http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/124275_gamle-forretningerPS.
Jeg skreiv på Origo, om forretninger i Larvik, og kommenterte det, som noen hadde skrevet, om butikken til noen som het Farmen der, det samme som en i klassen min het.
Så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om en historie fra Larvik, fra like før broren min ble født.
Så ville mora mi vite, hva jeg syntes at vår nye søster eller bror skulle hete, hvis det ble en gutt.
Dette må ha vært høsten 1978 da, like før Axel ble født.
Og da sa jeg, at da måtte han hete Atle, for da ble han god i fotball, for det var en i klassen min som het Atle (Farmen), og han var god i fotball.
Jeg måtte jo svare noe, syntes jeg, og dette kom litt bardus på meg.
Så jeg tror at det var kanskje derfor, at de kalte Axel noe på 'A', og som var på fire bokstaver.
Men mora mi og Arne Thomassen, de syntes kanskje at Atle ble litt for norsk.
Så valgte de Axel da.
Så jeg tror at Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, fra klassen min i Larvik, kan det virke som ihvertfall.
Mora mi sa ikke noe om hvorfor hun ikke valgte Atle, eller hvorfor hun spurte meg, i det hele tatt.
Men men.
Jeg var også med i tre frimerkeklubber, i Larvik, for jeg hadde en kamerat, som samla frimerker, som het Frode Kølner.
Dem var jeg mye hos, i Trygves gate, nesten mer enn jeg var hjemme.
Og der var det mye roligere, enn i Jegersborggate, hvor vi bodde.
For ingen var hysteriske der, sånn som mora mi kunne være.
Så da fikk man litt ro på sinnet da, når man var der.
Og faren til Frode, han jobba i E-verket, i Larvik, og han spurte flere ting, som hva er hovedstaden i Sverige, og sånn.
Han skulle vel sjekke, hvor smart jeg var, tror jeg.
Og så, så fikk han meg til å begynne å samle frimerker.
Så bytta jeg frimerker med Frode osv. da.
Men det er mulig at jeg ble lurt, men jeg skjønte det vel ganske raskt.
Men på Berger, så var det vel ingen som samla frimerker, tror jeg, så det var ikke så morsomt på Berger.
For i Larvik, så var det en frimerkeklubb, for voksne, ved torget, i samme bygget som DNC vel.
Og der tok faren til Frode, med meg og Frode da.
Så sånn var det.
Så jeg var der en gang, ihvertfall.
Det var auksjon, og jeg bydde på en pakke frimerker da.
Men jeg gjorde det feil.
For jeg hadde ikke så mye penger.
Så jeg bydde 3.50, kanskje det var.
Det var ihvertfall noe med 50 øre.
Og det var egentlig ikke lov.
Så da lo alle i frimerkeklubben, som var folk som jobba med å selge frimerker osv.
For man skulle bare by i hele kroner da, altså enten 3 kroner eller 4 kroner.
Men da var det ingen andre som bydde, så da fikk jeg kjøpe den da.
Så sånn var det.
Så var det frimerkeklubb, på skolen, som var nesten arrangert gjennom Torstrand skole vel.
Der var det konkurranser, og en gang vant jeg et russisk frimerke, med satelitter og sånn på da, et ark, som bestod av flere frimerker da.
Men det var vel mest som glansbilde kanskje, men det så kult ut da.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så hadde Atle Farmen og en som het Jacob, i klassen, de hadde også frimerkeklubb.
Og da spurte jeg om jeg fikk være med da, og det var greit, sa de.
Men jeg tok med søstra mi, Pia, (for mora mi ville at jeg skulle ta med henne, tror jeg det var, det var ikke min ide ihvertfall), og da skjønte jeg det, at de ikke likte meg da.
Pia var vel også med å spilte fotball og tror jeg, for de hadde egen fotballbane.
Men men.
Men neste gang, som de hadde møte, så lurte de meg da.
De sa at møte var hos Jacob.
Men så var det hos Atle.
Og da fikk jeg noen boller, av moren til Jacob da, siden jeg hadde blitt lurt.
Hun mora til Jacob, forklarte meg at møte i frimerkeklubben, var nede hos Atle den her gangen og da.
Men da var det litt trykket stemning, på det her frimerkeklubbmøte, så jeg dro ikke på noen fler møter der.
Men men.
Det var kanskje fordi at vi ikke hadde så god råd, eller noe, det er mulig.
Søstra mi begynte også på Torstrand skole, og da, så skulle jeg se hvordan det gikk med henne, for hun var sånn at hun begynte et år seinere.
Hun skulle egentlig ha begynt året før, men lærerne sa, at hu ikke var voksen nok til å begynne på skolen, det året hun skulle ha begynt.
Pia var også født helt på slutten av året, 25. desember, så bestemte de seg for det, at søstra mi skulle begynne året etter.
Og da leika jeg sisten, med søstra mi, og en litt tufsete gutt, i skolegården.
Så falt han gutten, og mista brillene sine, for jeg bare slo han på ryggen, for det var sisten.
Og da, så hadde visst jeg vært slem da, sa søstra mi og venninnene hennes.
Enda vi bare leika sisten.
Så kom mora til han gutten, i skolegården, og kjefta på meg.
Og det var ikke vanlig kost, når man var ni år.
Men da var de i klassen ganske greie, for da bare kom de og prata til meg, og sa at jeg måtte bli med å spille fotball, på fotballbanen.
For jeg hadde jo gått første året, på Østre Halsen skole, for vi bodde der ute, før vi flytta til Jegersborggate, så jeg hadde gått på Torstrand skole, et år mindre enn de andre da, så jeg var liksom nykommeren i klassen jeg da, selv om jeg kjente masse folk, fra oppe ved der jeg bodde, og Sølvi i klassen og, som var venninna til søstra mi.
For, jeg bodde i Larvik, i 2-3 måneder, før skolen begynte, så det var ikke sånn, at jeg ikke kjente noen på skolen, før jeg begynte der, på Torstrand skole.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
