torsdag 3. september 2009
Jeg diskuterer Merseyside-politiet mm. på Blue Kipper, et Everton-forum
http://www.bluekipper.net/index.php?showtopic=34570&st=40&gopid=875519entry875519
PS.
Her er mer om dette, (fra samme link som ovenfor):
Jeg sendte en klage til UD, om at skiltet til det norske konsulatet, her i Liverpool, er feil
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppstramming av konsultatet i Liverpool
PS.
Her er vedleggene:
Fler bilder fra Liverpool
PS.
Nå fikk the Landlord byttet termostaten til varmtvannsberederen her da.
Etter to år!
Ikke dårlig, typisk britisk effektivitet.
Hvordan klarte de å holde tyskerne unna, under 1. og 2. verdenskrig?
Det må ha vært noe sleipe triks, tror jeg.
Men men.
Men nå er det ihvertfall varmtvann her da.
For en gangs skyld, eller utrolig nok.
Helt utrolig!
To år!
Rule Britannia!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
Jeg sendte en ny e-post til avisen the Mirror
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
mirror blog
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Sep 3, 2009 at 12:44 PM | |
To: Nick.Sommerlad@mirror.co.uk | ||
|
PS.
Og her er den e-posten jeg videresendte:
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
FW: Complaint to the Chief Executive of the University of Sunderland
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Sep 3, 2009 at 12:45 PM | |
To: Nick.Sommerlad@mirror.co.uk | ||
|
Jeg må si at jeg er mer fra Berger enn jeg er fra Larvik
For Larvik var nok mer mora mi sin by.
Og Berger var mer faren min og farmora mi sitt sted.
Og jeg var nærmere faren min og farmora mi, enn jeg var mora mi, selv om faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, så visste jo ikke jeg, at det kom til å bli sånn, da jeg bodde i Larvik.
For da jeg bodde i Larvik, til jeg var ni år, så drømte jeg jo hele tida, om å flytte tilbake til det stedet der faren min og farmora mi og resten av familien til faren min var fra.
Fordi jeg bodde jo også på Bergeråsen, til jeg var tre år.
(Bergeråsen er det første stedet, som jeg husker noe fra, da vi bodde på Toppen der, på begynnelsen av 70-tallet.
Så jeg husker også litt derfra, fra f.eks. sommeren 1971, var det vel, fra før søstra mi ble født).
Da mora mi flytta til Larvik.
Så jeg huska jo alltid det, da vi bodde i Larvik, at jeg egentlig var fra Berger.
Og jeg ringte til farmora mi, fra telefonkiosk i Larvik osv., da jeg var 7-8 år.
For mora mi, og stefaren min Arne Thomassen, og også søstra mi, Pia, de var så kalde ovenfor meg, og mora vi var streng og også slem, noen ganger, og hysterisk da.
Så jeg så på Berger som hjemme.
Men jeg likte jo stedet Larvik, selv om jeg ikke likte mora mi osv.
Men jeg bodde bare i Larvik, til jeg var ni år.
Så selv om jeg likte Larvik veldig bra, så kjenner jeg jo ikke byen så bra da, annet enn fra som barn.
(Untatt butikkene, som jeg ofte var i, også som ung tenåring, når jeg besøkte mora mi, på Tagtvedt, i Larvik, hvor hu vel bodde, til jeg var sånn 15 år vel.
Så jeg kjenner Larvik fram til jeg var sånn 15 år.
Og også fra ferier, hos mormora mi, Ingeborg Ribsskog, på slutten av 80-tallet, i Stavern.
Så hvis vi tar med Stavern, så kjenner jeg Larvik, fram til jeg var sånn 20 år.
Men fra jeg var 20 til jeg var 30 år, så var jeg nesten aldri i Larvik, før onkelen min, Martin, flytta til Larvik, rundt år 2000, da pleide vi å besøke han, noen ganger, i Kvelde).
Mens ungdomstida mi og som voksen, da bodde jeg på Berger og i Oslo.
Så jeg må si at jeg er fra Berger, men at jeg har også bodd noen år i Larvik, under oppveksten.
Så først og fremst, så er jeg vel fra Berger.
Men jeg er også litt fra Larvik og Oslo da, siden jeg har bodd mange år i de byene.
Men mest er jeg nok fra Berger, (i Svelvik kommune, nord i Vestfold), etter å ha tenkt en del på dette.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så jeg kjenner Larvik og Berger, som barn og ungdom.
Men som voksen, så har jeg nesten ikke vært hverken i Larvik eller på Berger.
Som voksen, så har jeg vært litt i Drammen, (altså at jeg gikk på skole og jobba der, et år, skoleåret 1988/89), men mest i Oslo. (Hvor jeg har bodd i 15 år, siden 1989).
Så sånn er det.
Og også i Elverum, var jeg et år, i militæret, skoleåret 1992/93.
Så jeg er fra Berger og Larvik, men jeg har ikke hatt så mye med de stedene å gjøre, som voksen, siden jeg ikke har hatt så mye kontakt med familien min, hverken på mor eller farssiden, siden disse utsatte meg for omsorgssvikt, både moren og faren min, vil jeg si, under oppveksten.
Så sånn er det.
Og Berger var mer faren min og farmora mi sitt sted.
Og jeg var nærmere faren min og farmora mi, enn jeg var mora mi, selv om faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, så visste jo ikke jeg, at det kom til å bli sånn, da jeg bodde i Larvik.
For da jeg bodde i Larvik, til jeg var ni år, så drømte jeg jo hele tida, om å flytte tilbake til det stedet der faren min og farmora mi og resten av familien til faren min var fra.
Fordi jeg bodde jo også på Bergeråsen, til jeg var tre år.
(Bergeråsen er det første stedet, som jeg husker noe fra, da vi bodde på Toppen der, på begynnelsen av 70-tallet.
Så jeg husker også litt derfra, fra f.eks. sommeren 1971, var det vel, fra før søstra mi ble født).
Da mora mi flytta til Larvik.
Så jeg huska jo alltid det, da vi bodde i Larvik, at jeg egentlig var fra Berger.
Og jeg ringte til farmora mi, fra telefonkiosk i Larvik osv., da jeg var 7-8 år.
For mora mi, og stefaren min Arne Thomassen, og også søstra mi, Pia, de var så kalde ovenfor meg, og mora vi var streng og også slem, noen ganger, og hysterisk da.
Så jeg så på Berger som hjemme.
Men jeg likte jo stedet Larvik, selv om jeg ikke likte mora mi osv.
Men jeg bodde bare i Larvik, til jeg var ni år.
Så selv om jeg likte Larvik veldig bra, så kjenner jeg jo ikke byen så bra da, annet enn fra som barn.
(Untatt butikkene, som jeg ofte var i, også som ung tenåring, når jeg besøkte mora mi, på Tagtvedt, i Larvik, hvor hu vel bodde, til jeg var sånn 15 år vel.
Så jeg kjenner Larvik fram til jeg var sånn 15 år.
Og også fra ferier, hos mormora mi, Ingeborg Ribsskog, på slutten av 80-tallet, i Stavern.
Så hvis vi tar med Stavern, så kjenner jeg Larvik, fram til jeg var sånn 20 år.
Men fra jeg var 20 til jeg var 30 år, så var jeg nesten aldri i Larvik, før onkelen min, Martin, flytta til Larvik, rundt år 2000, da pleide vi å besøke han, noen ganger, i Kvelde).
Mens ungdomstida mi og som voksen, da bodde jeg på Berger og i Oslo.
Så jeg må si at jeg er fra Berger, men at jeg har også bodd noen år i Larvik, under oppveksten.
Så først og fremst, så er jeg vel fra Berger.
Men jeg er også litt fra Larvik og Oslo da, siden jeg har bodd mange år i de byene.
Men mest er jeg nok fra Berger, (i Svelvik kommune, nord i Vestfold), etter å ha tenkt en del på dette.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så jeg kjenner Larvik og Berger, som barn og ungdom.
Men som voksen, så har jeg nesten ikke vært hverken i Larvik eller på Berger.
Som voksen, så har jeg vært litt i Drammen, (altså at jeg gikk på skole og jobba der, et år, skoleåret 1988/89), men mest i Oslo. (Hvor jeg har bodd i 15 år, siden 1989).
Så sånn er det.
Og også i Elverum, var jeg et år, i militæret, skoleåret 1992/93.
Så jeg er fra Berger og Larvik, men jeg har ikke hatt så mye med de stedene å gjøre, som voksen, siden jeg ikke har hatt så mye kontakt med familien min, hverken på mor eller farssiden, siden disse utsatte meg for omsorgssvikt, både moren og faren min, vil jeg si, under oppveksten.
Så sånn er det.
Det her er Brynseng t-banestasjon. Her bytta jeg tog, to ganger om dagen, da jeg bodde på Ellingsrudsåsen, og jobba på Rimi Nylænde, på Lambertseter
PS.
Jeg begynte å jobbe på Rimi Munkelia, også på Lambertseter, i juleferien 1992.
Og jeg fikk meg lappen og bil, rundt juleferien 1996.
Så det var altså i fire år, at jeg pleide å ta t-banen mellom Ellingsrudåsen og Lambertseter da.
Det tok vel en drøy halvtime, tenker jeg, eller kanskje tre kvarter, med venting.
Noe sånt.
Og en kamerat av meg, fra skolen i Drammen, Magne Winnem, han var sjef på først Rimi Munkelia og så Rimi Karlsrud, begge på Lambertseter.
Jeg jobba fra høsten 1993, på Rimi Nylænde, som også lå på Lambertseter.
Men da jobba jeg ikke fulltid, fra starten, så jeg jobba også en del på Rimi Karlsrud, fra høsten 1993, etter at jeg var ferdig med militæret, og Winnem ble butikksjef der.
Så jeg kjente alle de tre Rimi-butikkene på Lambertseter bra, vil jeg si.
Det var f.eks. ei dame som het Sophie, (med noe fransk etternavn, tror jeg), som jobba på Rimi Karlsrud, og som jeg ble kjent med såvidt der.
Og hun dukka noen ganger opp, på samme t-banen, tilbake mot byen, etter jobbing, på lørdager, f.eks.
Eller noen få ganger, så var jeg på samme t-banen som henne, mot Lambertseter og, hvis jeg hadde seinvakt, og hu var på vei til jobb, fra universitetet i Oslo, hvor hu studerte juss.
Hu bodde vel på Haugerud, eller noe, tror jeg, så vi byttet mellom de samme t-banene, for det toget som gikk forbi Haugerud, det var 6 Ellingsrudåsen, hvor jeg gikk av på endeholdeplassen da, som var stasjonen etter Furuset, hvor jeg hadde pleid å ta t-banen fra, da jeg bodde et år hos familien til stebroren min, Axel Thomassen, skoleåret 1990/91, da jeg hadde et friår, fra NHI.
Så jeg følte meg ganske hjemme oppe på Ellingsrudåsen og Furuset-traktene da, selv om jeg ikke ble kjent med så mange der.
Men, det var nærme Lørenskog, hvor tremenningen min, Øystein Andersen bodde, så jeg hang en del sammen med han, og en kamerat av han, som het Glenn Hesler, med flere.
Så jeg følte meg vel så hjemme, som var mulig for en fra Berger vel, i Oslo, vel.
Jeg kjente jo som sagt også Magne Winnem, som var butikksjef, på to Rimier, på Lambertseter.
Og jeg hadde også bodd et år, på Abildsø, det første året jeg bodde i Oslo, som er like ved Lambertseter.
Så jeg kjente meg ganske hjemme, i Oslo der da, selv om jeg ikke flytta til Oslo, før jeg var 19 år, så var det nesten som hjemme en stund.
For da Glenn og søstra mi flytta fra Ungbo, og Magne Winnem, slutta i Rimi, og flytta til Spikkestad.
Da ble det litt kjedeligere å bo i Oslo da.
Men sånn er det vel, det er vel sånn som skjer.
Men jeg følte meg ihvertfall ganske hjemme der, noen år, på slutten av 90-tallet, etter militæret da, sånn på den tida jeg jobba på Rimi Nylænde, som butikkmedarbeider og assistent, fra 1993 til 1996.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
Man kan se t-banene stasjonen på Lambertseter.
Det er Karlsrud, Lambertseter og Munkelia.
Og alle disse tre stedene hadde sin egen Rimi da.
(Men på Bergkrystallen, så hadde de to Prix-butikker).
Men på Lambertseter, ved t-bane stasjonen, så var det en Fakta-butikk, som ble ICA Supermarked.
Så Rimi Nylænde, hvor jeg jobba som butikkmedarbeider og assistent, fra 1993 til 1996, og så som butikksjef, fra 1998 til år 2000, (etter å ha jobbet to år som assistent, på Rimi Bjørndal, i to år, i mellomtiden).
Rimi Nylænde, den lå ned Lambertseterveien, mot Abildsø, så man måtte gå, i fem minutter, fra Lambertseter t-bane, for å komme til den butikken.
Mens Rimi Munkelia, den lå like ved t-banestasjonen der, og Rimi Karlsrud lå også ganske nærme Karlsrud t-banestasjon.
Så sånn var det.
Man kan også se at Helsfyr t-banestasjon, der jeg gikk 2. året, på NHI, den lå også nærme Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde på Ungbo, så det passa meg bra, sånn sett, at NHI flytta fra Frysja, vel Kjelsås og til Helsfyr, siden jeg da fikk kortere skolevei, 2. året jeg gikk der.
Første året, det gikk jeg to år før, (for jeg hadde et hvileår), og det var mens jeg bodde på Abildsø og mens NHI lå på Frysja, ved Kjelsås, så da hadde jeg veldig lang skolevei.
Jeg kunne nesten like gjerne ha bodd i Drammen, eller på Berger, ihvertfall hvis jeg hadde hatt bil.
Det var omtrent så ille.
Men det var fordi at faren min hadde sagt det, at Abildsø, var like i nærheten av der NHI lå.
Men det var det altså ikke.
Faren min hadde blanda med NKI, sa han seinere, som lå på Helsfyr da.
Så det var upraktisk for meg, som da også bodde på en hybelleilighet, hvor kona i huset, ikke tålte matlukt.
Så jeg var konstant sulten, det året jeg bodde på Abildsø.
Så når jeg gikk av bussen fra Abilsø, ved Oslo S., og Oslo City der.
Da ble det nesten uimotståelig for meg, å gå på burgerrestauranten Wendy vel, på Oslo City.
Da pleide jeg å kjøpe en burger med grovt hamburgerbrød, til frokost.
Så pengene mine fløy veldig fort, for jeg pleide å spise pizza, som 'vomfyll', da jeg bodde på Bergeråsen, så da ble jeg ikke så sulten der.
Men jeg fikk ikke lov å lage pizza, (eller annen middagsmat), på Abildsø, av de som leide ut der.
Så jeg måtte jo bruke mye penger på mat, så studielånet holdt ikke lengre enn til påskeferien, så jeg måtte gå på Ryen sosialkontor, og få penger derfra, i to-tre måneder, på slutten av det første året mitt i Oslo.
Men så tok jeg meg et friår, og fikk jobb på OBS Triaden, i Lørenskog, som var nærme Furuset og Ellingsrud, hvor jeg bodde fra 1990 til 1996, så da hadde jeg råd til å fullføre NHI da.
Men, da jobba jeg såpass mye, så det var et par fag, som jeg ikke fikk tatt eksamen i.
Så jeg fikk ikke noe grad da, fra NHI, som var en data og økonomi-høyskole.
Så jeg har fortsatt 33 (av 40) vekttall, fra NHI, men ingen grad.
Men, jeg har jo også studert to år, på HiO, bachelor informasjonsbehandling.
Så jeg burde klarer å få disse to karakterutskriftene, til å tilsammen bli en grad.
Det burde holde til enten en toårs-grad, eller kanskje en treårs-grad, på universitetsnivå.
Men, jeg klarer ikke å få hverken NITH, (som kjøpte opp NHI), eller HiO ingeniørutdanningen, til å sende meg en sånn grad.
Men men, så det er noen som tuller med meg, vil jeg si, av overvåkingspoliti, eller lignende, antagelig.
Noe sånt.
Søstra mi bor forresten på Helsfyr, nå, hvis jeg har skjønt det riktig, men jeg er ikke sikker på nøyaktig hvor på Helsfyr hun bor, men jeg mener at jeg har sett det, i telefonkatalogen online, at hu flytta dit, fra en leilighet hun leide, ved Sofienbergparken, i Tromsøgata, for et par-tre år siden.
Noe sånt.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Bøllet med av politiet i Liverpool
Jeg skrev jo på bloggen igår, om at to folk fra Liverpool City Council, vekte meg igår, og spurte om jeg kunne komme ned og prate med dem:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/jeg-sov-ganske-lenge-idag-sa-ble-jeg.html
Dette var om søpla i Leather Lane, og jeg svarte så godt jeg kunne, om hvordan vi gjorde det med søpla, i bygningen hvor jeg bor da.
(Vi kaster det i søppelrommet til restauranten Lady of Mann der, siden de har mer eller mindre samme eiere, som eier bygget jeg bor i).
Men jeg fikk jo meg en overraskelse da.
For på callinga, så sa de to herremennene, at de var fra Liverpool City Council.
Også går jeg ned, også åpner jeg døra, også ser jeg at det står to politifolk der!
Men det var egentlig ikke politifolk da, det er bare sånn, at politiet, de er nok ikke så populære i Liverpool, så de tørr ikke å patruljere, hvis de ikke går fire og fire sammen, virker det som for meg, på de fire årene jeg har bodd her.
Så hvis noe skal gjøres, av politi, eller 'politi', til fots, så har Liverpool City Council, nesten sitt eget politi, virker det som.
Og de har skulderklaffer, hvor det står 'LCC', for Liverpool City Council da, (altså Liverpool kommune), med store bokstaver, på skuldrene, isteder for at det står politi da.
Men ellers så er de nesten helt like som politifolk, vil jeg si, ihvertfall hvis man er fra Norge.
Så da fikk jeg meg et lite sjokk gitt.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og grunnen til at jeg skriver om det her, et var jo fordi at jeg skulle forklare om hvorfor jeg fikk sjokk, da jeg så det, at politiet stod på døra til bygningen her, og tulla med meg på callinga, sånn som jeg trodde at det først var.
Det var fordi, at ifjor, så var jo Merseyside-politiet her, og tulla med meg, på stort sett samme måte.
De ringte på callinga, og ville ikke si hvem de var, når de ringte på.
Så jeg trodde det var 'bailiff', som de har i England, pengeoppkreveren.
For de ville ikke si hvem de var, på callinga, som sagt.
Og pengeinnkreveren, 'the bailiff', i England, han må du ikke slippe inn døra di, for da tar han alt han kan finne, og han har da rett til å bryte seg inn i leiligheten din, når han måtte ønske senere.
Så hva du enn gjør i England, ikke slipp inn the bailiff!
Men politiet, de har nok overvåket meg, en vanlig nordmann!!!
Så de må ha visst om det at jeg ventet besøk av the bailiff, og de hadde nok overvåket telefonlinja mi, og hørt at jeg hadde fått det rådet, fra en økonomirådgivingstjeneste, kalt CCCS, mener jeg det var.
At jeg ikke måtte slippe inn 'the bailiff', uansett om han stod og banka på døra mi, jeg burde ikke slippe han inn i leiligheten, fikk jeg råd om fra CCCS, på telefonen da.
Så skulle politiet lage et plott mot meg da, for å få meg i sjokk.
Så stod politiet på døra mi, i en halvtime, og banka på døra, og sa ikke hvem de var.
Og da trodde jo jeg selvfølgelig at det var the bailiff.
Men så ringte de meg på mobilen.
Og først da, etter en halv time, så sa de at de var fra politiet.
Og da åpnet jeg opp selvfølgelig.
Og hvorfor de kom på døra mi?
Noen hadde lest bloggen min, eller noe, sa de, og bedt de dra til adressen min.
Sikkert bare noe dårlig unnskyldning de har funnet på, for å få meg til å gå inn i sjokk.
Så Merseyside-politiet er en gjeng med bøller, som bare kødder meg rundt, og som ikke gir meg rettighetene mine.
Men prøver å få meg til å gå inn i sjokk, sånn at de kan bruke meg som en slags fjernstyrt robot, ved at de har sånn døgnovervåking på meg, som de gjør med enkelte kriminelle.
Og så gjøre mye greier, for å frike meg ut, og påvirke meg, såkalt 'mind control', som vel er et fag, som politiet og andre vel kan lære.
(Dette er nok noe New World Order-greier, og styrt fra sionistene.
At jeg er i 'the Slaughterhouse' (Dvs. New World Order-terminologi, hvor jeg blir utnyttet maks, av dette sionist-nettverket, på alle mulige måter, som de finner på i plott, hvor de kanskje sitter rundt et (rundt?) bord, hele kvelden, osv.)
Liverpool-folka, de er kanskje skeptiske til sionistene.
Det har jo vært opprør mot myndighetene, fra såkalte 'militants' i Liverpool, tidligere.
Så det er kanskje derfor det er sånn, at Liverpool-folk, de er skeptiske mot (sionist)-politiet, og politiet de må derfor gå fire og fire i Liverpool, når de patruljerer, ihvertfall noen ganger, har jeg sett dette.
Kanskje noe sånt).
'Mind control' og 'group stalking', gruppe-overvåking, leste jeg om på Xiandos information, for et par år siden, (selv om jeg ikke har noe med han Øivind Sæther aka. Xiando å gjøre, han sletta et par blogger jeg hadde, blant annet).
Sånn er det jeg tolker det som foregår, og har foregått, siden jeg rømte fra Norge til Liverpool, for fire år siden.
Og norske myndigheter de nekter å gi meg rettighetene mine, så jeg blir kødda maks med av både norske og britiske myndigheter, og ingen bryr seg, uansett om jeg publiserer om alt dette på blogg, og hundrevis av mennesker leser om det hver dag.
Så folks rettigheter, de er ikke verdt fem øre, når man blir herjet med av våre maktsyke myndigheter og politi.
Så sånn er nok dette.
PS 2.
Her kan man se det, at dette ikke er noe jeg finner på.
For jeg skrev om dette på bloggen, ifjor, når politet var her og bøllet med meg, for et snaut år siden.
Så sånn er det.
Her er en link, hvor jeg forklarer mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/09/politiet-p-dra-in-norwegian.html
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/jeg-sov-ganske-lenge-idag-sa-ble-jeg.html
Dette var om søpla i Leather Lane, og jeg svarte så godt jeg kunne, om hvordan vi gjorde det med søpla, i bygningen hvor jeg bor da.
(Vi kaster det i søppelrommet til restauranten Lady of Mann der, siden de har mer eller mindre samme eiere, som eier bygget jeg bor i).
Men jeg fikk jo meg en overraskelse da.
For på callinga, så sa de to herremennene, at de var fra Liverpool City Council.
Også går jeg ned, også åpner jeg døra, også ser jeg at det står to politifolk der!
Men det var egentlig ikke politifolk da, det er bare sånn, at politiet, de er nok ikke så populære i Liverpool, så de tørr ikke å patruljere, hvis de ikke går fire og fire sammen, virker det som for meg, på de fire årene jeg har bodd her.
Så hvis noe skal gjøres, av politi, eller 'politi', til fots, så har Liverpool City Council, nesten sitt eget politi, virker det som.
Og de har skulderklaffer, hvor det står 'LCC', for Liverpool City Council da, (altså Liverpool kommune), med store bokstaver, på skuldrene, isteder for at det står politi da.
Men ellers så er de nesten helt like som politifolk, vil jeg si, ihvertfall hvis man er fra Norge.
Så da fikk jeg meg et lite sjokk gitt.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og grunnen til at jeg skriver om det her, et var jo fordi at jeg skulle forklare om hvorfor jeg fikk sjokk, da jeg så det, at politiet stod på døra til bygningen her, og tulla med meg på callinga, sånn som jeg trodde at det først var.
Det var fordi, at ifjor, så var jo Merseyside-politiet her, og tulla med meg, på stort sett samme måte.
De ringte på callinga, og ville ikke si hvem de var, når de ringte på.
Så jeg trodde det var 'bailiff', som de har i England, pengeoppkreveren.
For de ville ikke si hvem de var, på callinga, som sagt.
Og pengeinnkreveren, 'the bailiff', i England, han må du ikke slippe inn døra di, for da tar han alt han kan finne, og han har da rett til å bryte seg inn i leiligheten din, når han måtte ønske senere.
Så hva du enn gjør i England, ikke slipp inn the bailiff!
Men politiet, de har nok overvåket meg, en vanlig nordmann!!!
Så de må ha visst om det at jeg ventet besøk av the bailiff, og de hadde nok overvåket telefonlinja mi, og hørt at jeg hadde fått det rådet, fra en økonomirådgivingstjeneste, kalt CCCS, mener jeg det var.
At jeg ikke måtte slippe inn 'the bailiff', uansett om han stod og banka på døra mi, jeg burde ikke slippe han inn i leiligheten, fikk jeg råd om fra CCCS, på telefonen da.
Så skulle politiet lage et plott mot meg da, for å få meg i sjokk.
Så stod politiet på døra mi, i en halvtime, og banka på døra, og sa ikke hvem de var.
Og da trodde jo jeg selvfølgelig at det var the bailiff.
Men så ringte de meg på mobilen.
Og først da, etter en halv time, så sa de at de var fra politiet.
Og da åpnet jeg opp selvfølgelig.
Og hvorfor de kom på døra mi?
Noen hadde lest bloggen min, eller noe, sa de, og bedt de dra til adressen min.
Sikkert bare noe dårlig unnskyldning de har funnet på, for å få meg til å gå inn i sjokk.
Så Merseyside-politiet er en gjeng med bøller, som bare kødder meg rundt, og som ikke gir meg rettighetene mine.
Men prøver å få meg til å gå inn i sjokk, sånn at de kan bruke meg som en slags fjernstyrt robot, ved at de har sånn døgnovervåking på meg, som de gjør med enkelte kriminelle.
Og så gjøre mye greier, for å frike meg ut, og påvirke meg, såkalt 'mind control', som vel er et fag, som politiet og andre vel kan lære.
(Dette er nok noe New World Order-greier, og styrt fra sionistene.
At jeg er i 'the Slaughterhouse' (Dvs. New World Order-terminologi, hvor jeg blir utnyttet maks, av dette sionist-nettverket, på alle mulige måter, som de finner på i plott, hvor de kanskje sitter rundt et (rundt?) bord, hele kvelden, osv.)
Liverpool-folka, de er kanskje skeptiske til sionistene.
Det har jo vært opprør mot myndighetene, fra såkalte 'militants' i Liverpool, tidligere.
Så det er kanskje derfor det er sånn, at Liverpool-folk, de er skeptiske mot (sionist)-politiet, og politiet de må derfor gå fire og fire i Liverpool, når de patruljerer, ihvertfall noen ganger, har jeg sett dette.
Kanskje noe sånt).
'Mind control' og 'group stalking', gruppe-overvåking, leste jeg om på Xiandos information, for et par år siden, (selv om jeg ikke har noe med han Øivind Sæther aka. Xiando å gjøre, han sletta et par blogger jeg hadde, blant annet).
Sånn er det jeg tolker det som foregår, og har foregått, siden jeg rømte fra Norge til Liverpool, for fire år siden.
Og norske myndigheter de nekter å gi meg rettighetene mine, så jeg blir kødda maks med av både norske og britiske myndigheter, og ingen bryr seg, uansett om jeg publiserer om alt dette på blogg, og hundrevis av mennesker leser om det hver dag.
Så folks rettigheter, de er ikke verdt fem øre, når man blir herjet med av våre maktsyke myndigheter og politi.
Så sånn er nok dette.
PS 2.
Her kan man se det, at dette ikke er noe jeg finner på.
For jeg skrev om dette på bloggen, ifjor, når politet var her og bøllet med meg, for et snaut år siden.
Så sånn er det.
Her er en link, hvor jeg forklarer mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/09/politiet-p-dra-in-norwegian.html