kjørte trucken han bare smilte, og var helt hemma eller idiot, eller hva man skal kalle det.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Bare noe jeg kom på.
Og en gang faren min og Eirik Thorhaldsson jobba på huset til onkelen min, i Son.
Så måtte jeg være med dit, av en eller annen grunn.
Så holdt dem på å sovne på veien tilbake.
Så da holdt jeg meg våken og sa fra da, at faren min ikke måtte sovne ved rattet.
Men det var ikke noe spesielt i og for seg da.
Så man kan vel ikke si at jeg akkurat redda livet dems.
Magne Winnem hadde en kamerat som het Stein.
Og vi skulle på russefest, i Kongsberg, 1. mai 1989.
Og da, så så ikke han Stein svingen.
Så satt jeg foran.
Så klarte jeg ikke å si et ord, enda jeg jo så at vi kjørte rett mot starten av autovernet.
Men da sa han Magne Winnem i baksetet, han så at vi kjørte ut, så han fikk sagt fra.
Men jeg kjente ikke han Stein, så jeg bare satt der og fikk ikke sagt noe.
Så det var litt spesielt, da må man vel si at han Magne Winnem redda vårs der, siden han Stein ikke så autovernet og venstresvingen.
Hvis det ikke var noe plott da, men det tenkte jeg ihvertfall ikke da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og en gang jeg var på fylla, i Ayia Napa, på Kypros, sommeren 1998.
(Jeg kjøpte en sånn uspesifisert sydentur).
Da skulle jeg og en kar som jeg havna i samme leilighet med, siden begge kjøpte uspesifiserte reiser.
En som jobba for Bakers, og var fra Vestlandet vel.
Hva het han da, Nicklas.
Noe sånt.
Og da holdt jeg på å bli kjørt ned av en bil som råkjørte, da vi gikk ut fra diskoteket.
Så det kan godt ha vært noe plott, for den bilen kjørte skikkelig fort.
Det kan ha vært noe plott fordi jeg sang norske fotball-landslaget sanger, i fylla, i køen utafor et mer eller mindre engelsk diskotek der.
Men da fikk han Nicklas, dytta meg ut av veien for den bilen da.
Så jeg hadde nok antagelig kunne ha blitt truffet av den bilen, for den bilen prøvde nok ikke å bremse, eller noe.
Det var en som kjørte drit-fort, i noen sånne gater, som var bygater da, som man kanskje ville ha kjørt i 30 km i timen i, i Norge.
Men det her var også på kvelden, med masse fulle folk i gatene, så det kunne nesten ha vært noe mordforsøk omtrent.
Å råkjøre sånn, i gater, hvor det var så mye fulle folk.
Men men.
Så jeg skylder egentlig han der Nichlas, han skylder jeg nok en tjeneste, eller nesten livet, må man vel nesten si.
Jeg hadde kanskje ikke dødd, av å bli påkjørt sånn, men jeg hadde nok flydd noen meter gjennom lufta, og kunne nok ha dødd, eller ihvertfall blitt alvorlig skada.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Da var jeg på besøk hos faren min, i sommerferien.
Også var vi ute med båten.
Faren min hadde en ganske rask båt, som han hadde bygget selv.
En ganske stor båt og, så naboen i Hellinga, som hadde to sønner, som var tvillinger, de var også med.
De tvillingene var kanskje 3-4 år eldre enn meg, så de var sånn 9-10 år, eller noe, da.
Også ble faren min lei av å kjøre båt, så satt han plutselig meg til å kjøre den raske speedbåten.
Innover i Drammensfjorden, tror jeg det var, i retning Holmsbu cirka.
Jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle styre, for den båten gikk ganske raskt.
Og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, hvis det dukka opp noen andre båter.
Men faren min var veldig uansvarlig, og vel også litt dum, må man si, når han trodde at jeg visste hvordan man skulle kjøre båten.
Men jeg var redd for å kjøre for nærme land.
Så jeg sikta på noen små øyer, eller skjær, som lå langt framme, nesten i horisonten da.
Og da klarte jeg å styre båten rett da.
Så da var det ikke så farlig, for andre båter kunne se at jeg holdt en rett kurs, og de øyene lå et godt stykke fra land, så hvis jeg sikta på de øyene, så kunne jeg ikke kjøre båten på land.
Den båten gikk ganske så raskt, så da kunne de nok ha skjedd en alvorlig ulykke.
De tvillingene stod og så på, at jeg kjørte, og dem var misunnelige da, for jeg var jo en del år yngre enn dem.
Pluss at jeg var fra Larvik og ikke fra Bergeråsen da.
Men jeg hadde ikke bedt om å kjøre, det var faren min som bare sa at jeg skulle kjøre.
Så gikk han bakerst i båten, sammen med han naboen, i Hellinga, og prata om et eller annet da.
Mens de tvillingene så på at jeg kjørte.
Men da kunne de begynne å klage på meg da, på at jeg kjørte rett mot de skjæra.
Men de skjæra var jo veldig langt bort, så det var kjempelang tid å si fra på da.
Men hvis jeg ikke hadde sikta på de øyene, så kunne det nok ha skjedd at jeg hadde kjørt båten på land, for jeg skjønte ikke helt hvor faren min mente at jeg skulle kjøre mot.
For det var ikke så lett å kjøre den båten, for en 5-6 åring, for den kjørte ganske raskt.
Men det viser litt hvor idiot faren min er, når det gjelder å oppdra unger osv.
Han skjønner ikke det, at unger ikke er som voksne, og skjønner alt mulig.
Jeg gikk jo litt inn i sjokk, når jeg plutselig måtte stå der og kjøre båten.
Jeg ville jo ikke skuffe faren min heller, ikke sant.
Men det gikk greit da, jeg bare styrte mot de øyene jeg, langt borte i horisonten nesten, så kjørte jeg ihvertfall ikke båten på land.
Men da ble faren min brysk da, når tvillinene sladra om det her.
Så sånn var det, men da gikk det ihvertfall greit, da kjørte jeg ihverfall ikke båten på land, men holdt en stø kurs, så andre båter også kunne holde seg unna, så vi ikke kjørte på land eller kræsja.
Så sånn var det.
Med hva faren min tenkte på, det veit jeg ikke, men det er det kanskje noen andre som skjønner.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Seinere så husker jeg at faren min prata dritt om han naboen der, til farmora mi.
At dem røyka så fælt, i stua, men at dem aldri vaska gardinene.
Det husker jeg at faren min sa til farmora mi, på kjøkkenet, i en pause fra jobben, i huset til farmora og farfaren min på Sand.
Så sånn var det.
PS 2.
Så husker jeg en gang, før det her igjen.
I Larvik, ved Østre Halsen der vel.
Ved restaurant Hvalen der kanskje.
Da dro stefaren min, Arne Thormod Thomassen med meg og søstra mi, ut med båten.
En vanlig robåt nesten, med påhengmotor da.
Og da, like etter at vi kjørte fra land, omtrent.
Da skulle søstra mi, som var kanskje 3-4 år da.
Hu skulle absolutt lene seg ut over kanten, fra båten, og se oppi vannet.
Så hu tippa over da, hu mista balansen, og begynte å tippe over kanten av båten.
Men jeg så det med en gang, hva som skjedde, så jeg rakk å holde fast i henne, før hu tippa over kanten av båten.
Så fikk hu balansen igjen, eller så kom stefaren vår, og fikk dratt hu ned i båten.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Men han Arne Thormod Thomassen, han kunne ikke svømme.
Og jeg og søstra mi, vi var bare sånn 3-4-5 år vel.
Og vi hadde ikke redningsvester, husker jeg.
Så det er mulig de foreldra våre prøvde å bli kvitt oss.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Jeg har også redda livet til broren min, Axel, en gang.
Det var sommeren 1979, må det ha vært.
Da kjørte stefaren vår, Arne Thormod, sammen med mora vår, og meg og søstra mi og halvbroren min Axel da.
Og da var det bursdagen min, 25. juli 1979.
På veien så kjørte vi innom Arendal, Grimstad og Lillesand.
Mange fine sørlandsbyer da.
Og på veien tilbake, så dro vi innom gården hvor Knut Hamsun hadde bodd, for mora vår var fan av han da.
På omvisning der.
Jeg husker at vi ble vist skrivestuen til Hamsun.
(Men det han Hamsun skreiv, det var helt umulig å tyde, husker jeg, så det som står i bøkene hans, det bør man nok ta litt med en klype salt, må man nok nesten si).
Men men.
Vi leide en hytte, i Kristiansand.
Som var like ved en gård, hvor de hadde jordbær til selvplukk.
Og like ved en bekk, hvor vi henta vann.
Så sånn var det.
Dagen vi kom dit, så lå det en død fugleunge på trappa til hytta.
Men men.
Jeg hadde fått en fotball av Arne Thormod, i bursdaggave.
En tung lærball.
Den var tyngre enn fotballer er nå for tida.
Man skulle nesten tro det var gjort noe med den ballen for å få den tung.
Så skulle søstra mi absolutt kaste ball.
At vi skulle være keeper.
Også kasta søstra mi ballen, så høyt, at det var over mål, så jeg gadd ikke å ta etter ballen.
Så snudde jeg meg rundt, og så så jeg at den tunge lærballen hadde kurs rett mot hue til Axel, som da ikke engang var et år gammel.
Så da måtte jeg dytte armen ut i lufta, og bokse ballen, så den gikk bort mot der muttern var.
Som begynte å skrike og klage da.
Så sånn var det.
Jeg har også redda livet til han gamle stefaren min en gang.
Det var i 90/91, da jeg egentlig jobba på OBS Triaden.
Men jeg måtte være med han Arne Thormod, og rydde lageret hos Forsvarets Overkommando.
Enda jeg hadde frihelg.
For de var underbemanna, og de krevde omtrent at jeg måtte jobbe der.
Så tjente jeg 4000-5000 kroner i løpet av en helg der, husker jeg.
Så sånn var det.
Men da, så stod jeg og Arne Thormod, og holdt noe greier, oppå en truck, som en ungdom fra Tønsberg vel, kjørte.
Arne Thormod var sjefen for ungdommene fra Tønsberg.
Og så, så var det en sånn bjelke, som Arne Thormod ikke så.
Og han som kjørte trucken, han var nesten blind da.
Eller overarbeida, for vi jobba så mye overtid.
Så, jeg og Arne Thormod, vi stod oppå jekken, som var jekka opp, så vi var høyere enn førerhuset da.
Så førerhuset gikk klar av bjelken.
Men huene til meg og Arne Thormod, de gikk rett mot bjelken da, for han sjåføren, stoppa ikke.
Så da måtte jeg begynne å prøve å få Arne Thormod til å skjønne faren.
Så da måtte jeg klappe han oppå hue, oppå de grå krøllene hans.
Og han er en ganske myndig mann, så det hadde i og for seg vært enklere og ikke gjort det.
Men da skjønte han poenget da.
Det var nok den eneste måten å få han til å høre fort nok, for han hørte nok ikke vanligvis så mye på meg, siden jeg var leieboer hos dem, og også var ny i den sjaue-jobben da.
Men da skjønte han poenget.
Så jeg så at han kom seg under, også kom jeg meg akkurat under bjelken selv.
Men det var nesten at begge fikk hue i bjelken.
Jeg kunne ha redda meg selv, og driti i Arne Thormod, men det hadde vel ikke vært så artig å levd med etterpå.
Men det tok jo litt tid, å forklare det her da.
Så det ble til, at jeg dukka sist da, for jeg skulle liksom se at han Arne Thormod skjønte det da.
Så det var bare såvidt, på det hengende håret, eller hva man sier, at jeg ikke fikk bjelken i hue selv da.
Og han som kjørte trucken han bare smilte, og var helt hemma eller idiot, eller hva man skal kalle det.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Bare noe jeg kom på.
Og en gang faren min og Eirik Thorhaldsson jobba på huset til onkelen min, i Son.
Så måtte jeg være med dit, av en eller annen grunn.
Så holdt dem på å sovne på veien tilbake.
Så da holdt jeg meg våken og sa fra da, at faren min ikke måtte sovne ved rattet.
Men det var ikke noe spesielt i og for seg da.
Så man kan vel ikke si at jeg akkurat redda livet dems.
Magne Winnem hadde en kamerat som het Stein.
Og vi skulle på russefest, i Kongsberg, 1. mai 1989.
Og da, så så ikke han Stein svingen.
Så satt jeg foran.
Så klarte jeg ikke å si et ord, enda jeg jo så at vi kjørte rett mot starten av autovernet.
Men da sa han Magne Winnem i baksetet, han så at vi kjørte ut, så han fikk sagt fra.
Men jeg kjente ikke han Stein, så jeg bare satt der og fikk ikke sagt noe.
Så det var litt spesielt, da må man vel si at han Magne Winnem redda vårs der, siden han Stein ikke så autovernet og venstresvingen.
Hvis det ikke var noe plott da, men det tenkte jeg ihvertfall ikke da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og en gang jeg var på fylla, i Ayia Napa, på Kypros, sommeren 1998.
(Jeg kjøpte en sånn uspesifisert sydentur).
Da skulle jeg og en kar som jeg havna i samme leilighet med, siden begge kjøpte uspesifiserte reiser.
En som jobba for Bakers, og var fra Vestlandet vel.
Hva het han da, Nicklas.
Noe sånt.
Og da holdt jeg på å bli kjørt ned av en bil som råkjørte, da vi gikk ut fra diskoteket.
Så det kan godt ha vært noe plott, for den bilen kjørte skikkelig fort.
Det kan ha vært noe plott fordi jeg sang norske fotball-landslaget sanger, i fylla, i køen utafor et mer eller mindre engelsk diskotek der.
Men da fikk han Nicklas, dytta meg ut av veien for den bilen da.
Så jeg hadde nok antagelig kunne ha blitt truffet av den bilen, for den bilen prøvde nok ikke å bremse, eller noe.
Det var en som kjørte drit-fort, i noen sånne gater, som var bygater da, som man kanskje ville ha kjørt i 30 km i timen i, i Norge.
Men det her var også på kvelden, med masse fulle folk i gatene, så det kunne nesten ha vært noe mordforsøk omtrent.
Å råkjøre sånn, i gater, hvor det var så mye fulle folk.
Men men.
Så jeg skylder egentlig han der Nichlas, han skylder jeg nok en tjeneste, eller nesten livet, må man vel nesten si.
Jeg hadde kanskje ikke dødd, av å bli påkjørt sånn, men jeg hadde nok flydd noen meter gjennom lufta, og kunne nok ha dødd, eller ihvertfall blitt alvorlig skada.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.